Migrene hos barn og tenåringer

Migrene er anfall av hodepine, ofte ledsaget av kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Migrene er smertefullt, men ikke farlig.

Migrene kan begynne i barndommen, hvor anfall av magesmerter kan være det dominerende symptom. Barnemigrene skiller seg også ut på en del punkter fra migrene hos voksne.

Migrene kan deles opp i to typer; migrene med forvarsler (aura) og migrene uten aura. 2 av 3 av migrenepasienter har migrene uten aura.

Årsaken til at noen har migrene er ikke fullt ut kjent.

Denne artikkelen er rettet mot foreldre/foresatte som har barn eller tenåringer med migrene.

Hovedsymptomet på migrene er sterk hodepine. De viktigste forskjellene mellom et migreneanfall og vanlig hodepine er følgende:

• Et migreneanfall kan vare fra noen timer til flere dager
• Hodepinen er ofte halvsidig, med pulserende smerte
• Smertene blir ofte verre ved aktivitet
• Kvalme og oppkast
• Lys- og lydskyhet. Mange har behov for å ligge i et mørkt rom

Enkelte får et varsel før migrenen kommer, såkalte aura. Eksempler på aura kan være synsforstyrrelser med lysblink eller synsfeltutfall, halvsidige sanseforstyrrelser og nummenhet, lammelser og talevansker. Noen føler seg svimmel og får dobbeltsyn.

Ved utredning hos lege bør du fortelle hvor ofte barnet ditt har migreneanfall, når de kommer og hvor lenge de varer.

Lær mer om migrene hos barn i videoen under:

Test selv: Kan det være migrene barnet ditt har og ikke bare vanlig hodepine?

Risikofaktorer

Det finnes noen kjente utløsende faktorer, som for eksempel:

• Stress (som en eksamen eller søvnunderskudd)
• Hard fysisk aktivitet
• Sult og tørste
• Enkelte matvarer som sjokolade, oster og sitrusfrukter

Jenter kan få migrene i forbindelse med østrogenfall ved menstruasjonen eller hvis de tar hormonfrie tabletter i p-pillepakningen.

Det finnes flere typer behandling som kan hjelpe ved migrene. Det finnes dessverre mindre forskning på migrenebehandling for barn enn hos voksne.

Ved bruk av legemidler er det viktig å lese pakningsvedlegget. For stort forbruk av smertestillende kan føre til mer hodepine.

Siden migrene kan utløses av stress, bør man undersøke om dette er tilfelle og om hvordan det kan avhjelpes. Stressede barn må tas på alvor. Likeså kan problemer i hjemmet eller vedvarende konflikter gi stressymptomer.

Det finnes mange metoder for å takle stress bedre hos ungdom, for eksempel avslapningsteknikker og regelmessig trening. Noen får hjelp av samtaleterapi.

Mat- og drikkevarer som er omtalt som migreneutløsende er blant annet cola, soyasaus, ost og sjokolade.

Bruk gjerne appen Hodepinedagboka for registrering og kartlegging av triggerfaktorer.

Regelmessige måltider med god frokost, nok væske gjennom dagen, regelmessig søvn og fysisk aktivitet er viktig for å redusere anfallshyppighet. Noen får migrene hvis de hopper over et måltid eller drikker for lite væske.

Det er viktig å informere personalet i barnehage og skole om barnets migrene. Forholdene bør tilrettelegges slik at det er muligheter for å oppsøke et stille og mørkt rom når anfallet starter.

Legemidler som hjelper ved anfall

Den vanligste behandlingen for migrene er smertedempende legemidler, som paracetamol eller ibuprofen. Lave doser av diclofenac eller naproksen kan også være effektivt. Ikke bruk mer enn anbefalt dose. For høye doser med paracetamol kan gi alvorlig leverskade.

Hvis smertestillende legemidler ikke hjelper, kan det være aktuelt å forsøke sumatriptan. Noe forskning viser at sumatriptan bidrar til å fjerne hodepinen raskere og demper smertene bedre enn andre legemidler. Barn bruker disse legemidlene ofte som en nesespray, men det er kun anbefalt til barn over tolv år. Sumatriptan skal ikke tas før aurafasen er over.

Sumatriptan kan gi bivirkninger, som for eksempel at maten kan smaker annerledes, og noen føler seg varm, svimmel eller søvnig. Legemidlene tatt som nesespray kan irriterer neseslimhinnen.

Sumatriptan passer ikke alle med migrene.

Noen barn over 12 år prøver kodein sammen med paracetamol dersom vanlig smertestillende ikke virker.

Ingen under 18 år skal bruke aspirin, det kan utløse en alvorlig sykdom kalt Reyes syndrom.

Legemidler mot kvalme

Det er vanlig med kvalme under migreneanfall. Kvalmestillende antihistaminer som prometazin eller ondansetron kan hjelpe. Ulempen er at man blir søvnig av førstnevnte.

Legemidler som forebygger anfall

Ved hyppige og sterke migreneanfall og lite effekt av smertestillende legemidler eller andre tiltak, bør bruk av forebyggende legemidler drøftes med legespesialist. Dessverre er det ikke gjort mye forskning på barn med migrene. Men det hender likevel at barneleger rekviverer legemidler for å forbygge anfall.

Betablokkere er legemidler som stort sett brukes ved hjerteproblemer, men de brukes også mot alvorlig migrene. Den vanligste heter propranolol. Søvnproblemer er blant mulige bivirkninger. Barn med astma eller insulinavhengig diabetes mellitus skal ikke ta betablokkere.

I Pediatriveilederen finner man Kandesartan som et mulig legemiddelvalg.

Topiramat er et epilepsimiddel som noen ganger brukes for å forebygge migrene. Men man kan få bivirkninger som redusert appetitt, magesmerter, søvnvansker og/eller humørsvingninger. Det er viktig å veie opp fordeler og ulemper ved forebyggende behandling med legemidler.

Ved forebyggende legemiddelbehandling vil man regelmessig prøve å slutte med behandlingen i samråd med lege. Barn kan bli bedre av seg selv etter hvert som de blir eldre.

Noen barn vokser av seg migrene, men det er mer sannsynlig hos barn som får migrene før puberteten. Oppstår migrenen i tenårene er det mer sannsynlig at den fortsatt er der i voksen alder. Anfallene blir ofte mildere med alderen.