Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Søvnløshet – insomni

Insomni, eller søvnløshet, er den vanligste søvnforstyrrelsen. Søvnvanskene varierer fra person til person. Noen sliter mest med innsovningen, andre med urolig nattesøvn og mange oppvåkninger. Den vanligste behandlingsformen har vært sovemedisiner, men ny kunnskap viser at behandling uten medisiner har bedre effekt på lang sikt.

Insomni er det vanligste søvnproblemet.
Foto: Johnér Bildbyrå AB
Undersøkelser fra mange forskjellige land viser at rundt hver tredje voksne person har søvnproblemer av og til, og at mellom 10 og 15 prosent lider av insomni, eller søvnløshet. For å få diagnosen insomni må søvnproblemene gå ut over daglig fungering og ha vart i minst tre måneder. Problemer med insomni øker med økende alder, særlig fra midten av 40-årsalderen.

Årsaker til insomni

Det kan være ulike årsaker til at man utvikler søvnvansker, og ofte skiller man mellom utløsende og opprettholdende faktorer. Utløsende faktorer kan være sykdom, kriser, depresjon, angst, stress eller bivirkninger av medikamenter. Akutte søvnvansker er som regel forårsaket av en konkret hendelse, for eksempel en krise. Da vil som regel søvnvanskene opphøre etter at krisen er bearbeidet. Ved insomni er det ikke alltid en klar årsak, og for noen vil søvnvanskene vare i flere år.

Det er ikke alltid man vet hvorfor man har utviklet søvnvansker. Generelt vil det være viktigere å lære om hva man kan gjøre for å mestre utfordringene og det som opprettholder søvnvanskene, framfor å lete etter årsaken til dem.

Symptomer ved insomni

Insomni kjennetegnes av dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn, tidlig morgenoppvåkning eller at man opplever at søvnen er av dårlig kvalitet. Noen opplever alle disse søvnplagene, mens andre sliter kun med et av symptomene, for eksempel innsovningsvansker.

På dagtid er man gjerne trøtt, har problemer med å konsentrere seg, opplever at humøret svinger og liknende. Man fungerer rett og slett dårligere. Det er vanlig at personer med insomni har noen gode netter innimellom, men minst tre dårlige netter per uke er nødvendig for å få diagnosen.

Hvordan stilles diagnosen insomni?

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene som er beskrevet over, det vil si  det er basert på selvrapporterte subjektive plager. Det kan enten være problemer med

  • innsovningen 
  • mange oppvåkninger om natten
  • for tidlig oppvåkning om morgenen 
  • dårlig søvnkvalitet

eller en kombinasjon av disse symptomene.

Det er et krav for å få diagnosen insomni at søvnvanskene gir nedsatt funksjon på dagtid, enten i form av

  • økt søvnighet/tretthet
  • humørsvingninger
  • redusert yte- eller konsentrasjonsevne
  • svekket kognitiv eller sosial fungering 
  • økt ulykkesrisiko
  • fysisk ubehag 
  • økt bekymring omkring søvnen

Les mer om normal søvn i artikkelen om ”søvnregistrering og søvnstadier” (helse-bergen.no).

Behandling av insomni

De fleste pasienter med insomni blir i dag behandlet med sovemedisiner, til tross for at behandling uten medisiner anbefales som førstevalg.

Sovemedisiner kan være nyttige ved kortvarige søvnplager, men langvarig bruk bør unngås. En viktig grunn til det er at effekten av sovemedisinene vanligvis taper seg raskt. Etter noen ukers bruk er effekten på søvn ofte dårlig, og det er fare for å bli avhengig av tablettene. Les mer om bruk av sovemedisiner i artikkelen ”Søvnproblemer – medikamentell behandling” (helse-bergen.no).

Ved langvarige søvnproblemer anbefales ikke-medikamentell søvnbehandling, som ofte kalles ”kognitiv atferdsterapi for insomni”. Behandlingsformen er beskrevet i mer detalj i artikkelen ”Behandling av langvarige søvnproblemer uten medisiner” (helse-bergen.no). Over 80 % av de med insomni som følger et slikt strukturert behandlingsopplegg, forventes å få forbedret søvn. Denne effekten ser også ut til å vedvare etter endt behandling.

Prognosen ved insomni

Insomni er ofte en lidelse som varer livet ut, men symptomene varierer gjerne over tid. Mange pasienter blir mye bedre av riktig behandling. Det er likevel uvanlig at de med alvorlig og kronisk insomni blir ”normalsovere” etter behandling.

Insomni har en rekke negative konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet. Insomni kan gi økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, og da spesielt depresjoner. Forskning viser også økt risiko for sykefravær og uføretrygd ved insomni. Det er derfor viktig at de som strever med søvnen får hjelp til disse problemene.

Tekst skrevet av Bjørn Bjorvatn, Professor dr.med., Universitetet i Bergen, og leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer