Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Nukleærmedisinsk undersøkelse

Nukleærmedisinske undersøkelser brukes som hjelp for å sette en diagnose og til å utrede sykdom. En nukleærmedisinsk undersøkelse kalles scintigrafi, og er en type bildediagnostikk.

Kvinne er til nuklærmedisinsk undersøkelse
Foto: © Sykehuset Østfold / Esten Borgos

Hvordan gjennomføres en nukleærmedisinsk undersøkelse?

​Nukleærmedisinske undersøkelser utføres av en bioingeniør eller radiograf. Du får et sporstoff som inneholder litt radioaktivitet, vanligvis gjennom en sprøyte i en blodåre. Ved noen undersøkelser  gis stoffet som en oppløsning eller i en kapsel som du  skal svelge.

Det radioaktive stoffet deltar i fysiologiske prosesser i kroppen, og hjelper  til å kunne ta bilder av hvordan ulike fysiologiske prosesser fungerer. Det er   for eksempel mulig å undersøke hjerte, nyrer, skjelett og hjerne.

Etter en viss tid blir det tatt bilder med et spesielt kamera for å se fordelingen av det radioaktive stoffet i organet. Dette kalles et gammakamera. Gammakameraet registrerer radioaktiv stråling. Strålingen omdannes til elektroniske signaler som over tid danner et bilde.

Når du blir undersøkt, ligger du på en benk tilknyttet et gammakamera. Undersøkelsen tar ofte lang tid, gjerne 30-45 minutter.

Det er mulig å ta enkeltbilder av bestemte områder, helkroppsbilder eller kameraet kan gå rundt kroppen din. Dette kalles en tomografi eller SPECT. Det er også mulig å bruke CT samtidig, for å få mer informasjon om hvor det radioaktive stoffet blir tatt opp. Ventetiden fra stoffet blir gitt til bildene tas, kan vare fra noen sekunder til flere timer, avhengig av hvilket organ som undersøkes.

Forberedelser til undersøkelsen

​Flere av de nukleærmedisinske undersøkelsene krever ingen forberedelser. I forkant av noen nukleærmedisinske undersøkelser må du faste, eller slutte med medisiner som har innvirkning på undersøkelsen. Dette avhenger av hvilket organ som skal undersøkes.

Du får innkallingsbrev fra sykehuset med detaljer om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen. Hvis du allerede er innlagt på sykehus, får du informasjon av personellet på avdelingen. Ikke ta med deg gravide eller små barn som følge til en nukleærmedisinsk undersøkelse.

Forholdsregler etter en nukleærmedisinsk undersøkelse

​Etter de fleste undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten være forsvunnet fra kroppen i løpet av første døgn. Du bør drikke rikelig og tisse ofte de første timene etter undersøkelsene.

Strålebelastningen for omgivelsene vil være helt ubetydelig, men for noen undersøkelser anbefales det at du ikke har nær kontakt med små barn eller gravide over lengre tid samme dag som undersøkelsen.

Majoriteten av undersøkelsene innebærer små doser til pasienten, og vil ikke medføre større strålebelastning enn en vanlig røntgenundersøkelse. De radioaktive sporstoffene gir i hovedsak ingen bivirkninger.