Gallestein

De fleste merker ingen symptomer, men dersom gallestein blokkerer gallegangen, kan de forårsake en intens, krampaktig smerte. Smerten kjennes oftest i øvre høyre side av mageregionen. Dette kalles gallesteinsanfall eller gallesteinskolikk.

Det første gallesteinsanfallet kan være skremmende fordi smerten kan være intens. Vanligvis virker ikke smertestillende tabletter som paracetamol og ibux på denne type smerter. Å bevege seg eller å slippe luft (prompe) hjelper heller ikke. Noen blir kvalme og kaster opp.

Smertene kommer ofte på kvelden eller om natten, og de kommer vanligvis brått, gjerne etter et måltid med fet mat. Anfallet varer vanligvis noen timer. Med tiden kan gallestein støtes ut i tarmen av seg selv.

Galleblærebetennelse

En sjelden gang kan gallestein stå fast og blokkere gallegangen. Gallen blir stående i galleblæren og når ikke ut i tarmen. Galleblæren blir da irritert og hoven. Dette kalles galleblærebetennelse, på fagspråket kolecystitt.

Galleblærebetennelse kjennetegnes av smerter i øvre høyre del av magen under ribbena, særlig om legen trykker der. Du kan få feber, redusert matlyst, gulskjær i hud og øyne (gulsott), kløende hud og blek avføring.

Pasienter med galleblærebetennelse blir som oftest innlagt til sykehusbehandling straks.

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren. Den lagrer fordøyelsesvæske (galle) som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir gallesaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallesteiner kan være små som sandkorn eller store som en golfball. Man kan ha én stor eller hundrevis av små gallesteiner i galleblæren.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Noen er også arvelig belastet.

Risikofaktorer for gallestein inkluderer:

• fedme
• graviditet
• raskt vekttap (slankediett)
• et kosthold med mye fet mat

Dersom du har typiske gallesteinssmerter må du oppsøke lege. Det vil bli tatt blodprøver og rekvirert en ultralydundersøkelse for å finne ut om smertene skyldes gallesten. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR.

Kirurgisk fjerning av galleblæren

Har du smertefulle gallesteinsanfall, bør galleblæren fjernes. Uten galleblæren slutter kroppen å lage gallestein. De fleste klarer seg fint uten galleblære.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Kirurgen opererer da via en tynn slange med et kamera på tuppen gjennom noen små kutt i magen. I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større kutt for å se direkte inn i bukhulen.

Kikkhullskirurgi

Kikkhullskirurgi er den beste metoden for de fleste. Inngrepet gir litt lavere sannsynlighet for komplikasjoner under operasjonen enn ved tradisjonell åpen kirurgi. Med kikkhullskirurgi får pasienten flere små arr i stedet for ett langt. Pasienten møter fastende, og mange kan reise hjem allerede dagen etter operasjonen. Etter åpen kirurgi kan sykehusoppholdet vare i flere dager.

Om en gallestein sitter fast i gallegangen fra galleblæren til tarmen, kan den ofte fjernes med et endoskop (ERCP). Legen fører et instrument, «slange», inn gjennom munnen ned forbi magesekken og henter ut steinen nedenfra.

Åpen kirurgi

Hvis galleblæren er svært betent, kan det være nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi. Galleblæren er da svært betent eller inneholder en stor stein.

De fleste operasjoner gjennomføres uten komplikasjoner, men all kirurgi innebærer en risiko. Hos ni av ti pasienter forsvinner smerten etter operasjonen. De resterende har plager på grunn av komplikasjoner av operasjonen, oversett gallestein eller fordi plagene ikke skyldtes gallestein.

Med komplikasjoner menes:

• allergisk reaksjon på narkosen
• infeksjon i operasjonssåret
• blødning/gallegangslekkasje under eller etter operasjonen

Svært få dør av komplikasjoner knyttet til gallesteinsoperasjon.

Selv om man fjerner galleblæren, lager leveren fortsatt galle. Gallen går da rett inn i tarmen i stedet for å bli lagret i galleblæren først. Dette kan påvirke fordøyelsen, selv om det vanligvis ikke forårsaker store problemer. Noen synes de har hyppigere avføring enn før inngrepet og kan trenge legemidler mot diaré.

Andre behandlingsmetoder

Den beste behandlingen mot plagsomme gallesteiner er kirurgi. For noen er kirurgi for risikofullt på grunn av dårlig helse. Andre ønsker ikke operasjon.

Legemidler

En alternativ behandling kan være å løse opp gallestein med legemidler. Det vanligste legemiddelet er ursodeoksykolsyre. Denne behandlingen tar seks til atten måneder og kan gi bivirkninger. Kolestrolnivået kan stige, og noen får plager med diaré.

Lydbølger

En annen form for behandling kalles ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (litotripsi) og fungerer best sammen med et oppløsende legemiddel.  Behandlingen innebærer bruk av lydbølger for å knuse gallesteinene. Behandlingen passer for små gallesteiner som ikke lager blokkeringer i gallegangen. Bitene passerer ut i avføringen, og det gjør ikke vondt.

Hovedproblemet med begge behandlingsmetodene er at kroppen kan lage nye gallesteiner etterpå. Derfor er behandlingsmetodene lite brukt.

Får du et kraftig gallesteinsanfall, vil legen anbefale å fjerne galleblæren. Det vil forebygge nye anfall og mulige komplikasjoner.

Forskning viser følgende:

• Omtrent halvparten får et nytt anfall innen ett år.
• Én av tre får ikke flere anfall de neste ti årene.
• Hvert år får 1 av 100 personer som har gallesteinsanfall betennelse i galleblæren (kolecystitt).

Ubehandlet galleblærebetennelse er farlig. Det kan utvikle seg til infeksjon av gallegangene eller bukhinnebetennelse. Oppsøk derfor lege dersom du har tegn på galleblærebetennelse.