Hva er vanedannende medisiner?
Vanedannende medisiner brukes mot søvnproblemer, angst og sterke smerter. Grunnen til at medisinene kalles ”vanedannende” er at kroppen venner seg til dem, som gjør at medisinene mister sin effekt. I tillegg kan du bli avhengig av medisinen. Derfor er det anbefalt å begrense bruken av slike medisiner til en kort periode.
Eksempler på vanedannende medisiner:
- Benzodiazepiner/ benzodiazepinlignende medisiner - medisiner mot søvnproblemer og angst
- Opioider - sterke smertestillende medisiner
Medisiner mot søvnproblemer og angst
Før du begynner å bruke benzodiazepiner og benzodiazepinlignende medisiner mot angst og søvnproblemer, bør du vurdere andre behandlingsmetoder. Dette er spesielt viktig hvis tilstanden din forventes å vare lenge. Eksempler på andre behandlingsmetoder:
- Motiverende samtale for å bedre vaner
- Kognitiv adferdsterapi
- Fysikalsk behandling
- Medisin som ikke er vanedannende
Søvnproblemer går i mange tilfeller over av seg selv uten bruk av medisiner. Likevel kan søvngivende medisiner som benzodiazepiner og benzodiazepinlignende medisiner være til god hjelp i en kort periode (2-4 uker) ved alvorlige søvnvansker.
Bruker du slike medisiner lenge kan derimot søvnproblemene eller angsttilstanden bli verre. Du kan også venne deg til å bruke medisinene, og etter hvert bli avhengig av dem. Det kan gjøre det vanskelig å slutte å bruke medisinene.
Bivirkninger
Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende medisiner kan gi deg bivirkninger som
- døsighet
- dårligere konsentrasjon
- dårligere hukommelse
- problemer med balansen
Bilkjøring, narkotika og legemidler
Noen legemidler kan være utrygge å ta når du skal kjøre. Les mer om hvilke medisiner du bør unngå hvis du skal kjøre, og hvilke doser som er tillatt når du er bak rattet.
Sterke smertestillende medisiner
Opioider er sterke smertestillende medisiner som inneholder morfin eller morfinlignende stoffer. Disse gir smertelindring, men kan også gi bivirkninger, toleranseutvikling, tilvenning og avhengighet.
Opioider brukes
- i korte perioder etter skader og operasjoner og ved andre akutte sterke smerter
- over lengre tid ved uhelbredelige sykdommer som kreft
- i sjeldne tilfeller ved langvarige smerter som skyldes andre sykdommer enn kreft
Riktig bruk
Dosen må tilpasses hver enkelt pasient. Ofte er lege nødt til å øke dosen gradvis for å finne den laveste dosen som gir tilstrekkelig smertelindring.
Mange pasienter får en fast dose med en langtidsvirkende tablett, en såkalt depottablett. I tillegg kan en korttidsvirkende tablett brukes ved behov. Depottabletter frigir virkestoffet litt etter litt. Slike tabletter skal svelges hele og må ikke deles eller knuses.
Bivirkninger
De vanligste bivirkningene av opioider er
- forstoppelse
- døsighet
- kvalme og oppkast
- forvirring og hallusinasjoner
Opioidavhengighet
Opioider er svært avhengighetsdannende og kan føre til misbruk. Noen opplever sterke abstinenser når de trapper ned og trenger hjelp for å klare dette.
Toleranseutvikling, tilvenning og avhengighet
Bruk av vanedannende medisiner over lang tid kan føre til toleranseutvikling, abstinenssymptomer og avhengighet.
Toleranse innebærer at regelmessig bruk av vanedannende medisiner over fire uker gjør at kroppen venner seg til virkningen og du får gradvis mindre effekt av legemidlet.
Abstinenssymptomer kan oppstå når du minsker dosen eller slutter brått med medisinen etter du har brukt dem i over fire uker. Angst, søvnvansker, muskelkramper og skjelvinger er vanlige abstinenssymptomer.
Vanedannende medisiner kan også gi avhengighet. De vil si at du føler at de er nødvendige for å unngå angst, søvnproblemer eller smerter.
Det kan være vanskelig å slutte med vanedannende medisiner selv om du i det lange løp vil ha det bedre uten.
De fleste som har brukt legemidlene lenge vil få mindre plager uten dem, selv om det å slutte med slike medisiner kan gi ubehag.
Nedtrapping av medisinene
Har du brukt benzodiazepiner og benzodiazepinlignende medisiner eller sterke smertestillende medisiner i mer enn fire uker? Da bør du trappe ned dosen i samråd med legen din. Dette kan være aktuelt når medisinen ikke gir ønsket effekt, hvis du får plagsomme bivirkninger, eller ikke trenger medisinen lenger. Ved mer kortvarig bruk kan du trappe ned dosen i løpet av noen få dager.
Det er viktig å lage en nedtrappingsplan og holde seg til denne.
Forslag til nedtrapping
- Bruk en uke på å finne ut hvor stor dose du bruker i gjennomsnitt. Skriv ned nøyaktig dose hver dag, og regn ut gjennomsnittet.
- Hvis du bruker flere vanedannende medisinerlegemidler, skriver du ett legemiddel på hver linje under overskriften «Legemiddel og styrke».
- Under «Total dose» skriver du summen av antall mg for hver dag.
Du kan be legen din om tabletter med styrker som gjør det mulig å trappe gradvis ned, eventuelt et annet legemiddel med lignende virkning.
Vi anbefaler at du trapper ned med omtrent 10 prosent av den opprinnelige dosen hver uke. Du kan forlenge et nedtrappingstrinn, men du bør unngå å gå tilbake til tidligere doser. Du skal altså unngå å trappe opp igjen når du først har klart å gå ned et trinn.
Ikke alle får ubehagelige symptomer under nedtrapping. Hvis du likevel får det, vil det bli gradvis bedre og til slutt gå over. Abstinensplagene kan vare en god stund etter at du har tatt den siste tabletten, men vanligvis ikke mer enn seks uker.
Prescriptions
Prescriptions appear in a list, along with information about dispensed medicines and other pharmacy products.