Nukleærmedisinsk undersøkelse

Nukleærmedisinske undersøkelser brukes som hjelp for å sette en diagnose og til å utrede sykdom. En nukleærmedisinsk undersøkelse kalles scintigrafi, og er en type bildediagnostikk.

Kvinne er til nuklærmedisinsk undersøkelse
Foto: © Sykehuset Østfold / Esten Borgos

​Nukleærmedisinske undersøkelser er en bildeundersøkelse med radioaktivt stoff som utføres av en bioingeniør eller radiograf. Du får tilført radioaktive stoffer før bildetaking. Vanligvis injiseres eller sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser får du en kapsel som du skal svelge.

Før en nukleærmedisinsk undersøkelse

​Forberedelsene avhenger av hvilket organ du skal undersøke, men som regel er det ingen spesielle forberedelser. Ved noen få nukleærmedisinske undersøkelser må du faste eller slutte med medisiner som har innvirkning på undersøkelsen.

Hvilke forberedelser som gjelder deg vil du få detaljer om i innkallingsbrevet. Hvis det ikke står noe spesielt, så er det ingen forberedelser. Er du inneliggende på sykehuset, får du informasjon av sykepleier ved avdelingen du ligger på.

Før undersøkelsen bør du fjerne smykker og annet metall som for eksempel en beltespenne eller mynter i lommer.

Informasjon til gravide og ammende

Scintigrafi på gravide blir utført bare unntaksvis etter nøye vurdering av lege. Ved de fleste scintigrafier må amming stoppe noen timer. Ved noen tilfeller er det mulig å pumpe ut melken, fryse den ned og bruke den senere, da radioaktiviteten blir borte etter noen timer. Ved noen undersøkelser må amming avsluttes helt. Ta kontakt med avdelingen hvis du er gravid/ammer for å avklare dette på forhånd.

Under en nukleærmedisinsk undersøkelse

​Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøyter vi det radioaktive stoffet direkte inn i blodet ditt. Stoffene konsentreres i de organene i kroppen vi ønsker å undersøke (for eksempel i nyrer, skjelett,
hjertet osv). Opptaket av stoffet i det aktuelle organet kan ta litt tid, noe som betyr at det vil være nødvendig med noe ventetid mellom innsprøytingen og billedtaking. Hvor lang tid avhenger av hvilket organ du skal undersøke.

Under bildetakingen ligger du på en benk tilknyttet et gammakamera som registrerer den radioaktive strålingen fra stoffet du har fått injisert. Vi kan ta enkeltbilder av bestemte områder, helkroppsbilder eller kameraet kan gå rundt kroppen (tomografi/ SPECT). Disse bildene tar vi når den radioaktive forbindelsen er stabilt fordelt (en tid etter injeksjon) i det organet vi undersøker.

Gjør det vondt?

Bortsett fra et stikk i armen i forbindelse med innsprøyting av det radioaktive stoffet, er undersøkelsen som regel ikke forbundet med smerte eller plager utover det å måtte ligge stille under billedtakingen.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Scintigrafi tar alt fra noen minutter til 1-1,5 time avhengig av hvilket organ som skal undersøkes. Noen ganger er det behov for ekstrabilder. Ved noen undersøkelser skjer innsprøyting av radioaktivt stoff den ene dagen og bildetaking først 1‐7 dager etterpå. Det vil stå i innkallingsbrevet ditt hvor lang tid du totalt må påregne til undersøkelsen.

Etter en nukleærmedisinsk undersøkelse

​Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller tilbake på avdelingen hvis du er innlagt på sykehuset.

Når får jeg resultatet?

Undersøkelsen krever bearbeidelse og granskning av lege. Resultatet foreligger noen ganger samme dag, men som regel innen få dager (avhengig av undersøkelse og hastegrad). Vi sender skriftlig svar til henvisende lege. Inneliggende pasienter kan vanligvis få svar samme eller neste dag via lege på avdelingen.

Forholdsregler etter undersøkelsen

Ved de fleste undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten være forsvunnet fra kroppen i løpet av første døgn. Du bør drikke rikelig og tisse ofte de første timene etter du har fått injisert et radioaktivt stoff.

Strålebelastningen for nukleærmedisinske undersøkelser til omgivelsene er som oftest ubetydelig.