Eggstokkreft

Symptomer ved eggstokkreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Ukarakteristiske mageplager

Ukarakteristiske mageplager, som for eksempel kvalme og magesmerter, opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Trykk, full mage og voksende mageområde

Trykk, full mage og voksende mageområde kan du føle på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten.

Endret avførings- eller vannlatingsmønster

Endret avførings- eller vannlatingsmønster kan du få hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen. Dette kan gi plager som blant annet diaré, forstoppelse eller hyppig vannlating.

Redusert allmenntilstand

Redusert allmenntilstand som slapphet og trøtthet, lite appetitt og vekttap eller vektøkning er også vanlige symptomer hos pasienter med eggstokkreft.

Blødning fra skjeden

Blødning fra skjeden kan forekomme, men er ikke noe vanlig symptom.

Akutte smerter

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster, (blæreformet hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsekret) dreier seg rundt eller det kan oppstå en blødning.  

Kreft i eggstokkens overflatelag oppdages ofte sent i forløpet fordi symptomene er diffuse og ukarakteristiske, og sykdommen er dermed vanskelig å oppdage.
Det er viktig å huske på at selv om en nettopp har vært hos lege for å ta celleprøve fra livmorhalsen, så blir ikke eggstokkene vanligvis sjekket i forbindelse med det.
70 % av kvinnene har spredning ved diagnosetidspunktet. Grad av spredning har betydning for hvilken behandling som kan tilbys og også for pasientens prognose.   

Undersøkelse og diagnose

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen.

Blodprøver

Blodprøver – CA125 og HE4 (tumormarkører for eggstokkreft) og CEA (tumormarkør for tarmkreft). Ved eggstokksvulst hos yngre kvinner kan det være aktuelt å ta andre blodprøver i tillegg. CEA tas for å utelukke tarmkreft. Symptomer på tarmkreft og eggstokkreft er veldig like.

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet gir informasjon om sykdommens utbredelse. 

Vevsprøve eller celleprøve

Vevsprøve eller celleprøve av svulstvev ved utbredt sykdom. 

Tapping av væskeansamling

Tapping av væskeansamling (acites) i bukhulen eller væske i lungesekken kan eventuelt gjøres, for undersøkelse av cellene og stadieinndeling.  

Koloskopi

Koloskopi tas eventuelt for å utelukke mage-tarm kreft ved høy CEA. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøve.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen. 

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for eggstokkreft

Pakkeforløp for eggstokkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling av eggstokkreft

​Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. ​

De vanligste behandlingsformene er kirurgi​, cellegift, strålebehandling og immunterapi.

Kirurgi

Kirurgi er den vanligste behandlingsformen ved eggstokkreft. Formålet er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadiebestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser. Hos noen kan det også være aktuelt å fjerne lymfeknuter også.

Ved utbredt sykdom fjernes, hvis mulig, alt svulstvev som kan opereres bort. I noen tilfeller vil det bety at man må fjerne en del av tarmen, en del av bukhinnen, milten, deler av magesekk eller deler av lever. Det vil derfor i enkelte tilfeller bli nødvendig å legge ut tarmen (stomi).

Hos noen pasienter vil man først operere og så gi cellegift, hos andre vil man starte med cellegift og så operere. I tilfeller der en stor operasjon ansees som for risikabelt eller svulsten sitter for vanskelig til for å kunne fjernes, vil man bare motta cellegift.

Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk.

Cellegift

De fleste kvinner med eggstokkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon. Man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. 

Noen pasienter vil i tillegg til cellegift få behandling med en medisin som hemmer dannelsen av nye blodkar til svulsten (Bevacizumab, Avastin®).

Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt.

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft, som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller ved andre plagsomme symptomer.

Målrettet behandling

Eggstokkreft er en av de kreftsykdommene hvor forskning viser gode resultater for noen av de andre nye, målrettede medisinene (PARP-hemmere). PARP er et protein som spiller en rolle i reparasjon av skader på arvestoffet (DNA)i cellene. Når PARP blokkeres må kreftcellen ta i bruk andre mekanismer for å reparere skadene, men det er ikke mulig når pasienten har en BRCA mutasjon eller andre liknende mutasjoner. Da dør cellene når man blokkerer PARP. Medisinen tas som tabletter. Dette kan være med å forbedre overlevelsen etter behandling for eggstokkreft.

Beslutningsforum vedtok i mai 2020 å innføre to legemidler mot eggstokk-kreft. Begge legemidlene er så kalte PARP-hemmere.

Niraparib (Zejula) innføres til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall av BRCA-negativ, platinasensitiv, høygradig serøs kreft i eggstokkepitel eller eggleder eller primær bukhinnekreft, med fullstendig eller delvis respons på platinabasert kjemoterapi. Behandlingen kan tas i bruk fra 1. juli 2020.

Olaparib (Lynparza) tas i bruk som monoterapi til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall av platinasensitiv høygradig serøs eggstokkreft (BRCA-negativ). Legemiddelet kan tas i bruk fra 25. mai 2020.

Bevacizumab, også kalt Avastin®, er et antistoff som gis blant annet ved kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne. Behandlingen gjentas hver 2. eller 3. uke. Hvem som kan få og hvor mange kurer som gis, vurderes individuelt av legen. Bevacizumab gis som oftest i kombinasjon med cellegift.

Bevacizumab gis direkte inni blodet (intravenøst), og du vil derfor få innlagt en kanyle i en blodåre på armen. Det brukes en dråpetellemaskin (infusomat) som sørger for at riktig mengde væske skal gå inn på riktig tid.Behandlingen tar 60–70 minutter.  

Behandling ved tilbakefall

Dersom sykdommen dukker opp igjen senere vil den oftest behandles med cellegift. Det vil også vurderes om det er mulig å operere, men det er kun et fåtall pasienter som vil ha nytte av dette. Dette vurderes av legene som behandler deg. Også etter en operasjon vil man igjen gi cellegift.

Hos pasienter uten forandring i BRCA-genene, men som har god effekt av behandling med cellegift (karboplatin®) vil få tilbud om vedlikeholdsbehandling med en PARP-hemmer etter cellegiftbehandling for tilbakefall. Behandlingen skal forsinke at kreften kommer tilbake.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader 

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått.

En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

De vanligste senskadene

Trøtthet og utmattelse (fatigue)

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne og arbeidsliv, familie og seksualliv. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatique er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker.

Tidlig overgangsalder/seksualitet

Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører, og kroppen kommer i overgangsalderen.

Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake.

Man skal huske at selv om seksuallysten kan bli mindre, kan man likevel ha behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren sin. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi.

Nerveskade (polyneuropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling.

Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.

Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du bør snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer. 

Lymfødem

Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, eller ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem (kreftforeningen.no) kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Forebygging og risiko

​Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel.
• Tidlig menstruasjon og/eller sen overgangsalder gir økt risiko. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning.
• Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen) er utenfor livmoren, som for eksempel i eggstokkene og egglederne. Dette kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft.
• Høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave, kan det se ut til. Sammenhengen synes å være sterkest hos kvinner før overgangsalderen.
• Strålebehandling for tidligere kreft. Kvinner som tidligere har hatt brystkreft har høyere risiko.

​Arv

Mellom 5 og 15 prosent av alle tilfeller skyldes arv. Det er feil på genene i BRCA1 og BRCA2, de samme genene som gir økt risiko for brystkreft. Kvinner med en mor eller søster med eggstokkreft har tre ganger høyere risiko enn andre kvinner. Snakk med legen din om genetisk veiledning dersom du er bekymret.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 525 kvinner eggstokkreft (kreft med utgangspunkt
i eggstokk, eggleder eller bukhinne) i Norge.

Eggstokkreft er en sykdom som i hovedsak rammer kvinner over 50 år, men yngre kvinner kan også få sykdommen. I 2023 var det 22 kvinner under 40 år som fikk eggstokkreft.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 50,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (der det bare er svulst i eggstokken), er det 99,5 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Hvis sykdommen oppdages i stadium IV, der sykdommen har spredd seg til et annet organ, er det 37,1 prosent som lever etter 5 år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret