Utposninger på tarmen - divertikler og divertikulitt

Hva er divertikler og divertikulitt?

Små utposninger (divertikler) i tykktarmen er en vanlig tilstand. Noen kan ha flere hundre av dem, andre noen få eller bare én. I utposningene kan det samle seg avføring og bakterier.

Hvis du får symptomer, kalles det divertikkelsykdom. Blir utposningene betente, kalles dette divertikulitt. Divertikulitt gir smerter i magen med feber. Det er viktig å oppsøke lege dersom du mistenker divertikulitt. Tilstanden kan føre til alvorlige komplikasjoner, som for eksempel hull i tarmen eller at tarmpassasjen stopper opp.

Symptomer på divertikler og divertikulitt

Det vanligste symptomet er 

• magesmerter i nedre del av magen (som regel på venstre side)

Smertene kan komme og gå eller være konstante. Smertene blir ofte verre etter at du har spist og bedre etter at du har hatt avføring eller luftavgang.

Andre symptomer kan være

• endringer i avføringsmønsteret (blir som oftest hardere, men noen ganger mykere)
• oppblåsthet
• blod i avføringen

Divertiklene kan begynne å blø, noen ganger ganske mye. Blødningen avtar som oftest av seg selv, og da trenger du ingen behandling. Oppdager du blod i avføringen, bør du oppsøke lege for utredning.

De fleste kjenner imidlertid ingen symptomer og vet derfor ikke at de har divertikler i tarmen.

Divertikulitt (betennelse i divertikler)

Utposningene kan bli betente eller infisert med bakterier. Da kalles tilstanden divertikulitt.

Symptomer på divertikulitt er

• sterke smerter i nedre deler av magen, mest sannsynlig på venstre side
• feber og dårlig allmenntilstand
• kvalme og oppkast

Symptomene kan forveksles med andre tilstander.

Er det mistanke om divertikulitt kan fastlegen undersøke deg og ta blodprøver for å sjekke om du har infeksjon i kroppen. Dette kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen og starte behandling. Dersom slike undersøkelser ikke gir noe sikkert svar, må du henvises til et sykehus for videre utredning.

De fleste leger anbefaler en undersøkelse som kalles koloskopi hvis det er symptomer på divertikkelsykdom. En koloskopi vil si at legen bruker en tynn slange med mange små ledd og et kamera på tuppen til å undersøke tarmen. Et slikt instrument kalles et koloskop. Legen fører koloskopet forsiktig inn endetarmsåpningen og videre opp i tarmen.

Et annet alternativ er CT-colon. Det er en røntgenundersøkelse som fremstiller bilder av tarmen og utposningene.

Behandling av divertikler og divertikulitt

Hvis det blir oppdaget at du har divertikler når du tester deg for annen sykdom, og du ikke har symptomer, trenger du ikke behandling.

Det kan likevel være lurt å spise fiberrik kost som kan forebygge divertikkelsykdom.

Behandling av milde symptomer

Har du milde symptomer, som for eksempel lette kramper, er det ofte tilstrekkelig med mer fiber i kosten. Det er også viktig å drikke nok væske.

Behandling av divertikulitt

Divertikulitt behandles av og til med antibiotika. Det er vanlig å begynne med en tablettkur hjemme, men blir du ikke bedre vil du trenge intravenøs antibiotikabehandling på sykehuset.

Har du smerter, kan du prøve smertestillenge legemidler som for eksempel paracetamol eller sterkere smertestillende som forskrives av lege.

Det anbefales i tillegg å følge en såkalt lav-fiber diett, som gir lite avføring. Dietten består av blant annet hvitt brød, hvit ris, grønnsaker og juice uten fruktmasse.

Divertikulitt kan noen ganger forårsake alvorlige komplikasjoner, som for eksempel store blødninger. Andre alvorlige komplikasjoner kan være:

• En abscess – et hulrom fylt med puss, bakterier og dødt vev. Den dannes når betennelsen har vært så sterk at vevet dør.
• Full stopp i tarmen. På fagspråket kalles dette ileus og på folkemunne sier man ofte tarmslyng.
• En fistel – en unormal forbindelse mellom tykktarmen og naboorganer, som for eksempel til blære, tynntarmen eller ut gjennom huden.

Gjentatte divertikulitter

Tilbakevennende divertikulitter kan gi komplikasjoner som kan kreve operasjon av tarmen eller gjentatte antibiotikakurer.

Behandling mot forstoppelse

Avføringsmidler kan hjelpe ved forstoppelse. Du får kjøpt enkelte typer reseptfritt på apotek, men noen ganger trenger du sterkere legemidler som du får på resept av lege.

Ingen vet nøyaktig hvorfor utposningene dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tilstanden. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber finnes iblant annet frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.

Utposningene kan også oppstå i spiserøret, magesekken og tynntarmen, men de er vanligst i tykktarmen, ofte i den siste delen av tarmen.

Symptomene kan variere fra å være milde eller fraværende i lengre perioder til å være sterke og konstante.