Testing, symptomer og sykdomsforløp

Foto: Helsedirektoratet/Eline Korsnes Sundal

Koronavirus smitter gjennom dråpesmitte, ved direkte kontakt og ved indirekte kontakt. Dråper kommer ut gjennom munn og nese når en person som er smittet hoster eller nyser, snakker eller synger. Den vanligste smittemåten er at du puster inn dråper med smitte som svever i lufta eller at du får virus på hendene og får det i deg hvis du tar deg i ansiktet. Ved direkte kontakt overfører en syk person viruset til en frisk person for eksempel via håndhilsing. Ved indirekte kontakt har en syk person virus på hendene og tar for eksempel på et dørhåndtak som en ny frisk person så tar på.

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig. I tillegg anbefales alle som er nærkontakter til personer med bekreftet covid-19 eller som kommer til Norge etter reise i såkalte røde land/områder de siste 10 dagene og testes. 

Helsepersonell med pasientnært arbeid som har reist i gule områder 
utenfor Norge, bør testes og ikke jobbe med pasienter før de har fått negativt prøvesvar. Barn i barnehage- og barneskolealder med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing.

Symptomer på koronavirus

Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.

  • Symptomer fra øvre luftveier: feber, sår hals og hoste
  • Noen får pustevansker og lungebetennelse

De som blir syke, får vanligvis først vondt i halsen, forkjølelse og lett hoste i tillegg til sykdomsfølelse og muskelsmerter. Noen får diare, men det er ikke vanlig. Nedsatt smaks- og luktesans kan også være et symptom.

Symptomene kan være milde hos mange, særlig hos barn. Hvis du er usikker, kontakt fastlegen.

Forskjellen mellom symptomene på koronavirus og pollenallergi

Mange nordmenn er plaget med pollenallergi i vårmånedene, og symptomene kan være ganske like symptomer på koronavirus, slik som tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne og hos noen astmatisk besvær.

Pollenallergi gir derimot ikke vondt i halsen, kroppsverk eller feber slik som koronavirus kan.

Les mer om pollenallergi og symptomer

Nærkontakt

Du blir regnet som nærkontakt dersom en person du har vært sammen med blir:

  • bekreftet syk med covid-19
  • OG
    dere var nærmere enn to meter i 15 minutter eller mer i perioden fra 48 timer før personen fikk symptomer på covid-19 og til personen er ute av isolasjon
  • ELLER
    du har vært i direkte fysisk kontakt (som håndhilsing eller klemming) eller i fysisk kontakt med sekreter som spytt, svette, snørr, slim og tårer fra den syke.

Smitte og inkubasjonstid

Smitteoverføringen skjer når man holder på å bli syk og helt i starten av sykdomsforløpet. Det er gode holdepunkter for at smittsomheten er relativ høy en til to dager før man får symptomer. Smittesporingen gjøres derfor fra 48 timer før sykdomsdebuten.

Inkubasjonstid

Det er svært få som blir syke senere enn 8–9 dager etter at de ble utsatt for smitte. Derfor er karantenetiden satt til 10 døgn.

De som har hatt covid-19 er fritatt fra karantene i seks måneder

Har du bekreftelse (laboratorietest) på at du har hatt covid-19 de siste seks månedene, skal du ikke i karantene på nytt. Dette gjelder også reisekarantene.

Det er overveiende sannsynlig at personer som har hatt covid-19, får en beskyttelse mot å få sykdommen på nytt, men det er usikkert hvor lenge denne beskyttelsen varer. Alle som får symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal likevel – som alle andre – holde seg hjemme til de er symptomfrie.

Avslutte isoleringen

For å få avslutte isoleringen må du være symptomfri. Du skal ha vært symptomfri i tre døgn, og det må være minst åtte døgn siden du fikk symptomer. For personer på sykehus eller som går på immundempende behandling, kan kravet om isolering være lenger.

Isolasjonen avsluttes også i de tilfellene der andre i din husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.

Folkehelseinstituttet gir råd om isolering og hvor lenge man skal være isolert.

Kan koronavirus smitte fra personer uten symptomer?

Den viktigste smitten skjer når personer har symptomer, men det er også mulig med smitte rett før man får symptomer.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet?

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme.
  • Alle som kan være smittet (vært nærkontakt eller reist i røde land/områder siste 10 dager) eller har forkjølelsesliknende symptomer bør teste seg.
  • Les på hjemmesidene til kommunen du oppholder deg i for informasjon om gjennomføring av testing.
  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.
  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117.
  • Ved livstruende sykdom eller skade, ring 113.
  • Dersom du er i karantene og utvikler symptomer, skal du teste deg. Les på hjemmesiden til kommunen du oppholder deg i for informasjon om gjennomføring av testing.

Hvem bør testes for koronavirus?

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19 får anledning til å teste seg. Følgende bør testes:

  • Alle med symptomer på covid-19, inkludert alle med nyoppstått luftveisinfeksjon
  • Alle som har vært utsatt for smitte, enten som nærkontakt til en person som har covid-19 eller som kommer til Norge fra røde land/områder de siste 10 dagene.*
  • Andre grupper etter vurdering av lege.
  • Alle som selv mistenker at de er smittet av koronaviruset.

*Barn har en mindre rolle i smittespredning av covid-19 enn voksne. Derfor er testing av barn i barnehage- og barneskolealder uten symptomer av mindre betydning. Barn uten symptomer kan likevel testes etter ønske og i samråd med foreldre og foresatte.

Les på hjemmesidene til din kommune hvordan testingen er organisert der du bor, eller kontakt fastlegen.

Ta Helsenorges Koronasjekk for å finne ut om du bør testes. Korona-testing er gratis. 

Ved test av personer som ikke har symptomer og ikke har vært utsatt for smitte, må positiv test bekreftes av ny test.

For beboere i sykehjem anbefaler Folkehelseinstituttet at det er lav terskel for å mistenke covid-19.

Alle som testes skal holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan du gå tilbake på jobb/skole når du er i god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri), selv om du fortsatt har noen symptomer på luftveisinfeksjon.

For flere detaljer om testing, les mer hos FHI.

Vi skal begrense smittesituasjonen i Norge. Derfor er det viktig å teste alle med symptomer, isolere syke og spore opp andre smittede og sette folk i karantene etter gjeldende kriterier.

Ved manglende kapasitet bør grupper testes i prioritert rekkefølge etter kriterier satt av Folkehelseinstituttet, som vurderer og oppdaterer disse fortløpende.

Flere lurer på hva som gjelder for sine nærmeste mens man venter på prøvesvar. Dine nærmeste trenger ikke å være i karantene mens du venter på prøvesvar, men de oppfordres til å følge med på egne symptomer. Dersom du tester positivt, skal du i isolasjon og dine nærkontakter havner da i karantene. Personene dette gjelder for, får beskjed om det.

Barn

Barn i barnehage- og barneskolealder med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon, kan se an symptomene og holdes hjemme et par dager før eventuell test. Ved feber og hoste bør barnet testes for covid-19. Ved milde luftveissymptomer uten feber og hoste, kan dere se an tilstanden hjemme i to dager. Dersom barnets tilstand ikke bedres, anbefales testing av barnet. Ved rask bedring kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten at testing gjennomføres.

Barn i barnehage- og barneskolealder med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Prøvesvar på helsenorge.no

Du får prøvesvar på din covid-19 test her på helsenorge.no så snart testprøven er analysert og besvart (normalt en til to dager etter at du har tatt test). Prøvesvar fra alle laboratorier i Norge vil være tilgjengelig.

Ta koronasjekken ved å svare på noen få spørsmål og se om du trenger å testes og få tilpassede råd.

Helsepersonell

Folkehelseinstituttet anbefaler at ansatte i helsetjenesten som har vært i gule områder utenfor Norge i løpet av de siste 10 dagene, og som jobber med pasientnært arbeid, har en negativ koronatest før de begynner å jobbe igjen. Dette gjelder alle ansatte, inkludert nyansatte og vikarer. Testing kan vurderes lokalt for ansatte i helsetjenesten uten pasientnært arbeid.

Helsepersonell som dagpendler mellom Norge og røde områder i Sverige/Finland som ledd i reise mellom arbeidssted og bosted, unntas fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes minst hver syvende dag. Det forutsetter at de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste. Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen.

Hva er testsenter og hvem testes?

For å minske risikoen for import av smitte til Norge, vil de som kommer til Norge fra både gule og røde land få tilbud om å teste seg. Tilbudet er frivillig og gratis. Testsentre etableres ved utvalgte flyplasser, grenseoverganger og havner.

Sykdomsforløp

Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

  • Mildt forløp (dette gjelder for de aller fleste syke, om lag åtte av ti): Symptomene går over i løpet av en til to uker, og det er sjelden behov for behandling i helsetjenesten.
  • Moderat forløp: Etter fire til sju dager med milde symptomer får noen lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber. Dersom du opplever tung pust, bør du kontakte lege. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus.
  • Alvorlig forløp: Som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Disse personene kan ha symptomer i tre til seks uker. Dødsfall forekommer hos noen av de som blir alvorlig syke.

Vi får stadig oppdatert informasjon og kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer. Det er særlig alder og underliggende sykdom som øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp, men sannsynligheten for det er større dersom de har underliggende sykdommer.

Behandling av koronavirussykdom

Det finnes ingen vaksine eller spesifikk behandling som kan kurere sykdommen, men norske sykehus registrerer pasienter med bekreftet koronasmitte i Norsk pandemiregister, slik at man skal kunne forbedre behandling og oppfølging.

Her finner du mer informasjon om Norsk pandemiregister.