Råd og restriksjoner for karantene eller isolasjon og for befolkningen for øvrig

Foto: Mostphotos/Michael Erhardsson

Under oppdatering.​

Hvilke anbefalinger gjelder for meg?

Alle skal holde større avstand til hverandre enn vanlig. Dette er for å unngå smitte. De som kan være smittet av koronavirus, men som ikke er syke, skal i karantene. De som har fått påvist koronavirus skal i isolasjon.

Vi må være ekstra nøye med å følge smittevernanbefalingene som blant annet er beskrevet i denne artikkelen. Vask hender, hold avstand og vær hjemme hvis du er syk.

Anbefalinger for befolkningen generelt

Alle skal holde mer avstand enn vanlig. Når vi er sammen i private lag, bør vi ikke være mer enn 20 personer samlet, og vi bør holde en fysisk avstand på minst en meter mellom oss. Dette gjelder ikke for personer som lever sammen til vanlig.

Det er viktig å fortsette å vaske hendene hyppig og grundig. Det vil blant annet si å vaske hendene før du går ut, med en gang du kommer hjem og før du spiser. Prøv også å unngå å ta deg i ansiktet.

Dere som er friske og som bor sammen kan omgås som vanlig. Dette gjelder også barn i skilte familier, men du bør unngå håndhilsning, kyssing og klemming med andre utover dette.

Dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon skal du holde deg hjemme ett døgn etter at du har blitt frisk. De du bor sammen med kan fortsatt gå ut, men må følge med på egne symptomer. Dette gjelder også for helsepersonell.

​Hvorfor skal alle med symptomer på luftveisinfeksjon holde seg hjemme ett døgn etter at symptomene er borte?

Det vil være en stor gruppe som har symptomer på luftveisinfeksjoner. Norge tester mange for covid-19. Kun omlag fem prosent av alle de testede har fått påvist koronavirus. Det er med andre ord svært mange med luftveisinfeksjoner hvor symptomene skyldes noe annet enn covid-19.

Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19, viser det seg at det meste av smitteoverføringen skjer når man holder på å bli syk og helt i starten av sykdomsforløpet. Det er gode holdepunkter for at smittsomheten er relativ høy en til to dager før man får symptomer. Funnene tyder også at vi raskt blir mindre smittsomme når symptomene er borte. Derfor er det et generelt råd at hele denne store gruppa skal holde seg hjemme til ett døgn etter at symptomene er borte.

Hvem skal i karantene?

Det er to grupper som skal i karantene:

1. Etter utenlandsreise (reisekarantene)
Dersom du har vært på utenlandsreise skal du være i reisekarantene i 10 døgn fra den dagen du kom hjem.

Les mer om reiseråd og karanteneregler her (helsenorge.no).

2. Etter nærkontakt med person med covid-19 (smittekarantene)
Dersom du har hatt nærkontakt med noen som har fått påvist covid-19 skal du være i hjemmekarantene i minst 10 døgn fra den dagen kontakten skjedde.

Hvem dette gjelder, blir definert av helsetjenesten i samarbeid med den smittede, og du får beskjed dersom dette gjelder deg.

Du blir regnet som nærkontakt dersom du har vært sammen med en person med påvist covid-19 inntil 48 timer før vedkommende fikk de første symptomene , og dere var nærmere enn to meter i 15 minutter eller mer. Du blir også regnet som nærkontakt dersom du har vært i direkte fysisk kontakt (som håndhilsing eller klemming) eller vært i fysisk kontakt med sekreter som spytt, svette, snørr, slim og tårer fra den syke.

Endringene i karantenereglene fra 14 til 10 døgn både for reise og nærkontakt trådte i kraft 7. mai.

I tillegg anbefaler Folkehelseinstituttet at du skal i hjemmekarantene dersom:

  • Du bor sammen med en person som utvikler feber eller luftveissymptomer, samtidig som han/hun er i karantene på grunn av nærkontakt med en som har fått bekreftet covid-19.
  • Du har hatt nærkontakt med en person som utvikler feber eller luftveissymptomer, samtidig som han/hun er i karantene på grunn av nærkontakt med en som har fått bekreftet covid-19.

Grunnen til at du skal i karantene i disse tilfellene, er at du da er nærkontakt til en person som blir definert som sannsynlig smittet av covid-19.

Dersom du bor sammen med en person som er isolert med påvist koronavirus, skal du være i karantene fram til den syke ikke lenger er isolert, minst åtte døgn etter at karantenen startet.

Dersom du bor sammen med en person som er i karantene, følger du rådene som gjelder for den generelle befolkningen. Det vil si holde minst en meter avstand til personer du ikke bor sammen med til vanlig, praktisere god håndhygiene og være hjemme hvis du er syk.

Dersom du testes for covid-19 mens du er i karantene, og denne testen er negativ, skal du fremdeles fullføre karanteneperioden på 10 døgn.

Folkehelseinstituttet oppdaterer informasjon om testing for koronavirus.

Unntak fra karanteneplikten

Virksomhetsledelsen kan gjøre unntak fra karanteneplikten for personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse. Med funksjoner knyttet til liv og helse menes blant annet

  • vakttjeneste innen helse- og omsorgstjenesten
  • sikkerhetsarbeid (politi-, brann- og redningsberedskap)
  • øverste ledelse av kritiske samfunnsfunksjoner

Unntaket gjelder ikke i fritiden, kun når de er på jobb eller reiser til og fra jobb med annet enn offentlig transport. De skal så langt som mulig unngå nærkontakt med andre personer.

Hvem skal i hjemmeisolering?

Du skal isoleres dersom du har fått påvist koronavirus.

I tillegg anbefaler Folkehelseinstituttet at du isolerer deg dersom du får feber eller luftveissymptomer mens du er i karantene. Dette gjelder også selv om du ikke er testet, hvis du er i karantene fordi du har hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronavirus. Dette er fordi du da defineres som sannsynlig smittet av covid-19.

Du isoleres i hjemmet, eller eventuelt i helseinstitusjon eller et annet sted ved behov.

Det er overveiende sannsynlig at personer som har hatt covid-19, får en beskyttelse mot å få sykdommen på nytt, men det er usikkert hvor lenge denne beskyttelsen varer.

Det er derfor bestemt at personer som har hatt bekreftet (med laboratorietester) covid-19 de siste seks månedene, ikke trenger om å gå i karantene på nytt. Alle som får symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal likevel – som alle andre – holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Avslutte isoleringen

For å få avslutte isoleringen må du være symptomfri. Du skal ha vært symptomfri i tre døgn og det må være åtte døgn siden du fikk symptomer. For personer på sykehus eller som går på immundempende behandling, kan kravet om isolering være lenger.

Hva kan jeg gjøre og ikke gjøre?

Restriksjoner som gjelder for befolkningen generelt

Som nevnt, skal alle nå holde mer avstand enn vanlig. Det vil si holde en fysisk avstand på minst en meter til mennesker du ikke bor med til vanlig. Du kan ta kollektivtransport så lenge du passer på å holde avstand til andre passasjerer.

Dersom du har mulighet, benytt hjemmekontor. Dersom du ikke har hjemmekontor, bør du ha minst en meters avstand til kollegene dine. På arbeidsplassen gjelder de samme rådene for god hånd- og hostehygiene, avstand og antall personer i grupper som på fritiden. Det er viktig at du holder deg hjemme om du får selv milde luftveissymptomer. Om du blir syk på jobb, må du komme deg hjem så fort som mulig. Unngå å benytte kollektivtransport. Les mer om hjemmekontor og arbeidsplasser her (Helsedirektoratet).

I lys av en forbedret smittesituasjon, kan ferie- og fritidsreiser i Norge nå foretas så sant du reiser på en måte så du unngår å spre smitte. Dette betyr at rådet om å redusere ferie- og fritidsreiser i Norge nå er lettet på. Du kan lese mer om reiserådene her.

Besøk og samvær bør begrenses til 20 personer om gangen og alle må kunne holde en meter avstand til hverandre. Dersom du får besøk bør antall du har nær kontakt med begrenses.

Det er en fordel at barn i hovedsak er sammen med de samme barna som de er i kohort (gruppe) med i barnehagen eller på skolen. Unngå å leke med mange øvrige barn utenom de som barnet er sammen med i barnehage eller på skole.

Dersom du tilhører en risikogruppe, er rådene ekstra viktige for deg. Les mer om råd for personer i risikogruppe her.

Til slutt, ta vare på hverandre og unngå stigmatisering og utestenging. Tenk over om det er noen som kunne trenge en ekstra telefonsamtale i denne perioden. Dette er tiden for ekstra omtanke i hverdagen.

Restriksjoner som gjelder for karantene

Etter utenlandsreise (reisekarantene)

Dersom du er i reisekarantene skal du oppholde deg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted. Du kan bare oppholde deg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis du kan unngå nærkontakt med andre enn de du bor med til vanlig. Med nærkontakt menes kontakt med andre personer med mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter, direkte fysisk kontakt eller direkte kontakt med sekreter (spytt, svette, snørr, slim og tårer) fra andre personer.

Etter nærkontakt med person med covid-19 (smittekarantene)

Dersom du er i smittekarantene skal du oppholde deg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted. Du kan bare oppholde deg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis du kan unngå nærkontakt med andre enn de du bor med til vanlig.

Personer i smittekarantene kan ikke:

  • gå på jobb eller skole
  • foreta lengre reiser innenlands eller reiser utenlands
  • ta offentlig transport
  • oppsøke steder hvor det er vanskelig å holde nødvendig avstand til andre personer

Når du er i hjemmekarantene skal du holde deg mest mulig hjemme. Du skal ikke gå på skole eller jobb, kun hjemmekontor. Du skal heller ikke ta lengre reiser innenlands eller utenlands eller ta offentlig transport.

Du skal heller ikke reise ikke på hytta når du er i karantene. Det eneste er unntaket når du er uten symptomer og opphold på hytta er eneste måte å unngå nær kontakt med noen i husstanden som har covid-19.

Du bør unngå steder hvor det er vanskelig å holde avstand, og du skal som hovedregel ikke oppsøke offentlige steder, slik som butikker, apotek og kafeer. Ved mangel på alternativer, kan du gå ut for å gjennomføre nødvendige ærender i butikk eller apotek, men du må sørge for å holde nok avstand (det vil si minst en meter) til andre og unngå kø.

Du kan gå tur ute, men hold god avstand til andre.

Det er viktig at du følger med på om du utvikler symptomer. Dersom du utvikler feber eller luftveissymptomer, skal du holde deg hjemme.

Barn som er i karantene kan ikke ha lekekamerater utover de som befinner seg i hjemmet.

Hovedpoenget er at du ikke skal smitte andre før du selv utvikler symptomer.

Folkehelseinstituttet (FHI) har egne råd til personer i hjemmekarantene.

Folkehelseinstituttet har oversatt informasjon til personer som må holde seg hjemme til 26 ulike språk.

Restriksjoner som gjelder for hjemmeisolasjon

Dersom du har fått påvist koronavirus må du isoleres.

Det betyr at du må holde deg hjemme hele tiden og ikke gå ut. Du skal helst holde minst en meters avstand til de du bor sammen med og ha eget rom og bad når dette er mulig. Bruk egne baderomsartikler, inkludert eget håndkle.

Du må være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden. Det er også viktig med hyppig rengjøring av hjemmet, spesielt de stedene som dere ofte tar på.

De du bor sammen med skal være i karantene.

Isolasjonen varer til 3 døgn etter at du er helt frisk og minst 8 dager etter at du ble syk. Folkehelseinstituttet (FHI) har informasjon om kriteriene for opphevelse av isolasjon.

Folkehelseinstituttet (FHI) har egne råd til personer som isoleres i hjemmet ved koronavirus.

Blir jeg sykmeldt hvis jeg må være hjemme?

Du har rett til sykmelding hvis en lege vurderer at du må holdes hjemme fordi du er smittet, antatt smittet av koronaviruset eller pålagt karantene. Egenmelding skal alltid vurderes før sykemelding.

NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Les mer på NAV sine nettsider.

Stressreduserende tiltak ved karantene og isolasjon

Å være i hjemmekarantene eller isolasjon kan være en stressende situasjon. Det er vanlig å bli bekymret, anspent, irritert, rastløs og ha vansker med å konsentrere seg. Mange blir triste, føler seg ensomme eller sliter med å sove. For de fleste vil imidlertid karantene- og isolasjonsperioden gå fint, og eventuelle psykososiale reaksjoner være forbigående.

Når man blir satt i hjemmekarantene eller isolasjon, endrer hverdagen seg for hele familien. Man kan ikke gå på jobb, skole, i barnehagen eller møte andre på samme måte som før. Det fører ofte til at man er mindre fysisk aktiv, spiser mindre regelmessig, og kanskje sover mye mer eller mindre enn normalt. De fleste har mye skjermtid.

Gode tiltak for berørte

Hold deg oppdatert på nyhetsbildet – men ikke la det ta overhånd

Det kommer mye viktig informasjon og nyttige råd, men overdrevent fokus på nyhetsoppdateringer kan ta for mye plass i hverdagen og bidra til bekymring. Ønsker du å holde deg oppdatert, bruk pålitelige kilder som Folkehelseinstituttet og Helsenorge sine nettsider.

Lag struktur på dagen

I en hjemmesituasjon blir det viktig å skape nye rutiner. Prøv å opprettholde en normal døgnrytme. Skole og jobb bidrar for mange til struktur, mening og trygghet i hverdagen. Finn gode måter å gjøre arbeidet ditt på om du jobber hjemmefra. Det er også fint å aktivisere seg gjennom hobbyer.

Sørg for daglige doser fysisk aktivitet og dagslys

Livet i karantene kan lett bli preget av en stillesittende tilværelse innendørs. Fysisk aktivitet, turer i naturen og dagslys virker positivt inn på psyken og på søvn. Ved uteaktivitet, følg helsemyndighetens anbefalinger.

Oppretthold sosial kontakt

Selv om du er i hjemmekarantene eller isolasjon, er det muligheter for å snakke med andre gjennom sosiale medier og telefon. Lag gjerne faste avtaler om å holde kontakt med for eksempel familie, venner, medelever og kollegaer.

Gode tiltak for barn, unge og familier i karantene eller isolasjon

Yngre og eldre barn kan ha ulike reaksjoner på å være i hjemmekarantene eller isolasjon. Noen kan føle seg stresset, trist, redd, sint eller irritert, mens andre ikke har noen vonde følelser knyttet til å være i karantene. Noen får vondt i magen, hodet eller deler av kroppen, og man kan lure på om man er syk.

Man kan også være redd for at foreldre eller søsken er syke. Alle disse følelsene er vanlige. Og for de aller fleste vil disse reaksjonene gå over. Det kan likevel være utfordrende for hele familien når hverdagen endrer seg på denne måten.

Vi vet at det er flere ting som kan være fint å gjøre når man er i en situasjon der man må være i karantene som familie med barn:

Snakk med barna

Barn trenger forståelig informasjon om hvorfor de er i karantene eller isolert, og hva de selv kan gjøre. Det er viktig at barn får vite at de gjør en innsats for å forhindre at andre blir smittet ved å være i karantene. Spør hva barna lurer på, og gi tydelige svar. Husk at barn får med seg mer enn du tror. Barn kan også føle skyld for situasjonen, eller bli veldig redde. Ikke vent på at de skal komme og spørre deg. Spør hva de har fått med seg av informasjon og nyheter, og svar på det de lurer på.

Trygghet smitter

Når du er trygg, blir barna trygge. Når barn er redde, trenger de trøst og omsorg. Ta noen dype pust og finn din egen trygghet. Skap trygghet ved å anerkjenne barnets følelser, og hjelp barnet å håndtere alle følelser. De kan trenge at voksne er litt ekstra tålmodighet i denne fasen.

Hold på rutinene

Selv om hverdagen for mange er litt annerledes enn vanlig, er det lurt å holde på rutinene – som å stå opp og legge seg til vanlig tid, være fysisk aktiv og gjøre skolearbeid. Sunne, regelmessige måltider, søvn og fysisk aktivitet senker stress i kroppen både hos barn og voksne. Leggerutiner kan forstyrres når barn er redde og/eller syke. Ha faste trygge leggerutiner. Unngå at barna sitter for mye alene med telefon og nettbrett. Det er lurt å legge unna skjerm og telefon en time før leggetid. Det er vanlig at barn våkner i løpet av natten og kommer inn til foreldre. Det går over.

Sosial kontakt

Ha kontakt med venner og familie på sosiale medier og telefon. Det er både støttende, oppmuntrende og senker stress.

Gjør det som fungerer for dere

Gjør ting du og familien din liker å gjøre som å se film, lese bøker, høre på musikk eller lydbok. Familietid kan være positivt, men respekter også at barn kan trenge tid alene.