Inkubasjonstid og smitte

Foto: Helsedirektoratet/Eline Korsnes Sundal

Koronavirus smitter gjennom det som kalles dråpesmitte. Koronavirus finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. Den vanligste smittemåten er at du puster inn dråper med smitte som svever i lufta eller at du får virus på hendene og får det i deg hvis du tar deg i ansiktet.

Dette kan du gjøre for å forebygge smitte:

  • Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
  • Hold minst én meters avstand til personer som hoster.
  • Hoste inn i et papirlommetørkle som du kaster. Deretter må du vaske deg på hendene.
  • Hvis du ikke har et papirlommetørkle, bør du hoste i albukroken slik at du ikke sprer dråper ut i lufta.
  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Du kan også bruke et desinfeksjonsmiddel som inneholder alkohol, hvis du ikke har såpe og vann tilgjengelig.
  • Finn alternativer til håndhilsing og klemming.

Inkubasjonstid og symptomer

Inkubasjonstid vil si tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer. Verdens helseorganisasjon har anslått inkubasjonstiden for koronavirus til å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0–14 dager.

Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.

  • Feber, sår hals og hoste.
  • Noen får pustevansker og lungebetennelse.

De som blir syke, får vanligvis først vondt i halsen, forkjølelse og lett hoste i tillegg til sykdomsfølelse og muskelsmerter. Noen får diare, men det er ikke vanlig.

Sykdomsforløp kan variere mye mellom personer. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

  • Mildt forløp (dette gjelder for de aller fleste syke, om lag åtte av ti): Symptomene går over i løpet av en til to uker, og det er sjelden behov for behandling i helsetjenesten.
  • Moderat forløp: Etter 4–7 dager med milde symptomer får noen tungpust, forverring av hoste, og stigende feber. Dersom du opplever tungpust, bør du kontakte lege. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus.
  • Alvorlig forløp: Som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Disse personene kan ha symptomer i 3–6 uker. Dødsfall forekommer hos noen av de som blir alvorlig syke.

Informasjon om risikofaktorer for alvorlig sykdom er foreløpig begrenset. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer. Særlig eldre med underliggende sykdom er utsatt, men alvorlig sykdom kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen, men nå har norske sykehus begynt å registrere pasienter med bekreftet koronasmitte i Norsk pandemiregister, slik at man skal kunne forbedre behandling og oppfølging. Her finner du mer informasjon om Norsk pandemiregister.

Forskjellen mellom symptomene på koronavirus og pollenallergi

Mange nordmenn er plaget med pollenallergi i vårmånedene, og symptomene kan være ganske like symptomer på koronavirus, slik som tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne og hos noen astmatisk besvær. Pollenallergi gir derimot ikke vondt i halsen, kroppsverk eller feber slik som koronavirus kan. 

Les mer om pollenallergi og symptomer.

Kan koronavirus smitte fra personer uten symptomer?

  • Den viktigste smitten skjer når personer har symptomer, men det er også mulig med smitte rett før man får symptomer.
  • Dersom du er syk, hold deg hjemme.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet?

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme
  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.
  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117.
  • Det er kun ved livstruende sykdom eller skade 113-nummeret skal ringes.

Hva betyr det at WHO har erklært koronaviruset som en pandemi?

Folkehelseinstituttet definerer en pandemi som "et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden."

God håndhygiene er viktig for å forebygge kontaktsmitte

Håndhygiene er et effektivt tiltak for å forebygge sykdom.

  • Personer som er syke bør vaske hendene godt når det er risiko for at de har fått smittestoff på hendene (for eksempel etter å ha pusset nesen), før de berører gjenstander i omgivelsene.
  • Håndvask med såpe og lunkent vann anbefales, men hånddesinfeksjon er et godt alternativ som også kan gjennomføres ved sykesengen.
  • Det er også viktig at familiemedlemmer og andre som er i kontakt med den syke er ekstra påpasselig med håndhygiene etter kontakt med den syke eller med gjenstander som kan inneholde smittestoffer, som for eksempel snytepapir.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

FHI anbefaler ikke bruk av munnbind til befolkningen, med unntak av pasienter med mistenkt eller påvist covid-19 under transport til eller fra helsetjenesten. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med koronaviruset. Feilbruk forekommer ofte og personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.

Hvem bør testes for koronavirus?

Personer i hjemmekarantene skal ikke testes og skal heller ikke kontakte helsetjenesten med mindre de har behov for helsehjelp.

Visse pasientgrupper og helsepersonell med luftveissymptomer prioriteres for testing.

Kriterier for testing vurderes fortløpende.

Rengjøring hjemme og offentlig

Det er usikkert hvor lenge viruset kan leve på overflater. Det vil variere med overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet. Fordi virus kan finnes på overflater er håndvask det viktigste tiltaket.

Helsedirektoratet har oppfordret kollektivselskaper til å sette i gang ekstra rengjøring av T-banevogner, busser, trikker osv. Helsedirektoratet oppfordrer også til ekstra rengjøring på områder med stor publikumstrafikk.