Øyekatarr – konjunktivitt

Øyekatarr kjennetegnes av rennende, røde eller såre øyne. Ved kraftig øyekatarr, bør du kontakte lege.

Hva er øyekatarr?

Øyekatarr (konjunktivitt) er en betennelse i den tynne slimhinnen som dekker innsiden av øyelokkene og det hvite på øynene.

Vanligvis går øyekatarr over av seg selv etter et par dager, men noen ganger kan et rødt øye være tegn på mer alvorlige øyeproblemer, som for eksempel:

Symptomer på øyekatarr

Rennende, røde eller såre øyne er vanlige symptomer på øyekatarr. Katarren kan gi irritasjon, og en stikkende og brennende følelse. Noen beskriver det som en «sandfølelse» i øynene.

Kommer det hvitt eller gult puss fra øynene, som gir skorper på øyelokkene når du sover, har du sannsynligvis en bakteriell infeksjon.

Dersom du får røde kløende øyne på samme tid hvert år, kan det skylles pollenallergi. Andre symptomer på allergi er tett nese og vandig sekresjon fra nesen samtidig. Du kan bli slapp og få kløe i halsen. Noen blir tunge i pusten.

Bruker du kontaktlinser og merker symptomer på øyekatarr, bør du ta ut kontaktlinsene og raskt oppsøke lege. Uten behandling kan øyekatarren utvikle seg til hornhinnebetennelse (keratitt) som er langt mer alvorlig.

Du bør også oppsøke lege hvis du har mye pussdannelse, smerter på innsiden av øyet, er lysømfintlig eller opplever plutselige endringer i synsfeltet. Symptomene kan skyldes en alvorlig øyesykdom.

Øyekatarr hos spedbarn bør også behandles raskt hos lege. Noen av bakteriene som forårsaker katarren, kan føre til andre alvorlige infeksjoner.

Årsaken til øyekatarr

Øyekatarr skyldes ofte bakterier eller virus, men du kan også få irriterte slimhinner av allergi mot for eksempel husstøvmidd eller pollen.

Andre årsaker kan være uhell med kjemikalier eller irritasjon fra kontaktlinsene. Voksne med veldig tørre øyne har også økt risiko for øyekatarr.

Når bakterier er årsaken til betennelsen, våkner du opp med klebrig belegg langs øyelokkskanten. Dette skyldes puss som skilles ut mens du sover.

Øyekatarr forårsaket av virus og bakterier smitter lett og er derfor vanlig blant skolebarn.

Diagnose av øyekatarr

Selv om det er mulig å sende inn prøver til dyrkning av virus og bakterier, er det sjelden leger bruker disse. Dette skyldes at katarren ofte er borte før testresultatene foreligger.

Behandling av øyekatarr

Vanlig øyekatarr går ofte over av seg selv, men noen med kraftig infeksjon trenger antibiotika.

Øyekatarr forårsaket av et virus

Øyekatarr som skyldes vanlige forkjølelsesvirus finnes det ingen spesifikk behandling mot, og den går bort av seg selv.

Bakteriell øyekatarr

Øyekatarr forårsaket av bakterier går også ofte bort av seg selv, men har du mye ubehag kan legen skrive ut antibiotikadråper eller antibiotikasalve.

Det er ikke grunnlag for å anbefale at barnehagebarn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Dette er på grunn av risikoen for å smitte andre barn. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for å kontakte lege, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen.

Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på øyekatarr skal undersøkes av lege. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med øyekatarr-symptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Hvis behandling startes kan barnet gå i barnehage dagen etter at behandlingen er startet.

Bakteriell øyekatarr kan svært sjelden være forårsaket av seksuelt overførbare infeksjoner, som gonoré og klamydia. Denne type øyekatarr behandles med antibiotikatabletter og øyedråper.

Allergisk øyekatarr

Har du symptomer på øyekatarr på samme tid hvert år, kan årsaken være pollenallergi. For milde plager kan det være nok å legge på kalde omslag. Et annet alternativ er kunstig tårevæske. Dråpene kan bidra til å skylle unna det som forårsaker allergien.

Moderate symptomer

Antihistaminer er legemidler som har god effekt på moderate allergiplager og finnes både i dråpeform og som tabletter. Andre alternativer øyedråper som har antiallergiske egenskaper.

Øyedråper som inneholder karsammentrekkende midler, virker også godt på øyekatarr, men kan ikke brukes av alle. De bør for eksempel ikke brukes av personer med glaukom (forhøyet trykk i øyet) og barn under 12 år.

Ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs) kommer også i øyedråper og kan redusere irritasjon i øynene.

Alvorlige symptomer

Personer som er alvorlig rammet av allergisk øyekatarr kan ha symptomer hele året, ofte med hevelse i og rundt øynene. Dette forekommer svært sjelden, og må behandles hos en spesialist.

Øyedråper som inneholder kortison har vist seg effektiv mot alvorlige plager, noen ganger i kombinasjon med antihistaminer og mastcellestabiliserende midler. Kortisondråper som brukes over lang tid kan forårsake alvorlige bivirkninger, som blant annet forsinket sårheling i øyne, øyeinfeksjoner, økt trykk i øynene og grå stær.

Øyedråper som inneholder ciklosporin kan være et alternativ når andre behandlinger ikke har hatt ønsket effekt. Ciklosporin virker ved å redusere hvor godt immunforsvaret fungerer, og «lurer» dermed kroppen slik at den ikke får en like alvorlig allergisk reaksjon som tidligere.

Ved spesifikke allergier som vanskelig lar seg behandle kan beste behandling være allergivaksinasjon. Dette gjøres hos øre-nese-halsspesialist.

Andre årsaker

Er kontaktlinser årsaken til øyekatarren, bør du slutte å bruke linsene i minst to uker. Ved sterke symptomer bør man oppsøke lege raskt. Legen vil da rekvirere kortisondråper eller antibiotikadråper.

Reagerer du på gjenbrukbare linser, kan du prøve å bytte til engangslinser.

Øyekatarr kan oppstå etter sprut av kjemikalier i øynene. Du bør vaske øynene grundig og lenge dersom dette skjer. Går ikke symptomene bort, kan legen gi resept på kortisondråper eller kunstig tårevæske.

Noen øyedråper i flasker inneholder konserveringsmidler som kan irritere øynene. Mistenker du dette, bør du skifte til engangspipetter uten konserveringsmidler.

Selvhjelp mot øyekatarr

Hvis du har bakteriell eller viral øyekatarr, kan du selv lindre symptomene og hindre at andre blir smittet. Du kan rense øyelokkskanten fri fra puss med en fuktig klut. Ikke la andre bruke denne kluten. Vask hendene ofte, og ikke del håndklær og puter.

De fleste som får øyekatarr blir bra av seg selv i løpet av to til fem dager. Det er sjelden at en øyekatarr forårsaker alvorlige problemer.

Øyekatarr - konjunktvitt. Helsebiblioteket, 2022. 

Content provided by Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Øyekatarr – konjunktivitt. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Monday, December 12, 2022 [retrieved Thursday, November 21, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/oyesykdommer/oyekatarr/

Last updated Monday, December 12, 2022