Samlivsbrudd og skilsmisse

For de fleste er et samlivsbrudd et vendepunkt, på godt og vondt. Samlivsbruddet kan føre til både følelsesmessige og praktiske utfordringer. For noen kan det være en belastning som har konsekvenser for helsa og hvordan man fungerer i hverdagen.

Par som vil skilles
Foto: Aleksandr Davydov / Mostphotos

Samlivsbrudd kan føre til ulike tapsopplevelser, bekymring for barna, bosted, økonomi, tap av nettverk og (sviger-) familie. ​​​​​​​​​​​Eiendeler må fordeles, noen må flytte, økonomien blir dårligere og samværsordninger med barna skal avklares. 

Dette kan føre til store konflikter der partene har vanskelig for å snakke sammen. Konfliktene kan også føre til brudd i relasjoner til med felles venner og familiemedlemmer. De fleste opplever at det sosiale nettverket deres blir redusert etter et samlivsbrudd.

Hvordan man får det etter et samlivsbrudd, kommer også an på hvordan samlivet fungerte. Noen studier viser at de som har vært i særlig konfliktfylte og dårlig fungerende forhold, kan få det bedre etter et brudd. 

I tillegg er det slik at konsekvensene av samlivsbrudd vil endre seg med tiden. Noen opplever at belastningen er størst de første månedene etter bruddet, mens andre kan oppleve samlivsbruddet som belastende i flere år etter bruddet.

Ta vare på helsa di

Når belastningene blir store er det viktig å ta vare på både fysisk og psykisk helse. 

  • Vær fysisk aktiv – fysisk aktivitet har mange positive effekter, og god fysisk helse henger sammen med god psykisk helse.
  • Forsøk å opprettholde vanlig døgnrytme.
  • Sørg for å spise og sove riktig. 
  • Vær oppmerksom på fristelsen til å bruke rusmidler for å takle situasjonen.
  • Oppretthold nettverket ditt gjennom jobb og fritidsaktiviteter og unngå å isolere deg.

Det er mange følelser som settes i sving når samlivet rakner. Kanskje føler du skam, skyld eller sinne? Ikke steng følelsene inne eller tro at det går over av seg selv. Snakk med noen du stoler på; det kan være venner og søsken, eller profesjonelle samtalepartnere. En god samtalepartner vil kunne hjelpe deg å grine og/eller rase ut, sortere tanker og være konstruktiv.

Hvis sorgen varer lenge etter bruddet bør du søke hjelp, slik at du raskere kan få det bedre og begynne å se fremover.

Hvis dere har barn

​Hvis dere har barn, ikke glem rollen din som forelder. Det er viktig å kunne ivareta barnas beste og forberede barna på endringene før dere flytter fra hverandre. Tilpass informasjonen til barnas alder og utvikling.

Gi barna oppmerksomhet og la dem få lov til å ha de følelsene de har. De trenger tilgjengelige voksne å snakke med hvis de har behov for det.

Gjør det dere kan for å få til best mulig samarbeid om barna etter skilsmissen. Husk at et lavest mulig konfliktnivå mellom deg og partneren er viktig for barna, og deres mulighet til å håndtere bruddet på best mulig måte. Husk at barn får med seg mer enn dere tror. Svar på barnas spørsmål så godt dere klarer.

Unngå å dra barna inn i konflikten, og ikke bruk barna som samtalepartner der du burde snakket med en venn eller en profesjonell.

Konsekvenser av samlivsbrudd for barna

Når foreldre skiller lag, fører det til både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. De fleste barn takler dette godt med god hjelp av foreldre og nettverk. En rekke studier viser likevel at samlivsbrudd utgjør en risikofaktor for barn.

Barn av skilte foreldre har mer følelsesmessige vansker, mer atferdsproblemer, mer sosiale vansker, flere helseproblemer og dårligere akademiske prestasjoner en periode etter samlivsbruddet.

Det er mulig å forebygge problemer hos barna dersom foreldrene klarer å unngå et høyt konfliktnivå. Det kan for eksempel et være bedre for barna å slippe å bo i et konfliktfylt hjem, dersom konfliktnivået mellom foreldrene går ned etter bruddet.

Her får du hjelp

  • Nærmeste familievernkontor
  • Psykisk helsetjeneste i kommunen. Mange kommuner tilbyr samtale med psykolog eller annen behandler og kurs f.eks. i belastningsmestring. Sjekk nettsidene til din kommune.
  • Fastlegen kan hjelpe deg og eventuelt henvise videre til for eksempel psykolog.

Det finnes flere hjelpetelefoner som er åpne hele døgnet, se nedenfor:

  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS er alltid åpen: 22 40 00 40

Aktuelle nettsider