Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Eggstokkreft - symptomer og behandling

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

​​I 2015 fikk 375 kvinner eggstokkreft. Det er dermed den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen, men også unge kvinner og barn kan rammes.

Symptomer på eggstokkreft

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Symptomene er

  • ukarakteristiske mageplager
  • trykk, oppfylthet og voksende mage (bukomfang)
  • endret avføringsmønster eller vannlatingsmøster
  • redusert allmenntilstand
  • blødning fra skjeden
  • kortpustethet
  • akutte smerter

Ukarakteristiske mageplager som for eksempel kvalme og magesmerter opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Du kan føle trykk, oppfylthet og økt mageområde på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten. 

Du kan få endret avføringsmønster eller vannlatningsmønster hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen.  Og kan gi plager som blant annet diare, forstoppelse eller hyppig vannlatning.

Redusert allmenntilstand som slapphet/trøtthet, appetittløshet og vektap/vektøkning er også vanlige symptomer hos dem som har eggstokkreft.

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster dreier seg rundt. Cyster er blæreformete hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsekret.

Symptomene som er nevnt her kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Årsaker og forebygging

Det er vanskelig å peke på direkte årsaker til eggstokkreft. Et samspill mellom ulike faktorer gjør at kreften utvikles. 

Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel.

Tidlig menstruasjon og/eller sen overgangsalder gir økt risiko for denne kreftformen. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning. 

Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen) er utenfor livmoren, som for eksempel i eggstokkene og egglederne. Dette kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft.

Det kan se ut til at høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave. Sammenhengen synes og være sterkest hos kvinner før overgangsalderen.

Det er også vist at p-piller og lang ammeperiode har beskyttende effekt for eggstokkreft.

​Arv og g​​​​​enetikk

10 - 15 prosent av tilfellene av eggstokkreft har arv som årsak. I de fleste av disse tilfellene er det mulig å påvise en feil (mutasjon) i arvematerialet i et av to gener som kalles BRCA1 og BRCA2.

Kvinner som har mutasjon i disse genene, ha​r økt risiko for eggstokkreft, brystkreft og kreft i egglederne. Det finnes også andre mutasjoner som kan gi økt risiko.​​

Undersøkelse og diagnose ved eggstokkreft

Ved mistanke om kreft i eggstokkene er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie.​

De vanligste undersøkelsene er

  • Gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen.
  • Blodprøver: CA125 og HE4 (tumormarkører for eggstokkreft) og CEA (tumormarkør for tarmkreft). Ved eggstokksvulst hos yngre kvinner kan det også være aktuelt å ta andre blodprøver i tillegg. 
  • CT-undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet: Dette gir informasjon om sykdommens utbredelse. 
  • Vevsprøve eller celleprøve av svulstvev  ved utbredt sykdom. 

Eventuelt tapping av væskeansamling i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinndeling. For å utelukke mage-tarm kreft ved høy CEA, gjøres eventuelt en kolosko​pi (en bøyelig slange med kikkert føres inn i tarmen).Ved denne undersøkelsen kan det også tas for eksempel vevsprøve.​

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for eggstokkreft

Pakkeforløp for eggstokkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for eggstokkreft (PDF, helsedirektoratet.no)

Behandling av eggstokkreft

​Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. ​

De vanligste behandlingsformene er kirurgi​ og cellegift. Strålebehandling brukes sjeldent i behandling av eggstokkreft.

Kirurgi 

Den vanligste behandlingsformen ved denne kreftformen er kirurgi. Formålet er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadiebestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. 

Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser. Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk.

Cellegift

De fleste kvinner med eggstokkreft må igjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon, man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt.  ​

Strålebehandling

Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft, som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller ved andre plagsomme symptomer. ​

Etter behandling

Fordi det er en viss risiko for at sykdommen kan komme tilbake, skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er blant annet å påvise tilbakefall, symptomlindring samt å kartlegge og behandle seneffekter/bivirkninger etter behandling.​

Det anbefales kontroller hver tredje til sjette måned i to år. Deretter hver sjette måned i totalt fem år. Kontrollene skal tilpasses den enkelte avhengig av type kreft, risiko for tilbakefall, alder og allmenntilstand.

Seneffekter

Etter kreftsykdom og behandling kan du oppleve seneffekter som fører til at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan du hadde det før du ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling du har fått.

En ny situasjon, og at du kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg», kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

Trøtthet og utmattelse (fatigue)

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne og arbeidsliv​, familie og seksualliv. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker.

Tidlig overgangsalder/seksualitet

Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører, og kroppen kommer i overgangsalderen.

Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake.

Du skal huske at selv om seksuallysten kan bli mindre​, kan du likevel ha behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren sin. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi.

Alle mennesker har en seksualitet. Selv om du ikke har noen partner har du antagelig tanker og spørsmål omkring temaet som du kan ta opp med sykehuspersonalet.

Nerveskade (polyneuropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling.

Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.​

Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du bør snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer. 

Lymfødem

Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) ​i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, eller ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Rehabilitering

​Rehabiliter​ing er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.