Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Om spesialist- og kommunehelsetjenesten

Brukere av spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og kommunenes sosialtjeneste kan kontakte ombudet for bistand.

Om spesialisthelsetjenesten

Brukere av spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og kommunenes sosialtjeneste kan kontakte ombudet for bistand.
Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus og institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk og ambulansetjeneste. Tjenesten er organisert gjennom regionale helseforetak.
Det er flere lover som regulerer sykehusdrift og de rettigheter man har som pasient, blant annet spesialisthelstetjenestelovens § 1-1 som har følgende formål:

  1. Fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funskjonshemming,

  2. Bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet.

  3. Bidra til et likeverdig tjenestetilbud.

  4. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

  5. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov.

  6. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Under finner du andre lover som regulerer sykehusdrift.

Spørsmål og svar om spesialisthelsetjenesten

​Kan jeg velge ved hvilket sykehus jeg vil ha behandling?

Du kan selv velge ved hvilket sykehus du vil ha behandling ved, men du kan ikke velge behandlingsnivå. Det vil si at retten til fritt sykehusvalg ikke innebærer en rett til å velge mer spesialisert behandling enn det du er henvist for. 
Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.

Hvordan får jeg vite hvilke sykehus jeg kan velge mellom?

Det er fastlegen din som henviser deg til det sykehuset du ønsker. Legen har plikt til å informere om hvilke sykehus som er aktuelle, og til å gi faglige råd om hvor de kan få best og/eller raskets behandling. Både for somatiske (kroppslige) sykdommer og psykiatri er det fritt sykehusvalg, og det frie valget gjelder også alle institusjoner og tiltak som er underlagt det enkelte sykehus.

Hvor lenge må jeg vente på hjelp når jeg har behov for behandling?

Etter at legen din har sendt en henvisning til sykehus, skal du får en vurdering i løpet av 30 dager, eventuelt før hvis det haster. Dersom du har rett til helsehjelp, skal du få en frist for behandling som sykehuset er forpliktet til å overholde. Hvis du ikke har rett til helsehjelp, må du vente lenger før du får hjelp, og du får ingen frist å forholde deg til. Det kan derfor ta lang tid før du får et tilbud.

Hva betyr det å være rettighetspasient?

Når du blir henvist til spesialisthelsetjenesten har du krav på å bli vurdert innen 30 dager. Sykehuset du er henvist til skal da vurdere om du trenger deres hjelp, og gi deg en individuell behandlingsfrist. Fristen settes ut fra hvor lenge sykehuset mener det er forsvarlig å vente før du må ha behandling.
Å være rettighetspasient betyr at du vil ha en frist du kan forholde deg til som sier når du senest skal ha behandling.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg ikke får helsehjelp innen fristen?

Du kan da kontakte Helfo  pasientformidling som vil hjelpe deg  815 33 533

Hvilken innflytelse kan jeg selv ha på den helsehjelpen som gis?

Det er viktig å vite at du har selv rett til å medvirke til hvilken helsehjelp du skal få. Du bestemmer selv om du skal få hjelp, men leger og annet helsepersonell har ansvar for å gi deg den informasjon du trenger for å velge. Helsepersonell har plikt til å sørge for at hjelpen er medisinsk forsvarlig, og du kan ikke forvente å få hjelp hvis den er medisinsk uforsvarlig. Les mer om hvilke rettigheter du har som pasient i Pasientrettighetsloven i lenken til høyre.

Hvor skal jeg henvende meg hvis jeg har fått skade av behandlingen?

Hvis du mener at du har fått skade av diagnostisering, behandlingen m.v. på sykehus eller i andre helsetjenester, kan du søke om erstatning. Det finnes et eget kontor, Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som behandler og avgjør slike søknader. Du kan få råd og veiledning hos NPE eller hos Pasient-og brukerombudskontorene. Private helsetjenester som ikke har avtale med det offentlige omfattes foreløpig ikke av denne ordningen. I slike tilfeller må du klage til vedkommende helsetjeneste som forholder seg til eget forsikringsselskap i erstatningssaker.

Hva gjør Fylkesmannen?

Fylkesmannen​ fører tilsyn med helsetjenestene. I psykiatrien finnes det også såkalte kontrollkommisjoner som skal føre tilsyn med psykiatrien og avgjøre klager på tvangsbehandling.

Jeg ønsker innsyn og kopi av min journal, kan jeg få det?

Du har rett til innsyn og kopi av din journal. Det er noen begrensninger på innsynet, men dette skal begrunnes av legen. Du  må rette en særskilt forespørsel om dette til sin lege. 

 

Om kommunehelsetjenesten

Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen.

Helsetjenestene deles tradisjonelt inn i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Men man hører også uttrykkene førstelinjetjenesten og andrelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten er helsetjenesten utenfor sykehusene - fastlegene, hjemmesykepleien, sykehjem, helsestasjoner, fysioterapeuter og jordmortjenester. Andrelinjetjenesten er sykehusene - de lokale helseforetakene som de heter i dag. Andrelinjetjenesten omfatter også privatpraktiserende spesialister og private helseinstitusjoner. Du vil også støte på uttrykket tredjelinjetjenesten som en beskrivelse på universitetssykehusene. Vanligvis kreves henvisning fra førstelinjetjenesten for å bli mottatt i andrelinjetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven erstatter i dag det som tidligere kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven.  Vi har nå en felles helse-og omsorgstjeneste med felles regelverk.

Helse- og omsorgstjenesteloven sier følgende:

  • Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

  • Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

  • Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.

  • Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.

  • Tjenester kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras

De aktuelle lovene du finner under, skal sikre at du som pasient får god og omsorgsfull behandling, og du kan stille krav til helsepersonellet.

Spørsmål og svar om kommunehelsetjenesten

​Kan jeg bare få hjelp av min fastlege dersom jeg har behov legehjelp?

Du har rett til å få helsetjenester i den kommunen du oppholder deg. Dette gjelder selv om du har fastlege et annet sted. Retten til helsehjelp i kommunen gjelder også asylsøkere som er medlemmer i folketrygden, men alle – uten unntak - har rett til øyeblikkelig hjelp.

Kan jeg skifte fastlege?

Alle som er bosatt i en norsk kommune har rett til å stå på liste hos en fastlege, og til å skifte fastlege to ganger pr. år. Vil du skifte fastlege, kan du logge deg inn på Min helse øverst på siden her eller  kontakte  HELFO pasientformidling  på telefon 815 33 533. Denne retten gjelder også for asylsøkere hvis de er medlem av folketrygden.

Hva med øyeblikkelig hjelp?

Dersom du ikke har fastlege eller fastlegen din ikke er tilgjengelig, kan du kontakte legevakten for øyeblikkelig hjelp.

Hva har kommunene ansvar for?

Alle kommuner i landet skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen. Det er altså ikke nødvendig at du har bosted i kommunen for at du har rett til å få helsehjelp der. Slike tjenester er bl.a.:

  • legetjeneste

  • legevakt

  • fysioterapitjeneste

  • helsestasjon

  • jordmortjeneste

  • sykehjem og boliger med heldøgns omsorg og pleie

Har jeg rettigheter i forhold til helsehjelp i kommunene?

Pasientrettighetene gjelder fullt ut for den helsehjelp kommunene gir. Du har blant annet rett til å medvirke og til å velge hvilken hjelp du skal ha, men du kan ikke kreve at du får helsetjenester som ikke er medisinskfaglig forsvarlig. Både i sykehus og i kommunene har du krav å bli behandlet omsorgsfullt og med respekt og verdighet. Blir du ikke det, er det brudd på helselovene. Dine rettigheter som pasient gjelder både i forhold til kommunale helsetjenester og helsetjenester i privat praksis, men privatpraktiserende må ha driftsavtale med kommunen for kommunal dekning av utgifter til helsehjelp.

Hva med kommunens ansvar for psykiatri?

Alle kommunene skal ha et boligtilbud til mennesker med psykiske lidelser som skrives ut fra psykiatrien, og som har behov for bolig. Kommunene skal også sørge for nødvendig bo oppfølging for dem som bor i ordinære boliger.

Videre finnes det aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser, og det finnes hjelpe- og støtteordninger slik at mennesker med psykiske lidelser kan delta i de ordinære sysselsettingstiltakene.

Hvem kan jeg klage til?

Dersom du ikke får den hjelp du mener du har behov for, eller du er misfornøyd med den hjelpen du har fått, er det beste å få en dialog med tjenesteyter for å prøve å komme til enighet. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg i  denne prosessen både med brev og arrangere et møte. Lykkes man ikke med dette kan du klage til den kommunen det gjelder. Du sender klagen til Rådmannen som har det overordnet ansvaret for helsetjenestene i kommunen. Pasient og brukerombudet  i ditt fylke kan hjelpe deg  med å sette opp en slik klage.

Hvis jeg ikke er enig i den vurderingen som min lege har utført av meg, kan jeg be om en ny vurdering av en annen lege?

Man har rett til det som kalles "second opinion" eller en fornyet vurdering som det betyr. Denne retten kan man benytte en gang for samme tilstand.

Folkehelseloven

Folkehelseloven trådte i kraft 01.01.2012, og fra samme tid ble lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet opphevet. Folkehelseloven ble behandlet i Stortinget som en del av samhandlingsreformen. Et av målene med reformen er å fremme helse og forebygge sykdom i større grad enn i dag. Folkehelseloven skal bidra til en sammfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Den nye loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet. Det er prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning.

Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har alle et ansvar i folkehelsearbeidet. De statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene får en tydeligere rolle i å bistå kommunene.