Pakkeforløp for psykiske lidelser hos barn og unge 12-18 år

Har du vonde følelser og tanker som er veldig plagsomme og som ikke forsvinner, kan det hende du trenger hjelp for å bli bedre. Da er det godt å vite at du kan få hjelp - av en hel heiagjeng, faktisk.

​Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inni deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Henvisning

Hvis legen din eller andre hjelpere mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be sykehuset om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi:

  • du føler deg deprimert
  • du kjenner på angst
  • du har tanker om å ikke ville leve lenger
  • du tenker på å skade andre eller deg selv
  • du opplever å ha et vanskelig forhold til mat
  • du ruser deg
  • du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
  • du sliter med søvnen
  • du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når de som jobber ved sykehuset mottar henvisningen, vil de vurdere om sykehuset er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på sykehuset. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesøster eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Hvis du skal få hjelp fra sykehuset, vil det stå i brevet hvem du skal møte til samtale, og hvor og når det skal skje. I tillegg får du vite hvem som kan svare på spørsmål og gi deg informasjon om hva som skal skje framover. Personen som svarer på spørsmål og følger deg opp kalles en forløpskoordinator.

Utredning

Det første de på sykehuset vil gjøre er å prøve å forstå hva du strever med og hva slags hjelp du trenger. Dette kalles utredning. Utredningen begynner alltid med samtaler for å:

  • bli kjent
  • gå gjennom henvisningen og bli enige om hva du trenger
  • få vite hvordan plagene dine har utviklet seg
  • få vite hva du og foreldrene dine tenker om hva som er problemet og årsaken til det
  • gi informasjon om utredningen
  • vurdere om det er fare for selvmord og/eller vold
  • spørre om søsken og hva de trenger
  • finne ut om kroppen din trenger å undersøkes for sykdommer
  • snakke om hvilken hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til flere samtaler med deg og foreldrene dine, kan det hende at de på sykehuset vil be deg om å svare på spørreskjemaer eller gjøre forskjellige oppgaver, for eksempel på pc. Det kan også hende at de vil snakke med en lærer eller andre voksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utredningen som sykehuset starter med kalles for basis utredning. En basis utredning skal gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på sykehuset. Og for mange vil denne utredningen være nok. Trenger de på sykehuset lenger tid, kan de bruke seks uker ekstra på en utvidet utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

Etter utredningen vil de på sykehuset tenke grundig gjennom hvordan de oppfatter det du strever med og bestemme seg for hva som bør gjøres. Hvis de finner ut at du har en psykisk lidelse, vil de sette en diagnose, det vil si et «navn» på de tegnene du viser på psykisk lidelse. Diagnosen hjelper dem å finne ut:

  • om du trenger behandling
  • om du trenger oppfølging fra andre enn sykehuset

De ansatte på sykehuset vil hele veien samarbeide med deg og lytte til hva du opplever som problemet og hva du mener er det viktigste målet for deg. De er din heiagjeng som vil at du skal få det best mulig.

Behandling

Behandling vil si at du og foreldrene dine jobber sammen med sykehuset for at du skal få det bedre. Behandlingen planlegger dere med utgangspunkt i hva akkurat du trenger. Hva som skal skje, når og hvorfor skrives ned i en behandlingsplan. Behandling kan for eksempel være:

  • samtaler med deg alene, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommer som har liknende opplevelser
  • at du gjør forskjellige oppgaver, som å trene på triks som kan hjelpe
  • at de voksne rundt deg får tips og råd om hvordan de kan hjelpe og støtte deg
  • medisiner

Å få behandling betyr ikke alltid at man kan ta vekk det som er vondt eller vanskelig. Noen ganger handler det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når følelsene eller tankene blir plagsomme.

Hvis du har flere hjelpere kan det være nyttig med samarbeidsmøter. Da kan alle samarbeide for at du skal få det best mulig. De på sykehuset inviterer bare til slike møter dersom det er bra for deg og dere selv vil det. Hvis du får hjelp fra flere kan det bety at du kan få en individuell plan. Det er en plan over hvem som skal gjøre hva.

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Før behandlingen avsluttes, skal de ansatte på sykehuset snakke med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Da kan de lære av det dere forteller og bli enda bedre på å gi god hjelp.

Dere vil også snakke om hva du og familien din kan gjøre fremover hvis ting blir vanskelig. Og trenger du videre hjelp og støtte etter at behandlingen på sykehuset er avsluttet, lager dere en plan for det.

Til slutt skriver sykehuset en melding som sendes til fastlegen. Denne meldingen kalles epikrise og forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som gjør hva. Når du er ferdig på sykehuset vil det være legen din, helsesøster eller andre som følger med på hvordan du har det.

Dine rettigheter

Er du 16 år er du helserettslig myndig. Det vil si at du må være enig i helsehjelpen du skal få. Du kan også velge hvor mye foreldrene dine (de som har ansvar for deg) skal involveres i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli hørt når du sier din mening. Er det spesielle grunner til at du ikke vil at foreldrene dine skal involveres eller informeres, bør dette respekteres. De kan likevel ha krav på informasjon, hvis det er nødvendig for at de skal kunne ta vare på deg. Dette gjelder også selv om du er over 16 år. I så fall vil de ansatte på sykehuset snakke med deg for å finne ut hva som er riktig, mulig og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldrene dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite hva som vil bli sagt og få mulighet til å bli med i planleggingen av hvordan det skal sies.