Forstørret prostata

Prostata er en liten, fast kjertel på størrelse med en valnøtt. Den finnes under bunnen av urinblæren. Fremre del av prostata ligger rundt urinrøret, røret som frakter urin og sæd ut av kroppen. Endringer i prostata kan gjøre urinrøret trangere, noe som gjør det vanskelig å tisse.

Baksiden av prostata ligger mot endetarmen (rektum). Legen kan undersøke prostatakjertelen via endetarmen.

Mange menns prostatakjertler blir større etter hvert som de blir eldre. Når dette skjer, kaller leger det benign prostatahyperplasi (BPH) eller LUTS (lower urinary tract symptoms). LUTS er ikke kreft, og det er vanligvis ikke et alvorlig helseproblem. Men noen er såpass plaget at de søker hjelp hos fastlegen.

Symptomer på forstørret prostata

Du kan oppleve noen av disse symptomene hvis du har LUTS:

• Startvansker ved urinering
• Avbrutt urinstråle
• Presse eller anstrenge seg for å urinere
• Ha en svak urinstråle
• Føle det som om blæren aldri blir helt tom
• Hyppig vannlating
• Kjenne sterk vannlatingstrang
• Synes det er vanskelig å utsette urinering
• Nattlig vannlating
• Etterdrypp og urinflekker på bukser

Å ha en forstørret prostata kan også påvirke deg på andre måter. Du kan føle deg trøtt fordi du aldri sover sammenhengende gjennom natten. Eller du kan føle deg urolig i løpet av dagen hvis du ikke er i nærheten av et toalett. Denne engstelsen kan forstyrre dagliglivet ditt. For eksempel kan du slutte å drive sport eller slutte å gå på kino eller offentlige arrangementer.

Det er viktig å få disse symptomene sjekket av lege. Noen LUTS-symptomer er like symptomene ved mer alvorlige tilstander, som for eksempel prostatakreft.

Trengjer jeg behandling? Dette er et vanskelig spørsmål. Bare du kan bestemme om plagene dine er så ubehagelige at du ønsker behandling. Alternativet er å avvente. Legen kan foreslå behandling som kan avhjelpe symptomene dine dersom det er fare for komplikasjoner.

Behandlingsmetoder ved forstørret prostata

Det er flere behandlinger for forstørret prostata. Godartet forstørret prostata blir omtalt som BPH- benign prostatahyperplasi eller LUTS- lower urinary tracts symptoms. Oftest brukes legemidler eller kirurgi. Ved moderate plager vil mange velge å leve med tilstanden uten spesifikk behandling.

Bruk av medisiner 

Det finnes flere legemidler for behandling av LUTS. Hvis én type ikke hjelper deg, kan du behandles med flere enn én type medikament.

Alfa-blokkere

Alfa-blokkere virker ved å avspenne lukkemuskulaturen ved blæreutgangen. Dette gjør det enklere for deg å late vannet. Det er god forskning som viser at alfablokkere bidrar til å redusere symptomer på LUTS, men effekten er liten. De fleste merker ingen forskjell. Dersom det har effekt, vil symptomene begynne å bli bedre etter to til tre uker.

Mulige bivirkninger av alfa-blokkere omfatter:

• tretthet
• følelse av svimmelhet når du står opp
• hodepine
  

De kan også hindre sædutløsning ved sex, men dette kan gå over etter en stund.

5-alfa-reduktase-hemmere

5-alfa-reduktase-hemmerevirker ved å blokkere hormoner som stimulerer prostata i å vokse. Etter at du har tatt denne type legemiddel i noen måneder, kan prostata skrumpe til om lag 30 prosent. Dette gjør det enklere for urinen å passere. De kan også redusere risikoen for plutselig stans i vannlatingen (urinretensjon).

Mulige bivirkninger kan være:

• nedsatt interesse for sex
• ereksjonsvansker
• for tidlig utløsning
• manglende sæduttømming
  

Bruk kondom hvis partneren din kan bli gravid eller er gravid. Tablettene skal ikke brukes ved barneønske. Ikke la kvinner som ammer eller er gravide, håndtere tabletter.

Betennelsesdempende legemidler (NSAIDS)

Betennelsesdempende legemidler (NSAIDS) kan dempe hevelse om prostata er betent. Ibuprofen og naproxen er et par eksempler.

Fosfodiesterase 5-hemmere

Fosfodiesterase 5-hemmere har i lave doser blitt godkjent til behandling av LUTS. Dette er legemidler som vanligvis brukes ved ereksjonssvikt.

Mulige bivirkninger kan være:

• hodepine
• urolig mage
• ansiktsrødme
  

Sjeldne alvorlige bivirkninger kan være plutselig synstap eller hørselstap, brystsmerter eller tungpustethet.

Antikolinergika

Antikolinergika kan avspenne blæremuskulaturen og redusere plutselig vannlatingstrang. Mulige bivirkninger kan være tørr munn og svimmelhet.

Kirurgisk behandling ved forstørret prostata

Den vanligste operasjonen kalles transuretral reseksjon av prostata, eller TUR-P. Det fjerner blokkeringen som skyldes din forstørrede prostata, slik at du kan late vannet raskere og enklere. Symptomer bedres for 9 av 10 menn som får denne operasjonen.

Du har kanskje sterke blødninger i urinen umiddelbart etter operasjonen. Men dette bør gå over etter noen dager. Rundt 2 av 100 får TUR-P-syndrom noen dager etter denne operasjonen. Dette kan gjøre deg litt forvirret eller kvalm, eller gjøre at du kaster opp. Det kan også øke blodtrykket eller forårsake forbigående synsforstyrrelser.

Du risikerer også å få andre bivirkninger:

• Rundt 7 av 10 menn mister evnen til sædutløsning under orgasme.
• Noen menn trenger en ny operasjon i fremtiden fordi prostata blir større igjen.
  

Før trodde vi at TUR-P kunne gi ereksjonsvansker, men nyere studier tilbakeviser dette.

Andre typer kirurgi

Det finnes flere inngrep som er mindre drastiske enn TUR-P.

Transurethral microwave thermotherapy (TUMT) er en prosedyre hvor prostatavev blir varmet opp og ødelagt ved hjelp av mikrobølger. Behandlingen skjer gjennom en sonde som føres inn i urinrøret. Behandlingen skjer poliklinisk og tar opptil et par timer.

Transurethral holmium laser enucleation of the prostate (HoLEP) bruker en lignende metode som TUMT, men denne gangen brenner vi bort prostatavev med laser.

Transurethral vaporisation of the prostate (TUVP) bruker en sonde som varmer opp prostata med elektrisk strøm. Også denne gangen blir prostatavev brent bort og behandlingen gir god blødningskontroll.

Transurethral incision of the prostate (TUIP) er en prosedyre hvor vi lager ett eller to snitt i overgangen mellom prostata og blæren. Dette avlaster presset på urinrøret ditt.

Disse operasjonene kan bedre symptomer ved LUTS og gjøre det enklere for deg å urinere. De har færre bivirkninger og fører til mindre blødning enn TUR-P, men vi vet ikke om fordelene med disse nyere operasjoner varer så lenge som ved TUR-P. Opphold på sykehus vil vanligvis være kortere.

Ofte vil tilbudene variere fra sykehus til sykehus avhengig av lokale tradisjoner og kunnskap.

Ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

Hvordan bestemmer jeg hvilken behandling som er riktig for meg?

Vurder følgende spørsmål:

Hvor ille er plagene mine?

Hvis de forringer livet ditt, kan behandling være aktuelt. Mange menn med milde symptomer blir ofte ikke noe dårligere på mange år og de kan avvente behandling.

Ønsker jeg å ta tabletter hver dag?

Du må kanskje ta disse en stund før du får noen resultater, og etter noen år trenger du kanskje kirurgi uansett.

Ønsker jeg en permanent og rask løsning?

Hvis du ikke er villig til å vente et par måneder å se om medikamentell behandling hjelper, kan kirurgi være et raskere alternativ. Husk også at noen menn som tar medikamentell behandling, ender opp med kirurgisk behandling. Kirurgen vil gi deg råd om hvilken type kirurgi som vil passe for deg.

Selvhjelp

Her er noen råd som kanskje kan hjelpe:

• Unngå å drikke mye på kort tid
• Ikke drikk like før du skal legge deg om kvelden
• Reduser alkoholforbruket. Alkohol kan stimulere blæren til hyppig tømning
• Reduser koffeininntaket. Koffein finnes blant annet i kaffe, coca cola og te
• Drøft listen din over legemidler med legen. Noen antihistaminer og antidepressiva kan øke vannlatingsvansker
• Noen pasienter prøver urtemedisin, men forskningen rundt dette er ikke overbevisende. I verste fall kan man bli plaget av bivirkninger uten at urtemedisinen hjelper.

Hva vil skje hvis jeg velger å ikke få behandling?

Ingen kan fortelle deg med sikkerhet om symptomene dine vil bli verre over tid. Men LUTS blir vanligvis ikke verre raskt, så du trenger ikke å forhaste deg med hensyn til behandling. Noen menn opplever til og med at symptomene blir bedre av seg selv.

Enkelte menn kan få komplikasjoner av forstørret prostata. For eksempel kan et svært trangt urinrør gjøre deg ute av stand til å urinere i det hele tatt (urinretensjon). Det må behandles raskt, vanligvis med kateterisering og senere kirurgi. Men alvorlige problemer som dette inntreffer bare for om lag for 1 av 10 menn med LUTS. Behandling for LUTS kan redusere risikoen for å få alvorlige problemer.

Likevel råder leger ofte menn til å avvente og se hva som skjer før de starter behandling. Dette er fordi symptomene vanligvis ikke endrer seg fort. Ved raske forandringer bør du oppsøke lege. Ta gjerne med en urinprøve.