Nytt koronavirus (coronavirus) covid-19 – fakta og råd

Dette vet vi om utbruddet av nytt koronavirus (coronavirus) covid-19. Om viruset, forebygging av smitte, symptomer på sykdom, inkubasjonstid, behandling og forebyggende tiltak.

Et hittil ukjent koronavirus (covid-19) har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.

Det nye viruset kalles covid-19 og kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall.

Flertallet av de smittede personene har tilknytning til millionbyen Wuhan sentralt i Kina. Sykdommen smitter mellom mennesker og det er sett smitte til helsepersonell og andre nærkontakter. Det rapporteres stadig flere tilfeller fra andre kinesiske byer og andre land, inkludert i Europa. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse».

Hvordan forebygge smitte?

Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person. God hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med covid-19.

For å hindre smitte bør personer som er syke unngå å hoste eller nyse direkte på andre, og man bør, når det er mulig, holde minst 1 meters avstand til personer med luftveissymptomer. Man bør også tilstrebe å hoste eller nyse i et papirtørkle som kastes etterpå, eller i albuekroken.

God håndhygiene, både hos syke og friske, er viktig for å hindre smitteoverføring. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig. Dersom hendene er synlig skitne eller våte har hånddesinfeksjon redusert effekt, og hendene bør rengjøres med såpe og vann.

Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.

Hvordan smitter luftveisinfeksjoner?

Luftveisinfeksjoner smitter ved at virus eller bakterier overføres fra luftveiene hos en syk eller smittet person til en annen person. Munnen og slimhinnene i øyne og nese er vanlige inngangsporter.

Når en syk eller smittet person snakker, men spesielt hoster eller nyser, slynges dråper med smittestoff ut i luften. Personer som står i nærheten vil kunne puste inn luft med smittestoffer i, eller få smittestoff på ansikt eller hender og deretter videre til munn, nese eller øyne. Denne formen for smitte kalles dråpesmitte. Dråpene vil, om de ikke treffer noen eller noe, oftest falle ned på bakken innen en meter fra den som hoster eller nyser. Ved noen luftveisinfeksjoner har smittestoffet egenskaper som gjør at det inntar en så liten størrelse at det holder seg svevende i luften og fraktes over lengre avstander. Dette kalles luftsmitte, og gjør smittestoffet mer smittsomt.

Kontaktsmitte er også en vanlig smittevei ved luftveisinfeksjoner. Da overføres smittestoffet ved fysisk kontakt mellom den syke og andre personer, eller indirekte ved at smittestoffene overføres til inventar og utstyr, eksempelvis ved hosting og nysing, og at andre deretter tar på gjenstandene og får smittestoffene på hendene som føres til munn og slimhinner.

Smittemåte

Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:

  • Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
  • Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
  • Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.

God hostehygiene er viktig for å forebygge dråpesmitte

Vi kan med enkle tiltak redusere risikoen for dråpesmitte. Dersom man er syk med luftveisinfeksjon er det viktig at man forsøker å holde seg på avstand fra andre. Man bør også hoste og nyse inn i tørkepapir eller papirlommetørkle og kaste papiret rett i en søppelpose etter bruk. Man bør videre alltid utføre håndhygiene (håndvask eller hånddesinfeksjon) før man berører gjenstander andre tar på. Har man ikke papir tilgjengelig er det et godt alternativ å hoste eller nyse i albuekroken. Disse tiltakene begrenser både smittespredningen i luften og til gjenstander i omgivelsen.

Vi hoster og nyser i tide og utide og ofte uanmeldt, oftest har man verken tørkepapir eller håndvask i nærheten. Ettersom man kan ha smittestoffer i luftveiene uten å være syk er det viktig å unngå å hoste på andre også når man føler seg frisk. Det er en god vane å ikke hoste ut i luften når noen står i nærheten. Dersom du er i nærheten av andre er det et godt alternativ å hoste eller nyse inn i albuekroken. Dersom du hoster direkte inn i hendene vil du lett kunne overføre smittestoffer til hendene og videre direkte til andre eller indirekte via gjenstander. Man bør derfor alltid utføre håndhygiene dersom man hoster eller nyser direkte inn i hendene.

God håndhygiene er viktig for å forebygge kontaktsmitte

Håndhygiene er et effektivt tiltak for å forebygge sykdom. Personer som er syke bør utføre håndhygiene når det er risiko for at de har fått smittestoff på hendene (for eksempel etter å ha pusset nesen), før de berører gjenstander i omgivelsene. Håndvask med såpe og lunkent vann anbefales, men hånddesinfeksjon er et godt alternativ som også kan gjennomføres ved sykesengen. Det er også viktig at familiemedlemmer og andre som er i kontakt med den syke er ekstra påpasselig med håndhygiene etter kontakt med den syke eller med gjenstander som kan inneholde smittestoffer, som for eksempel snytepapir.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

Det anbefales ikke munnbind for friske personer. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med koronavirus covid-19. Feilbruk forekommer ofte og personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.

Risikogrupper

De fleste som blir smittet vil trolig få luftveissymptomer som vil gå over av seg selv, mens noen vil få alvorligere sykdom med blant annet lungebetennelse.

Med den kunnskapen vi har så langt, ser det ut til at eldre personer (det vil si over 65 år) og personer med underliggende kronisk sykdom, har høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19-infeksjon. Vi har per i dag ikke kjennskap til andre risikogrupper. Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, er så langt lav.

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset, er de samme som for andre infeksjonssykdommer, som god håndhygiene og unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.

Graviditet og risiko for infeksjon

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som f.eks. influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder for koronavirus covid-19.

Koronavirus er en gruppe av virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som SARS og MERS. Av tidligere kjente koronavirus ligner covid-19 mest på SARS, som forårsaket et utbrudd i 2003. SARS ga imidlertid mer alvorlig sykdom enn covid-19. Under utbruddet av SARS i 2003 mistenkte man at noen gravide fikk alvorligere sykdom, og at infeksjon tidlig i graviditeten kunne gi spontanabort, men det ble ikke vist at infeksjon med SARS førte til fosterskader.

Inkubasjonstid, symptomer og sykdom

Det foreligger ikke sikker informasjon om inkubasjonstid (det vil si tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer), men den regnes foreløpig å være mellom 2 og 14 dager.

Symptomer og sykdom

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Feber har vært rapportert som et vanlig symptom på infeksjon. Sår hals er rapportert hos personer med mild sykdom. En del har blitt diagnostisert med lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Informasjon om risikofaktorer hos de syke er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.

Det finnes ingen spesifikk behandling mot sykdommen.

Når bør man søke legehjelp?

Personer som utvikler tegn på luftveisinfeksjon i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst fra områder med pågående spredning, eller etter nærkontakt med en person som har testet positivt for viruset, bør kontakte lege. Tegn på luftveisinfeksjon kan være hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker. Man bør informere legen om hvor og når man har vært på reise. Det anbefales telefonkontakt med legen før man kommer til undersøkelse. Undersøkelse av friske personer som returnerer fra utbruddsområder er generelt ikke anbefalt.

Fakta om koronavirus: Områder med vedvarende spredning av covid-19

Reisetiltak og karantene

Ved vurdering av smitteverntiltak, balanseres tiltakenes forventede nytte opp mot kostnader, gjennomførbarhet, etiske betraktninger, folks holdninger og Smittevernloven. Slik situasjonen er nå så vurderes ikke karantene av alle som har vært i utbruddsområder som hensiktsmessig. Tiltaket er et betydelig inngrep i folks frihet, og ved tidligere epidemier har det vist seg at innreisekarantene ikke virker særlig godt.

Folkehelseinstituttet anbefaler imidlertid en form for karantene for de med høy risiko for å ha blitt smittet. Dette gjelder personer som har hatt nærkontakt med noen som har fått påvist infeksjon med koronavirus covid-19. Friske personer som har høy risiko for å være smittet med koronavirus vil anbefales hjemmekarantene. De det gjelder vil bli fulgt opp av helsetjenesten for å se om de utvikler symptomer i 14 dager etter siste kontakt med pasienten som har fått påvist viruset. Disse blir anbefalt å redusere unødvendig reise og sosial kontakt, inkludert unngå å gå på jobb, skole og butikker.

Friske personer som har vært i utbruddsområder uten å ha vært i nærkontakt med syke, får informasjon om at de skal følge med på tegn til luftveisinfeksjon i 14 dager etter at de reiste ut fra området, men trenger ikke å være i karantene. Blir de syke, bes de kontakte helsevesenet per telefon.

Det er fortsatt mye ukjent om sykdommen, men man regner med at sykdommen i liten grad smitter før man får symptomer. Folkehelseinstituttets råd er i tråd med andre nordiske land, Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smittevernbyrået (ECDC) sine anbefalinger.

Personer som har vært i områder med vedvarende spredning

Friske personer som de siste 14 dagene har oppholdt seg i et område med vedvarende spredning bør følge med på tegn til luftveisinfeksjon (feber, hoste og andre luftveissymptomer) i 14 dager etter oppholdet og ta kontakt med helsetjenesten (per telefon) ved symptomer. Dersom de ikke har vært i nærkontakt med personer som er bekreftet syk med koronavirus covid-19 og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan de omgås andre som normalt. God hånd- og hostehygiene er et generelt smittevernråd. Friske personer som de siste 14 dagene har hatt kontakt med en person som er bekreftet syk med viruset bør ta kontakt med helsetjenesten og vil følges opp.

Tiltak på flyplasser og andre innreisepunkter

Kina har iverksatt screening av reisende som flyr fra Kina (såkalt «exit-screening»). Det inkluderer helsesjekk, spørsmål om mulig eksponering for smitte og utdeling av informasjon. Personer som har symptomer på sykdommen eller oppgir å ha hatt kontakt med syke skal ikke gå om bord i flyet, men følges opp lokalt. Dette tiltaket, dersom det gjennomføres effektivt, anses som et viktig tiltak for å hindre spredning.

Det er ingen direkteruter fra Wuhan og Hubei-provinsen til Norge. Screening, for eksempel temperaturmåling, ved ankomst med fly til Norge er trolig lite effektivt (blant annet fordi smittede kan være i inkubasjonsfasen) og anbefales ikke. På flyplasser og andre steder med mange reisende er det satt opp informasjon til reisende som har vært i utbruddsområder, om hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte ved symptomer på luftveisinfeksjon.

Import av varer og mottak av pakker fra Kina

Per i dag er det ikke noe som tilsier at det er risiko knyttet til kjøp av varer og mottak av pakker fra Kina, så lenge det ikke er snakk om kjøp av levende eller døde dyr. Dette gjelder også pakker som har vært innom Kina på vei til Norge.