Testing, symptomer og sykdomsforløp

Foto: Helsedirektoratet/Eline Korsnes Sundal

Koronavirus smitter gjennom dråpesmitte. Dråpene kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. Den vanligste smittemåten er at du puster inn dråper med smitte som svever i lufta eller at du får virus på hendene og får det i deg hvis du tar deg i ansiktet.

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig. Barn under 10 år med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Les på hjemmesidene til din kommune hvordan testingen er organisert der du bor, eller kontakt fastlegen.

Symptomer på koronavirus

Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.

  • Symptomer fra øvre luftveier: feber, sår hals og hoste
  • Noen får pustevansker og lungebetennelse

De som blir syke, får vanligvis først vondt i halsen, forkjølelse og lett hoste i tillegg til sykdomsfølelse og muskelsmerter. Noen får diare, men det er ikke vanlig. Nedsatt smaks- og luktesans kan også være et symptom.

Symptomene kan være milde hos mange, særlig hos barn. Hvis du er usikker, kontakt fastlegen.

Forskjellen mellom symptomene på koronavirus og pollenallergi

Mange nordmenn er plaget med pollenallergi i vårmånedene, og symptomene kan være ganske like symptomer på koronavirus, slik som tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne og hos noen astmatisk besvær.

Pollenallergi gir derimot ikke vondt i halsen, kroppsverk eller feber slik som koronavirus kan.

Les mer om pollenallergi og symptomer

Nærkontakt

Du blir regnet som nærkontakt dersom en person du har vært sammen med blir:

  • bekreftet syk med covid-19
  • OG
    dere var nærmere enn to meter i 15 minutter eller mer i perioden fra 48 timer før personen fikk symptomer på covid-19 og til personen er ute av isolasjon
  • ELLER
    du har vært i direkte fysisk kontakt (som håndhilsing eller klemming) eller i fysisk kontakt med sekreter som spytt, svette, snørr, slim og tårer fra den syke.

Smitte og inkubasjonstid

Smitteoverføringen skjer når man holder på å bli syk og helt i starten av sykdomsforløpet. Det er gode holdepunkter for at smittsomheten er relativ høy en til to dager før man får symptomer. Smittesporingen gjøres derfor fra 48 timer før sykdomsdebuten.

Inkubasjonstid

Det er svært få som blir syke senere enn 8–9 dager etter at de ble utsatt for smitte. Derfor er karantenetiden satt til 10 døgn.

De som har hatt covid-19 er fritatt fra karantene i seks måneder

Har du bekreftelse (laboratorietest) på at du har hatt covid-19 de siste seks månedene, skal du ikke i karantene på nytt. Dette gjelder også reisekarantene.

Det er overveiende sannsynlig at personer som har hatt covid-19, får en beskyttelse mot å få sykdommen på nytt, men det er usikkert hvor lenge denne beskyttelsen varer. Alle som får symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal likevel – som alle andre – holde seg hjemme til de er symptomfrie.

Avslutte isoleringen

For å få avslutte isoleringen må du være symptomfri. Du skal ha vært symptomfri i tre døgn, og det må være åtte døgn siden du fikk symptomer. For personer på sykehus eller som går på immundempende behandling, kan kravet om isolering være lenger.

Folkehelseinstituttet gir råd om isolering og hvor lenge man skal være isolert.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet?

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme.
  • Les på hjemmesidene i din kommune hvor du kan be om å bli testet.
  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.
  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117.
  • Ved livstruende sykdom eller skade, ring 113.

Har du behov for lege, annen helsehjelp eller noen å snakke med?

Hvem bør testes for koronavirus?

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig. Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer som legen mistenker at skyldes covid-19.

For beboere i sykehjem anbefaler Folkehelseinstituttet at det er lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn under 10 år med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes skal holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger OG de er blitt symptomfrie.

Vi skal begrense smittesituasjonen i Norge. Derfor er det viktig å teste alle med symptomer, isolere syke og spore opp andre smittede og sette folk i karantene etter gjeldende kriterier.

Med symptomer menes akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer: feber, hoste, tungpustethet, tap av smaks- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste personer som ikke har de vanlige symptomene (også kalt asymptomatiske).

Ved manglende kapasitet bør grupper testes i prioritert rekkefølge etter kriterier satt av Folkehelseinstituttet, som vurderer og oppdaterer disse fortløpende.

Kontakt fastlegen din eller gå inn på hjemmesiden til din kommune for mer informasjon om hvor du eventuelt kan testes.

Flere lurer på hva som gjelder for sine nærmeste mens man venter på prøvesvar. Dine nærmeste trenger ikke å være i karantene mens du venter på prøvesvar, men de oppfordres til å følge med på egne symptomer. Dersom du tester positivt, skal du i isolasjon og dine nærkontakter havner da i karantene. Personene dette gjelder for, får beskjed om det.

Prøvesvar på helsenorge.no

Nå får du prøvesvar på din covid-19 test her på helsenorge.no så snart testprøven er analysert og besvart. Prøvesvar fra alle laboratorier i Norge vil være tilgjengelig.

Kan koronavirus smitte fra personer uten symptomer?

Den viktigste smitten skjer når personer har symptomer, men det er også mulig med smitte rett før man får symptomer.

Sykdomsforløp

Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

  • Mildt forløp (dette gjelder for de aller fleste syke, om lag åtte av ti): Symptomene går over i løpet av en til to uker, og det er sjelden behov for behandling i helsetjenesten.
  • Moderat forløp: Etter fire til sju dager med milde symptomer får noen lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber. Dersom du opplever tung pust, bør du kontakte lege. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus.
  • Alvorlig forløp: Som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Disse personene kan ha symptomer i tre til seks uker. Dødsfall forekommer hos noen av de som blir alvorlig syke.

Vi får stadig oppdatert informasjon og kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer. Det er særlig alder og underliggende sykdom som øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp, men sannsynligheten for det er større dersom de har underliggende sykdommer.

Behandling av koronavirussykdom

Det finnes ingen vaksine eller spesifikk behandling som kan kurere sykdommen, men norske sykehus registrerer pasienter med bekreftet koronasmitte i Norsk pandemiregister, slik at man skal kunne forbedre behandling og oppfølging.

Her finner du mer informasjon om Norsk pandemiregister.