Trenger du helsehjelp?
Her får du hjelp
Ved ulykker, alvorlig sykdom eller andre alvorlige hendelser skal du ringe medisinsk nødnummer 113.
Det er vanlig å være redd for å være til bry, men ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Kontakt legevakten når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente. Legevakten har døgnåpent.
Hvis du trenger hjelp på dagtid, ta først kontakt med fastlegen din.
Telefonnummeret til legevaktene i hele Norge er (+47) 116 117. Ringer du dette nummeret, kommer du til den legevakten som er nærmest der du er.
Fastlegen er vanligvis den første du går til ved helseproblemer.
Alle som er folkeregistrert og bosatt i en norsk kommune, har rett til en fastlege. Personer med d-nummer har ikke rett til fastlege, med noen unntak.
Barna dine har rett til å få samme fastlege som deg frem til de er 16 år gamle.
Du betaler en egenandel hos fastlegen. Beløpet varierer ut fra hva legen gjør, men ligger ofte mellom 150 og 375 kroner.
Hvis du ønsker å finne eller bytte fastlege, kan du gjøre dette i tjenesten for bytte fastlege her på Helsenorge.
Hva kan fastlegen hjelpe deg med?
Du kan gå til fastlegen for de fleste fysiske og psykiske plager. Fastlegen vurderer din situasjon, og kan hjelpe deg med problemet dersom det trengs. Fastlegen kan for eksempel utføre enkle undersøkelser, skrive ut medisin og skrive ut sykemelding dersom du er for syk til å gå på jobb.
Ved behov henviser fastlegen deg til spesialist. Eksempel på spesialist er psykolog eller sykehus for undersøkelse eller behandling.
Mange fastleger tilbyr tjenester på Helsenorge. Logg inn for å finne kontaktinformasjon til fastlegen din og sjekke hvilke digitale tjenester din fastlege tilbyr via Helsenorge.
Alle som jobber i helsevesenet i Norge har taushetsplikt. Det betyr at informasjon bare kan deles mellom de som skal behandle deg.
Du trenger derfor ikke være redd for å fortelle helsepersonellet noe. Jo mer informasjon de har, jo bedre kan de hjelpe deg.
I situasjoner der liv og helse kan være i fare, har helsepersonell lov å bryte taushetsplikten.
Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du foretrekker.
Skal du til sykehuset eller til en spesialist?
Behandling på sykehuset eller hos spesialist
Hvis du må ha undersøkelser eller behandling som fastlegen ikke kan utføre, trenger du en henvisning. En henvisning er en type bekreftelse fra fastlegen din på at du må undersøkes nærmere på et sykehus eller hos en spesialist.
I tillegg kan blant annet psykologer, tannleger, optikere, manuellterapeuter og kiropraktorer henvise til utredning og behandling hos spesialister i sitt fagområde. Jordmødre kan henvise til laboratorieundersøkelser.
Sykehuset eller spesialisten som mottar henvisningen skal innen 10 dager vurdere om du har rett på undersøkelse eller behandling. Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner.
Har du fått beskjed om at du har rett til behandling, må du vente til du blir innkalt til time. Det kan ta alt fra noen dager til flere måneder før du får komme til videre undersøkelser eller behandling.
Hvis det har blitt vurdert at du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, har du rett til å velge hvor du vil at helsehjelpen skal utføres.
Du kan velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med det offentlige.
Du kan velge forskjellig behandlingssted for de ulike delene av behandlingen. For eksempel kan du få vurdering et sted, operasjon et annet sted, og rehabilitering et tredje sted.
Snakk med fastlegen din eller ring Veiledning Helsenorge på telefon 23 32 70 00 hvis du ønsker veiledning eller råd for valg av behandlingssted.
Bytte av behandlingssted
Du kan bytte behandlingssted mens du står på venteliste. Da kontakter du stedet der du står på venteliste, og ber om at henvisningen blir sendt til det behandlingsstedet du ønsker.
Du har rett til å være med å bestemme over hva slags behandling du får. Dette kalles samvalg, og gjøres sammen med helsepersonell.
Ved samvalg får du informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer for behandling og undersøkelse. Du kan vurdere disse opp mot hverandre ut fra hva som er viktig for deg. Helsepersonell støtter deg i denne prosessen.
Du kan også velge å overlate beslutningen til helsepersonell eller pårørende.
Betaling for helsehjelp
Hva koster helsehjelp?
Som voksen må du betale et beløp (egenandel) når du får hjelp fra offentlige helsetjenester.
Mange behandlere, for eksempel fysioterapeuter og psykologer, har avtale med det offentlige. Det vil si at du betaler en egenandel, mens resten av beløpet dekkes av det offentlige. Spør din behandler på forhånd om betaling og kostnader.
Du betaler ingenting for å være lagt inn på sykehus, men dersom du er dagpasient på sykehus (poliklinikk) må du betale en egenandel.Frikort
Når du har betalt mer enn 3040 kroner i egenandeler i løpet av 2023, får du frikort. Med frikort slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Frikortet finner du under «Frikort og egenandeler» på Helsenorge. Du kan også ta skjermdump av det digitale frikortet, eller skrive ut vedtaksbrevet.Hvis du ikke har mulighet til å betale egenandelen, skal du likevel få hjelp.
Mottar du behandling fra private helsetjenester som ikke har avtale med det offentlige, betaler du alle utgifter selv.
Undersøk på forhånd om helsetjenesten du ønsker er en del av det offentlige tilbudet.
Betaling for tannbehandling
Voksne over 18 år må betale tannlegebehandling selv. Det finnes noen unntak, for eksempel ved enkelte tannsykdommer. Spør din tannlege om du har rett til å få dekket deler av behandlingen.
Er du mellom 19 til 24 år i behandlingsåret, kan du ha rett til billigere tannbehandling hos den offentlige tannhelsetjenesten
Du kan få pengestøtte når du reiser til eller fra behandling som dekkes av det offentlige. Som hovedregel får du pengestøtte til pasientreisen din med et fast beløp per kilometer (standardsats), uansett hvilket transportmiddel du bruker. Du kan søke om penger etter at reisen er gjennomført. Du kan søke digitalt på Helsenorge eller på papirskjema.
Hvis du på grunn av helsen din eller trafikale årsaker ikke kan organisere reisen din på egenhånd, kan du ha rett på en tilrettelagt reise (rekvirert reise). Da vil Pasientreiser organisere reisen din og velge transportmiddel for deg. Noe ventetid må beregnes, og når det er mulig, reiser flere pasienter sammen.
Du kan kontakte Pasientreiser på 05515 for å få hjelp til å søke om pengestøtte eller hvis du har spørsmål om din pasientreise.
Folketrygden er en viktig del av velferdsstaten i Norge og har som mål å sikre innbyggernes økonomiske trygghet i ulike livssituasjoner. Den gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger.
I Norge blir du som regel automatisk medlem av folketrygden når du bor her og har skattemessig tilknytning til landet. For å bli medlem må du vanligvis planlegge å bo i Norge i minst 12 måneder.
Du kan miste medlemskapet i folketrygden hvis du flytter fra Norge, også for en kortere periode. Det er viktig å sette deg inn i reglene hvis du planlegger å oppholde deg i utlandet over lengre tid.
Jobb og sykdom
I Norge har vi flere ulike støtteordninger som skal sikre deg inntekt hvis du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Du kan også få støtte hvis du trenger pleie, har medisinske ekstrautgifter eller behov for hjelpemidler og tilrettelegging.
Hva du har rett til, avhenger av hvilken situasjon du er i. Du finner mer informasjon om hvilke pengestøtter som kan være aktuelle i din situasjon, på NAV sin nettside: Helse og sykdom (nav.no).
Graviditet, prevensjon og abort
Er du gravid?
For gravide og fødende er all helsehjelp gratis. Fødsel på sykehus er også gratis.
Ta kontakt med din lokale helsestasjon eller fastlege for å få oppfølging i svangerskapet ditt når du oppdager at du er gravid.
I graviditeten vil du få tilbud om ni konsultasjoner. Disse inkluderer fosterdiagnostikk med tidlig ultralyd mellom uke 11 og 13 + 6 dager, og ultralyd mellom uke 17 og 19.
Etter fødsel får du og barnet ditt oppfølging hos den lokale helsestasjonen.
Snakk med lege eller jordmor om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Ring alltid fødeavdelingen og meld ifra når fødselen er i gang. Telefonnummeret til fødeavdelingen finner du på sykehusets nettsider.
Videoer om graviditet, fødsel og tiden etter fødsel
Se informasjonsvideoer om graviditet, fødsel og tiden etter fødselen (barselstid).
Spedbarnsmat og amming
Når du har fått barn dukker det opp mange spørsmål om mat og måltider til barnet. Har du spørsmål om amming, morsmelkerstatning eller fast føde? Her finner du filmer med råd og veiledning.
Prevensjon og abort
Kondomer er det eneste prevensjonsmidlet som både beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner og mot graviditet. Her kan du bestille gratis kondomer.
Ungdom som er yngre enn 22 år får økonomisk støtte til å dekke hele eller deler av kostnadene til prevensjon.
Når du vurderer hvilket prevensjonsmiddel som passer deg, bør du tenke på:
- hvordan prevensjonsmiddelet virker
- hvor sikkert det er
- hva det koster
- hvor lenge det virker
- hvilke bivirkninger det har
Du bestemmer selv om du vil ta abort inntil uke 12 i svangerskapet. Hvilken uke du er i, regnes fra første dagen av din siste menstruasjon.
Abort er gratis for de som er bosatt i Norge.
Abortmetoder
Det finnes to metoder for å avbryte svangerskapet ditt: kirurgisk eller medikamentell abort.
Trenger du råd og veiledning?
Å bestemme seg for å fullføre eller avbryte et svangerskap kan oppleves som en vanskelig beslutning. Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Amathea, som er en statsstøttet og gratis veiledningstjeneste.
Barn og ungdom
Helsehjelp for barn og ungdom
Barn under 16 år trenger ikke å betale for helsehjelp fra det offentlige.
Barn og unge under 18 år har rett til gratis tannlege hos offentlige tannklinikker. Unntaket er tannregulering (kjeveortopedi).
Noen andre kan også få tannbehandling gratis eller billigere, for eksempel ungdom som er over 18 år.
Helsestasjon for barn 0-5 år
Helsestasjon for barn 0–5 år er et gratis tilbud for barn og foreldre i den kommunen de bor i. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og fysioterapeut.
Dere får tilbud om 14 møter fra barnet er født til det begynner på skolen. På helsestasjonen blir barnet ditt undersøkt, får tilbud om barnevaksinasjonsprogrammet og det blir gitt informasjon om ulike tema.
Du kan ta kontakt eller møte opp på helsestasjonen utenom faste avtaler. Kontaktinformasjon til helsestasjonen skal stå på nettsiden til din kommune.
Skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten er et gratis helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.
Skolehelsetjenesten tilbyr faste helsesamtaler, helseundersøkelser og vaksinering. Du kan også ta kontakt ved behov.
Helsestasjon for ungdom
Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratis tilbud for deg mellom 12 og 20 år. Flere helsestasjoner har tilbud helt opp til du er 25 år.
På HFU kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og eventuelt jordmor og psykolog.
På HFU kan du snakke om tema som somatisk, seksuell og psykisk helse. Du kan sjekke deg for seksuelt overførbare infeksjoner og få prevensjon.
For å finne nærmeste helsestasjon, gå til din kommunes nettsider for mer informasjon.
Taushetsplikt betyr at helsepersonell ikke kan dele opplysninger om deg med andre.
Når du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om.
Når du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke får vite alt dere har snakket om. Men hvis det er noe veldig alvorlig, kan helsepersonell likevel fortelle dette til foreldrene dine.
Når du blir 16 år, er det du som bestemmer om foreldrene dine skal få vite hva du snakker med helsepersonell om. Opplysninger om deg blir ikke delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke.
Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt.
Noen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme.
Ungdom fra 13 år kan logge inn i Helsenorge appen med MinID. Her kan du finne nærmeste Helsestasjon for ungdom og hvem som er fastlegen din. I noen kommuner kan ungdom fra 13 år bestille time hos helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier kan også gi praktisk informasjon om skolehelsetjenesten og generell helseinformasjon.
Når du fyller 12 år, har foreldrene dine mindre tilgang til helseinformasjon om deg på Helsenorge.
Fra du er 16 år kan du logge deg inn på Helsenorge og ha trygg digital kontakt med helsesykepleier. Da må du logge inn med BankID, Buypass eller Commfides. Da har ikke lenger dine foreldre tilgang til din informasjon på Helsenorge. Du kan nå bruke Helsenorge på egen hånd, eller gi foreldrene dine en fullmakt slik at de kan fortsette å bruke Helsenorge sammen med deg.
Psykisk helse
Psykisk helse
Alle har en fysisk og psykisk helse. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og påvirker hverandre gjensidig.
Den fysiske helsen dreier seg om hvilken tilstand kroppen din er i. Den psykiske helsen har å gjøre med tankene og følelsene dine, og hvordan du har det med deg selv, i møte med andre og i hverdagen.
God psykisk helse kan forstås som at du trives i hverdagen, kjenner tilhørighet og mening i livet og takler vanlige utfordringer som dukker opp.
Normalt å ha det vanskelig
Hvordan du har det psykisk, kan endre seg fra dag til dag, og over tid. De fleste vil oppleve at den psykiske helsen varierer gjennom livet. At du har psykiske utfordringer fra tid til annen, trenger ikke å bety at du har dårlig psykisk helse eller at du har en psykisk lidelse.
Vanlige utfordringer i hverdagen kan være at du
- har kvernende/stadige bekymringstanker
- er nedstemt eller trist
- er stresset og urolig
- føler deg ensom
- sover dårlig
Når ting blir vanskelig, kan det hjelpe å snakke med noen om hvordan du har det. Å snakke om plagene dine, er ofte første skritt for å få det bedre. Ofte kan det holde å snakke med noen du kjenner, som en i familien eller en venn, eller noen andre du har tillit til, som en kollega eller en lærer.
Hvis tankene, følelsene eller handlingene dine gjør at det over lengre tid blir vanskelig å være sammen med venner og familie, eller å gjøre ting du vanligvis gjør i hverdagen, og du merker at du ikke klarer å endre på dette selv, bør du søke om hjelp.
Noen ganger reagerer vi fysisk på hvordan vi har det psykisk, så hvis du får hodepine, magesmerter eller sover dårligere over en lengre periode eller oftere enn vanlig, bør du også søke om hjelp.
Trenger du psykisk helsehjelp?
Du kan få hjelp hos fastlegen, helsesykepleier, helsestasjon eller legevakt. Hvis det er nødvendig, kan legen henvise deg videre til for eksempel psykolog.
Mange kommuner har lavterskeltilbud, som rask psykisk helsehjelp. Sjekk nettstedet til kommunen din for informasjon om tilbud nær deg.
Trenger du noen å snakke med nå?
Hvis du trenger noen å snakke med nå, er det mange som kan hjelpe deg.
Ønsker du å dele vanskelige tanker og følelser, og få råd og støtte, kan du ringe:
- Mental Helse sin hjelptelefon: 116 123
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
- Kors på halsen (Røde Kors)
Du kan også chatte på sidetmedord.no eller soschat.no.
Disse telefonene og chattene er åpne hele døgnet, og du kan være helt anonym.
Ved behov for akutt hjelp, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
Hva kan du gjøre hvis du har selvmordstanker?
Flere erfarer å ha tanker om selvmord i løpet av livet. Årsakene er ofte sammensatte. Selvmordstanker kan komme i forbindelse med livsbelastninger, som ved samlivsbrudd, konflikt, sykdom, utfordringer på jobben, økonomiske vanskeligheter, ved psykiske vansker eller ved psykiske lidelser som for eksempel depresjon.
Det kan være vanskelig å snakke om selvmordstanker med andre. Du kan oppleve at alt virker fastlåst, og at det ikke finnes noen løsninger for å endre dette.
Dersom du tenker at livet ikke lenger er til å holde ut, gi noen en sjanse til å forstå hvordan du har det. Snakk med noen du stoler på, som et familiemedlem, en nær venn, fastlegen, helsesykepleier, lærer, imam eller prest. Ønsker du å snakke med noen anonymt, kan du ta kontakt med en hjelpetelefon eller chattetjeneste. Ved å snakke med noen kan du få hjelp til å se løsninger. Det er første skritt for å finne ut av det som er vanskelig.
Ring 113 hvis tankene blir for påtrengende og du opplever at det er fare for at du kommer til å skade deg selv eller ta livet ditt. Når du ringer får du akutt hjelp, og de du prater med vil sørge for at du får videre hjelp.
Les mer om selvmord og selvmordstanker her.
Hva gjør du hvis du tror noen har selvmordstanker?
Hvis du kjenner noen du tror kan ha selvmordstanker, er det viktig at du våger å bry deg og tar initiativ til å snakke om det.
Det kan være vanskelig å spørre om selvmordstanker. Mange er redde for at det å spørre om selvmordstanker kan øke faren for selvmord. Slik er det ikke. Det er ikke noe som tyder på at det er farlig å snakke om selvmordstanker, eller at det kan forsterke tanken om selvmord.
Hvis noen forteller deg at de har selvmordstanker, skal du ta det alvorlig. Å lytte er det aller viktigste du kan gjøre. La personen få dele tankene sine med deg uten å avbryte for mye.
Å ha selvmordstanker føles ofte ensomt og kan gi en opplevelse av håpløshet. Derfor er det viktig at du ikke er dømmende, men viser tålmodighet, omsorg og støtte.
Å stå midt i en krise kan være altoppslukende. Det kan være til stor hjelp for den som har selvmordstanker, at du tar kontakt og for eksempel tilbyr deg å bli med til fastlege, legevakt eller andre helsetjenester. Du kan kontakte legevakt eller fastlegen din for råd og veiledning om du er usikker.
Ring 113 dersom du er bekymret for at det er akutt fare for at noen skal ta livet sitt.
Er du pårørende?
Når et familiemedlem er alvorlig eller langvarig syk, har det alt å si for deg som pårørende hva slags hjelp de får. Men det er også viktig hvordan du selv har det som pårørende. Det er viktig at du søker råd og støtte før problemene blir for store.
Pårørende
Hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver kan du som pårørende ha rett på avlastning eller annen støtte.
Du kan få følgende støtte fra kommunen:
- opplæring og veiledning
- avlastning
- pengestøtte for omsorgsarbeid (omsorgsstønad)
Du har særlig rett på avlastning hvis du er:
- forelder til barn med spesielle behov
- ektefelle eller partner til en person med stort behov for omsorg
Eksempler på situasjoner der du kan få støtte:
- du bruker mange timer per måned på omsorgsarbeid
- omsorgsarbeidet er særlig fysisk eller psykisk belastende
- omsorgsarbeidet innebærer at du må være våken eller ofte stå opp om natten
Hvis du har behov for støtte, kan du søke kommunen din om det. Både du som får og gir omsorg kan søke. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å ta kontakt med kommunen.
På Helsenorge kan du bruke tjenestene på andres vegne, for eksempel for å hjelpe dem med å holde oversikten over deres helseopplysninger.
De du kan representere kan være:
- personer som har gitt deg fullmakt via Helsenorge eller via papirskjema
- dine barn under 16 år, som du har foreldreansvar for
- personer med manglende samtykke, som du har fullmakt til å handle på vegne av
Uansett hvem du representerer på Helsenorge, vil du aldri ha tilgang til mer enn de har tilgang til selv. Du kan heller ikke få fullmakt til tjenester de ikke har, eller ikke har samtykket til.
Du må være over 16 år for å kunne gi andre fullmakt til å benytte tjenester på Helsenorge på dine vegne. Du må være over 18 år for å kunne få fullmakt.
Både du som gir en fullmakt og du som mottar fullmakten kan når som helst avslutte den.
Hvis det plutselig skjer noe er det trygt å vite at de du ønsker, har tilgang til informasjon om deg.
Under kontaktinformasjonen din på Helsenorge kan du logge inn og registrere dine pårørende og informere om hvordan de kan kontaktes.
Slik fungerer helsetjenesten i Norge
Slik er helsetjenesten i Norge bygget opp
Primærhelsetjenesten er den du oppsøker først hvis du er syk eller trenger annen helsehjelp. Som oftest er dette fastlegen din, legevakt eller helsestasjon.
Det er kommunen din som er ansvarlig for å tilby disse helsetjenestene til deg. Derfor kalles primærhelsetjenesten også ofte for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten består av:
- fastlege
- helsestasjon
- legevakt
- sykehjem
- hjemmesykepleie
- rustilbud
- fysioterapeut
- ergoterapeut
- logoped
- kiropraktor
- frisklivsentral
- tannlege
Hvis du trenger videre undersøkelser eller behandling, henviser fastlegen eller kommunehelsetjenesten deg til spesialisthelsetjenesten. Du kan for eksempel bli henvist til et sykehus eller en legespesialist med egen praksis, som gynekolog eller øyelege.
Spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire regioner i Norge:
- Helse Midt
- Helse Nord
- Helse Sør-Øst
- Helse Vest
Spesialisthelsetjenester består av:
- sykehus
- poliklinikker og behandlingssentre, der du får behandling uten å bli lagt inn
- legespesialister (også kalt avtalespesialister) som har videreutdannelse i et spesifikt medisinsk område
- laboratorie- og røntgensentre
- opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
- psykiatriske sykehus
- behandlingssentre for rusmisbruk
Du har rett til å klage hvis du ikke er fornøyd med behandlingen eller tjenestene du har fått, eller du har fått avslag på noe du har søkt om. Pårørende kan også klage.
Klage på behandling, avgjørelse eller vedtak
Hvis du har blitt behandlet dårlig eller urettferdig av for eksempel lege, sykehus, hjemmesykepleiere eller andre, kan du klage.
Du kan også klage om du er uenig i en avgjørelse, som avslag på behandling eller manglende henvisning.
Du sender klagen til legekontoret, sykehuset eller behandlingsstedet du vil klage på. Hvis dere ikke finner en løsning, sendes klagen automatisk videre til Statsforvalteren.
Klage på feilbehandling og skader
Hvis det har skjedd noe som du mener er feil ved behandlingen eller omsorgen du har fått, kan du be Statsforvalteren opprette en sak for å undersøke dette.
Dette kan for eksempel være hvis du mener at du:
- har fått feil behandling
- har fått feil medisin eller dose, eller alvorlig bivirkning av medisin
- ble skrevet ut for tidlig
- ikke er fornøyd med omsorgen du har fått
Hvis du har fått en skade som skyldes en svikt i helsetjenesten, kan du søke om erstatning. Du kan søke erstatning hvis skaden er betydelig og varig, eller har ført til et betydelig økonomisk tap. Du søker da til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Klage på behandling i utlandet
Du kan klage bare hvis du har fått behandling i utlandet gjennom en avtale mellom norsk helsetjeneste og det aktuelle behandlingsstedet. Eksempler kan være at du fikk behandling i utlandet på grunn av ventelistegaranti, eller på grunn av manglende kompetanse i Norge.
Hvis du har fått behandling i utlandet på eget initiativ, kan du ikke klage eller søke erstatning i Norge.
Klage på tannbehandling
Du kan klage på tannbehandling hvis du mener den har vært dårlig. Spør tannlegekontoret om hvor du skal sende klagen.
Pårørende
Du som pårørende kan klage hvis dine rettigheter ikke blir respektert. Du kan også klage på vegne av venner eller familie som ikke kan klage selv. Du må som regel ha en fullmakt om du ønsker å klage på vegne av noen andre.
Trenger du hjelp med klagen din?
Du kan kontakte pasient- og brukerombudet om du lurer på om du skal klage. De svarer på hvilke rettigheter du har, og gir råd om hva du bør gjøre. De kan også hjelpe deg å skrive klage.