Endometriose

Hva er endometriose?

Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. I de aller fleste tilfellene er dette i bekkenet, nederst i bukhulen. Endometriose er da typisk

• rundt eggstokkene og egglederne  
• på utsiden av livmoren 
• på toppen av skjeden 
• på bukhinnen over blære og bekkenveggene

Endometriose kan også oppstå på tarm, urinveier, dypt i skjedeveggen, mellomgulvet (diafragma) og rundt nerver i bekkenet.  

Du kan også ha endometriose i muskler og bindevev i bukveggen. Dette er sjeldent, og skjer som regel hvis du har hatt en operasjon, som for eksempel keisersnitt, hvor endometriose-celler spres fra buken til arrene. I meget sjeldne tilfeller kan man ha endometriose utenfor bukhulen, for eksempel i en lunge. 

Sykdommen kan gi symptomer så lenge du fortsatt har mensen. De aller fleste blir mye bedre etter overgangsalderen. 

Endometriose påvirkes av hormoner. Endometriosevevet stimuleres og vokser av østrogen. Selve endometriosevevet skiller ut en rekke faktorer som skaper en betennelsesaktig tilstand som kalles inflammasjon. Ganske forenklet kan vi si at kroppen reagerer med at det vokser nerver, blodkar og arrvev inn i vevet. Slik oppstår det smertefulle endometrioseknuter.     

Endometriose kan variere fra overfladiske, knapt synlige forandringer til omfattende sykdom med dype alvorlige endringer som skader organer og påvirker hvordan de fungerer.

3 hovedtyper endometriose

Overfladisk endometriose (Peritoneal endometriose)

Hvis endometriosen sitter i bukhinnen (peritoneum) din kalles det overfladisk eller peritoneal endometriose. Endometriosevevet kan være mange steder samtidig, men holder seg til selve bukhinnen. Forandringene vokser altså ikke inn i underliggende organer. Sammenvoksninger i bukhinnen kan oppstå. 

Dyp endometriose 

Dersom endometriose strekker seg under det øverste laget av bukhinnen kalles det dyp endometriose.  

Betegnelsen dyp endometriose inkluderer også endometriose i tarm, blære og båndene (ligamentene) som støtter livmoren. Det kalles også for dyp infiltrerende endometriose (DIE).  

Hos noen kan organer vokse sammen, når de har dyp endometriose. 

Endometriose i eggstokkene 

Endometriose-cyster på eggstokkene kalles endometriomer eller sjokoladecyster. De inneholder gammelt blod som blir tykt, brunt og likner på flytende sjokolade. Endometriose i eggstokkene kalles også som cystisk endometriose og OMA (ovarian endometrioma). 

Dette er en egen type cyste, som er forskjellig fra andre typer cyster som ofte finnes på eggstokkene.  

Av de som har endometriose-cyster på begge eggstokkene, finner legen i tillegg dyp endometriose i tarm hos opp mot 30 %. Både endometriose-cystene i seg selv og en eventuell operasjon på eggstokkene kan påvirke muligheten din til å bli gravid.

Hvor mange har endometriose?

Den faktiske forekomsten av endometriose er ukjent, men rammer cirka 10 % av kvinner i fruktbar alder.   

Endometriose regnes kun som en sykdom hvis det gir deg symptomer. Hvis du får påvist endometriose som et tilfeldig funn ved en annen undersøkelse behøver det derfor ikke å ha store konsekvenser for deg, om du ikke har plager.

Symptomer på endometriose

De vanligste symptomene på endometriose er sykliske smerter i nedre del av magen og ryggen. Noen oppdager ikke at de har endometriose, før de opplever at de har vanskeligheter med å bli gravide.

Mange symptomer kommer av en betennelse

Noen med endometriose plages av en generell følelse av utmattelse (fatigue). En vedvarende inflammasjon (betennelsesreaksjon) kan være årsaken til disse mer generelle symptomene.

Ufrivillig barnløshet

Ufrivillig barnløshet er oftere en utfordring hos pasienter med endometriose. De fleste kvinner med endometriose kan få barn, men det er en god del flere som trenger medisinsk hjelp for å få det til. Dersom du har kjent endometriose og ikke har blitt gravid etter ett års aktivt forsøk bør dere vurdere å få en vurdering med tanke på hva som kan hjelpe. Dette kan være assistert befruktning, operasjon eller begge deler. 

Plagene kan påvirke livskvaliteten din 

Du behøver ikke ha alle symptomene på endometriose og mange lever uten vesentlige plager. Hvor mye endometriosevev du har, sier ikke nødvendigvis noe om hvor mye plaget du er av endometriose.  Noen kan ha mye endometriose og lite plager, mens andre kan ha mye plager og relativt lite endometriose.  

Disse plagene kan ha stor innvirkning på flere deler av livet ditt. Blant annet mental helse, sosiale interaksjoner, intime relasjoner og prestasjoner på skole eller jobb.

Årsaker til endometriose

Det er ikke helt sikkert hvorfor noen får endometriose, men det finnes flere teorier. 

Den klassiske teorien er at vev overføres til bukhulen via menstruasjonen, ut gjennom egglederne. Tradisjonelt tenkte man at endometrieceller fra livmoren festet seg i bukhulen. Dette forklarer imidlertid ikke all endometriose.  

En rekke genetiske, immunologiske, hormonelle, anatomiske og miljømessige faktorer er involvert for at du skal utvikle sykdommen. Østrogen stimulerer vekst av endometriose og spiller derfor en helt sentral rolle i utvikling av sykdommen. Behandling med medisiner handler derfor i stor grad om å motvirke østrogenets effekt på vevet.

Utredning og diagnose av endometriose

Dersom du har symptomer på endometriose kan man anta at det er årsaken til plagene. Det anbefales å prøve behandling med smertestillende og å stoppe din menstruasjon. Dersom dette ikke er tilstrekkelig eller ønskelig, bør du få en henvisning fra fastlegen din til gynekolog. Der vil legen undersøke deg og gjøre en innvendig vaginal ultralyd. I noen tilfeller kan en MR-undersøkelse være nødvendig.  

Både ultralyd og MR er svært gode metoder for å diagnostisere dyp endometriose og endometriomer. Teknikken er foreløpig ikke nøyaktig nok til å utelukke overfladisk endometriose. Ultralydsapparatene blir imidlertid stadig bedre og legene flinkere til å tolke dem. Ultralyd er derfor i ferd med å ta over for å stille diagnosen.  

Ved mye plager og usikre funn bør legen vurdere en kikkehullsoperasjon (laparoskopi) for å bekrefte eller avkrefte sykdommen.  

Det er utviklet tester, for eksempel av spytt, som mener de kan påvise endometriose. Man leter da etter bio-markører (mikro-RNA) som finnes hos pasienter med endometriose. Disse er foreløpig dyre og usikre og brukes ikke rutinemessig. Forhåpentligvis kan dette bli en mulighet i fremtiden.

Behandling av endometriose

Endometriose regnes som en kronisk sykdom. Derfor skal behandlingen lindre symptomene dine, snarere enn å helbrede sykdommen. Hensikten er å bedre livskvaliteten din og eventuelt bedre fertiliteten din hvis du er ufrivillig barnløs. I sjeldne og alvorlige tilfeller er behandling nødvendig for å beskytte organenes funksjon. Eksempler på dette er avklemt urinleder eller tett tarm. 

Du kan lese mer om behandling av endometriose på sykehusenes egne nettsider.

Behandling med medisiner

Smertestillende medisiner

Medisinsk behandling av endometriose betyr i første omgang at du tar smertestillende medisin med betennelsesdempende effekt (NSAIDs).

Behandling med hormoner

Hvis du ikke prøver å bli gravid anbefales det at du kontrollerer produksjonen av hormoner i kroppen din ved å "hoppe over” mensen. Grunnen til det er at du da kan få mindre smerter gjennom syklusen din og bedre kontroll på symptomene dine. Her bruker du p-piller, mini-piller, spiral eller p-stav. Vanlig p-piller gir best sannynlighet for å unngå småblødninger. Det er viktig å være litt tålmodig ettersom det kan ta flere måneder å oppnå blødningsfrihet. Når du unngår menstruasjon, unngår du samtidig vekst av endometriosen.  

Hvis det ikke fungerer, finnes det egne medisiner som setter kroppen din i en kunstig overgangsalder. Dette er medisiner som stopper hormonproduksjonen din helt. Denne behandlingen må vurderes av en spesialist, og kun når du har prøvd mye annet uten effekt.  

Responsen på hormonbehandling varierer, og bivirkninger noen opplever, kan begrense behandlingsalternativene dine. Behandlingen blir i stor grad tilpasset deg og kan innebære prøving og feiling. Fordi behandlingen er såpass tilpasset deg, bør du være forsiktig med å legge for stor vekt på hva som har fungert for andre.

Operasjon mot endometriose

Hvis du ikke får god nok effekt av medisiner, kan en operasjon være nødvendig. En operasjon kan lette symptomene dine, særlig hvis du har alvorlig endometriose. 

Operasjonen forgår i full narkose (du sover). Man undersøker bukhulen din med et lite kamera (laparoskopi) og fjerner så endometriose og eventuelle sammenvoksinger i buken.  

Hvis du har en mildere grad av endometriose, er det mer usikkert om en operasjon vil hjelpe symptomene dine. Her mangler det god forskning på langtidsresultater. Dessverre opplever ganske mange at plagene kommer tilbake. 

Behandlingen er ofte en kombinasjon av medisiner, operasjon og eventuell annen støttebehandling.  Det bør ikke være et valg mellom det ene eller det andre. Hvis du bruker hormonelle preparater etter operasjonen kan du redusere risikoen for at endometriosen kommer raskt tilbake. 

Helhetlig behandling

Langvarige plager krever ofte en kombinasjon av ulike behandlingsformer og samarbeid mellom spesialister. Dette kan inkludere behandling av bekkenbunn, seksualfunksjon og sosial fungering, samt faktorer som tankemønstre, angst, depresjon og livsstil. Psykososiale faktorer spiller ofte en viktig rolle i behandlingsresultatet. 

Siden endometriose oppleves ulikt fra person til person, tilpasses behandlingen dine behov og symptomer. Det som fungerer for én, passer kanskje ikke for en annen. 

Prognose ved endometriose

Det er vanskelig å si sikkert hvordan din endometriose vil arte seg gjennom livet ditt. 1 av 3 kan oppleve at de blir bedre, helt av seg selv. 

Hvis endometriosen ikke behandles, kan du oppleve at plagene dine øker frem til du kommer i overgangsalderen. Etter overgangsalderen (når du ikke har mensen lenger), blir endometrioseplagene vanligvis bedre. 

Endometriose kan komme tilbake etter behandling. Derfor anbefales alle med endometriose behandling med medisiner frem til overgangsalderen. Legen prøver å unngå gjentatte operasjoner fordi det øker faren for komplikasjoner og en ny operasjon ikke nødvendigvis bedrer smertene. 

Hvis det er gjort nye funn eller livssituasjonen din har endret seg kan en ny operasjon være riktig.