Bruk av tvang i psykisk helsevern

Hva er psykisk helsevern? 

Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser som skjer i spesialisthelsetjenesten, det vil si på sykehus eller distriktspsykiatrisk senter (DPS). Trenger du hjelp eller behandling i psykisk helsevern, skal det som hovedregel være frivillig. 

Hvis det er helt nødvendig, åpner psykisk helsevernloven for at du som pasient kan bli underlagt tvang. Da må en rekke vilkår være oppfylt. Dette kalles tvungent psykisk helsevern. 

Hva er tvungent psykisk helsevern?

Tvungent psykisk helsevern er både tvangsinnleggelse og annen bruk av tvang i forbindelse med undersøkelse og behandling av psykiske lidelser. 

Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres på tre måter. Det er psykiateren eller psykologspesialisten som avgjør hvordan det skal gjennomføres.

• Tvungent vern med døgnopphold (tvangsinnleggelse): Du blir lagt inn og må oppholde deg på sykehuset. Hvis du forlater sykehuset, kan du bli hentet.
• Tvungent vern uten døgnopphold: Du bor hjemme eller oppholder deg frivillig på en institusjon. Du må regelmessig møte til behandling på sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret (DPS). Hvis du ikke møter til behandling, kan du bli hentet.
• Tvungen observasjon: Du må oppholde deg på sykehuset eller møte opp til utredning i inntil 10 dager. I løpet av denne perioden må psykiateren eller psykologspesialisten bestemme seg for om vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Møter du ikke opp, kan du bli hentet. Observasjonen kan bli forlenget med 10 dager hvis psykiateren eller psykologspesialisten mener at det er nødvendig. 

Bruk tvang når du er tvangsinnlagt

Er du tvangsinnlagt, kan du også bli underlagt andre former for tvang under oppholdet. 

Følgende tvangstiltak kan bli brukt:

• skjerming, det vil si at du holdes atskilt fra andre pasienter

• behandling uten eget samtykke, dette er begrenset til

• behandling med legemidler
• behandling med ernæringstilførsel ved alvorlige spiseforstyrrelser

• begrensning i retten til å motta besøk og post, eller å bruke telefon/PC

• undersøkelse av rom og eiendeler

• kroppsvisitasjon

• beslagleggelse rusmidler og farlige gjenstander

• testing for å avdekke rusmiddelbruk

• bruk av tvangsmidler, som for eksempel fastspenning eller -holding, isolasjon og korttidsvirkende legemidler

Tvangstiltak skal bare brukes når det er helt nødvendig, og psykiateren eller psykologspesialisten kan bare vedta dette hvis vilkårene er oppfylt. Tvangstiltakene må ha en så positiv effekt at fordelene klart veier opp for ulempene. Dine meninger og tidligere erfaringer skal veie tungt. 

Etter at tvangstiltaket er avsluttet, skal du tilbys en samtale om hvordan du har opplevd tvangsbruken.

Vern om personlig integritet

Hvis du blir tvangsinnlagt på sykehus, skal det legges til rette for at du får:

• delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører deg

• anledning til å dyrke private interesser og hobbyer

• tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene

• anledning til daglige uteaktiviteter

Ved bruk av tvang skal institusjonen også ta hensyn til ditt livssyn og din kulturelle bakgrunn. 

Når er det lov å bruke tvang?

Det å forebygge og begrense bruk av tvang er viktig i psykisk helsevernlov. Vilkårene i loven er satt opp for å sikre at tvang kun brukes når det er helt nødvendig og at den gjennomføres på en forsvarlig måte. Tvang skal også brukes i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. 

Hovedvilkår for bruk av tvang

Du har en alvorlig sinnslidelse

Du kan bare utsettes for tvang om du har en alvorlig sinnslidelse. Dette er et juridisk begrep og ingen spesifikk diagnose.  Tilstanden kan innebære at du har lite sykdomsinnsikt, fungerer svært dårlig i hverdagen og har sviktende virkelighetsoppfatning. 

Alvorlig sinnslidelse er vanligst ved psykoser, men kan også gjelde ved alvorlige spiseforstyrrelser.  I tillegg kan begrepet omfatte psykiske tilstander som påvirker din evne til å fungere og hvordan du oppfatter virkeligheten i så stor grad at tilstanden kan sidestilles med en psykose. 

Vilkåret for bruk av tvang kan også være oppfylt selv om du er symptomfri, hvis dette skyldes at du er blitt bedre etter behandling med legemidler. 

Du mangler samtykkekompetanse

Vedtak om bruk av tvang kan kun fattes om du mangler samtykkekompetanse. Det å mangle samtykkekompetanse kan blant annet bety at du ikke klarer å ivareta dine egne interesser eller forstå situasjonen du er i og informasjonen du får av legene. Det kan også bety at du ikke klarer å ta rasjonelle valg og forstå konsekvensene av dem. 

Den som er faglig ansvarlig for helsehjelpen du mottar, skal vurdere om du mangler samtykkekompetanse. Faglig ansvarlig vil være en psykiater eller psykologspesialist. 

Hvis du senere blir samtykkekompetent, kan du selv velge om du vil fortsette behandlingen frivillig eller avslutte den. 

Kravet om manglende samtykkekompetanse gjelder ikke hvis du utgjør en akutt og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. 

Tilleggsvilkår for bruk av tvang

I tillegg må minst ett av de fire alternativene under behandlings- og farevilkåret være oppfylt.

Behandlingsvilkåret (to alternativer)

• Forbedringsalternativet – tvungent vern er nødvendig for å hindre at du mister muligheten til å bli frisk eller vesentlig bedre.

• Forverringsalternativet – tvungent vern er nødvendig for å unngå at den psykiske tilstanden din blir vesentlig forverret i løpet av kort tid (3-4 måneder).

Farevilkåret (to alternativer)

Farevilkåret sier at tvungent vern er nødvendig for å forhindre

• alvorlig fare for ditt eget liv eller helse

• alvorlig fare for andres liv og helse

Frivillig behandling må ha vært forsøkt

Du skal som hovedregel få tilbud om et frivillig behandlingstilbud først. Bruk av tvang brukes bare om du har forsøkt frivilling behandling uten å lykkes, eller om det er nytteløst å forsøke frivillig behandling.

Helhetsvurdering

Hvis alle vilkårene er oppfylt, må det i tillegg en helhetsvurdering til før du blir tvangsinnlagt. I helhetsvurderingen må det komme fram at dette er en klart beste løsningen for deg. 

Hvis du utgjør en fare for andre, legges det ikke like stor vekt på hva som er det beste for deg. 

Hvordan fattes et vedtak om tvungent psykisk helsevern?

Du må først undersøkes av en lege utenfor sykehuset. Det kan være fastlegen din, legevakt eller øyeblikkelig-hjelp-ansvarlig på en poliklinikk i psykisk helsevern. Legen må vurdere at det er sannsynlig at vilkårene for tvunget vern er oppfylt. For å ivareta din rettsikkerhet, er det et krav at legen som undersøker deg ikke skal være knyttet til sykehuset som skal utføre tvangen. 

Du kan hentes til denne undersøkelsen mot din vilje. Da må kommunelegen ha fattet vedtak om tvungen legeundersøkelse. 

​Deretter må en psykiater eller psykologspesialist på sykehuset undersøke deg og vurdere om vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Dette må skje innen 24 timer etter at du kom til sykehuset. 

Kontrollkommisjonen skal kontrollere vedtaket

Sykehuset skal sende kopi av vedtak om tvungent vern til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen har som oppgave å ivareta dine rettigheter som pasient, og kontrollere at vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Hvis kommisjonen ikke er enig i sykehusets vurdering, skal du skrives ut. 

Du kan også klage på vedtaket om tvungent vern til kontrollkommisjonen. Les mer om hva du klage på, og hvordan du kan klage.

Selv du ikke klager, skal kontrollkommisjonen uansett vurdere om det fortsatt er behov for tvungent vern når det er gått tre måneder.

Når det er gått ett år siden det tvungne vernet ble etablert, kan det tvungne vernet bare fortsette dersom kontrollkommisjonen er enig i det.