Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom

Hva er kols?

Har du kols betyr det at luftveiene i lungene dine har blitt skadet over mange år.

Den vanligste årsaken til kols er røyking, men tilstanden kan også forårsakes av

• inhalasjon av giftige kjemikalier eller kullstøv
• noen arvelige tilstander (alfa-1-antitrypsinmangel)
• ubehandlet astma 

Kols finnes i mange alvorlighetsgrader. Noen har en lett nedsatt lungefunksjon som de knapt merker, mens andre er mer alvorlig rammet. Hos mange fastleger kan man gradere lungefunksjonen ved hjelp av en lungefunksjonstest som heter spirometri. 

Ulike typer lungeskader  

Det finnes to hovedtyper av lungeskader ved kols:  

Kronisk bronkitt

Hvis du har bronkitt, blir luftveiene dine trange og betente, som gjør at det blir vanskeligere å puste. Lungene kan også produsere for mye slim, som gir deg hoste. Bronkitt forårsaket av kols er en kronisk tilstand. Tilstanden må ikke forveksles med akutt bronkitt, som vanligvis er forårsaket av virus.

Emfysem

Hvis du har emfysem, vil deler av lungene dine bli mindre elastiske og du får færre lungeblærer. Lungene får ikke presset ut luften skikkelig. Når du puster ut, blir noe gammel luft fanget i lungeblærene, slik at du ikke får inn full mengde frisk luft når du puster inn igjen. 

Å ha kols kan bety at du har kronisk bronkitt, emfysem eller begge deler samtidig. 

Symptomer på kols

De viktigste symptomene på kols er hoste og kortpustethet. Hosten kan vare lenge, og du kan bli kortpustet når du anstrenger deg. Har du mer alvorlig kols, kan du bli kortpustet av hverdagslige ting som å gå en tur eller å gjøre husarbeid. 

Noen ganger kan du plutselig bli mye verre i pusten. Legen kaller det eksaserbasjoner (anfallsvis forverring eller kols-forverring ). Du bør alltid gå til lege eller i verste fall ringe etter ambulanse 113 hvis du har store problemer med å puste. 

Hvis du røyker, kan hoste oppleves som normalt. Men hoste kan være et tegn på lungeskade, og kronisk hoste bør utredes av fastlegen. 

Behandling av kols

Hvis du har kols og røyker, bør du slutte. Det er det viktigste tiltaket du kan gjøre. Men det er også viktig med regelmessig mosjon og et sunt kosthold. 

Mange med kols har også god nytte av å gjøre hoste- og pusteøvelser i forkant av fysisk aktivitet, ved kols-forverringer og for å få opp slim.  

I tillegg finnes det legemidler som kan lindre tung pust, hoste og slimdannelse. Medisineringen avhenger av hvor alvorlig sykdommen er.

Røykeslutt 

Røykeslutt bremser utviklingen av kols og reduserer risikoen for å få kreft og hjerte-karsykdommer. Slutter du å røyke kan det øke livskvaliteten din og bidra til at du lever lengre. Forskning viser at flere tiltak kan hjelpe deg å slutte å røyke, selv om du har røykt i mange år. Rådgiving fra lege, sykepleier eller andre med ekspertise vil øke sjansene dine for å slutte.

Leve sunt 

Regelmessig mosjon kan hjelpe mot kols. Selv forsiktig gangtrening kan gi deg bedre form og evne til å gjøre mer av det du liker. Sunt kosthold og å unngå stor undervekt eller overvekt har også stor betydning for livskvaliteten når du har kols. 

Kols-kurs

Mange sykehus og private aktører arrangerer egne kols-kurs der du lærer om

• hvordan lungene fungerer
• hvordan du kan gjøre øvelser som styrker lungene
• trening, kosthold og røykeslutt
• legemidler og hvordan du bør bruke dem  

Spør legen din om det er et kurs i nærheten der du bor. 

Noen steder tilbyr også lungerehabiliteringsopphold. Et slikt opphold vil vanligvis inneholde trening, pasientopplæring og individuell veiledning til lungerehabilitering. 

Vaksiner 

Hvis du har kols er det også viktig at du får vaksiner mot influensa, covid-19 og lungebetennelse. Disse infeksjonene kan gjøre deg svært syk. Snakk med legen din og sørg for at du får beskyttelse. 

Du trenger ny influensavaksine hvert år. Du anbefales også å ta vaksine mot lungebetennelse hvert sjette år. Vaksine mot covid-19 vil det bli gitt anbefalinger om fortløpende, avhengig av hvordan smitten sprer seg. Vaksine mot RS-virus kan  også være nyttig.

Vaksiner reduserer risikoen for å bli syk, men noen blir syke selv om de er vaksinerte. Det er derfor viktig at du tar kontakt med lege ved sykdom, selv om du er vaksinert. 

Legemidler du inhalerer 

Den første legemiddelbehandlingen du får mot kols, vil vanligvis være en inhalator. Når du trekker pusten gjennom en inhalator, føres legemidlene ned i luftveiene. Inhalatorene ligner på de som benyttes ved astma. Inhalasjonsbehandling bidrar til å åpne opp luftveiene i lungene og gjør det lettere å puste.  

Det finnes flere typer inhalatorer, så hvis du synes din er vanskelig å bruke, kan du snakke med legen din. Legen vil kunne foreslå en annen type inhalator, eller gi deg bedre instruksjon. 

Hurtigvirkende legemidler 

Du vil sannsynligvis starte med et hurtigvirkende legemiddel på inhalator. Du kan bruke denne for rask lindring når du blir tungpustet. Disse fortsetter å virke i tre til fire timer. 

Det finnes to hovedtyper av hurtigvirkende legemidler som brukes i inhalatorer: 

• Beta-2-agonister, for eksempel salbutamol og terbutalin 
• Antikolinerge midler, som ipratropium 

Hvis én type hurtigvirkende medisin ikke hjelper alene, kan legen foreslå at du tar begge typer sammen. 

Langtidsvirkende legemidler 

Hvis du har prøvd å bruke en eller begge typer hurtigvirkende legemidler og likevel har symptomer, kan legen din foreslå et langtidsvirkende legemiddel på inhalator. Disse virker ikke så raskt, men effekten varer i opptil tolv timer. Du kan bare bruke disse én eller to ganger daglig. 

I likhet med de hurtigvirkende legemidlene finnes det to hovedtyper langtidsvirkende til inhalator: 

• Langtidsvirkende beta-2-agonister, som formoterol og salmeterol 
• Langtidsvirkende antikolinergt middel kalt tiotropium 

Begge typene langtidsvirkende legemiddel virker bra. Du føler deg mindre andpusten, og du kan gjøre mer før du blir sliten. Dette kan forhindre kols-forverringer, altså at symptomene plutselig blir mye verre. 

Steroidinhalator 

Dersom du har prøvd korttidsvirkende og langtidsvirkende inhalatorer og fortsatt har hyppige forverringer, såkalte eksaserbasjoner, kan legen forskrive en steroidinhalator.  

En steroidinhalator inneholder kortikosteroider. Eksempler på kortikosteroider er beklometason og budesonid. Kortikosteroider demper slimproduksjonen og hevelsene i slimhinnene. Disse tas oftest sammen med inhalasjon av en langtidsvirkende beta-2-agonist.  

Mulige bivirkninger 

Som de fleste legemidler kan også legemidler mot kols gi bivirkninger. 
 
Beta-2-agonister kan gi skjelving i hendene og kan bidra til at hjertet slår raskere, spesielt hvis du allerede har en hjertesykdom eller tar for mye av medikamentet.  

Å ta en beta-2-agonist over lang tid øker risikoen noe for å få hjerteproblemer. Selv om langtidsvirkende beta-2-agonister skal forbedre pusten din, får noen forverrede kolssymptomer av disse medikamentene.  

Antikolinerge legemidler synes ikke å føre til mange bivirkninger. Omtrent én av ti som tar disse medikamentene, får tørr munn. 

En steroidinhalator kan for noen føre til soppinfeksjon i munnen, men dette er lett å behandle. Høye steroiddoser over lang tid kan øke risikoen for svakere benbygning. Legemidlene kan også øke risikoen for lungebetennelse. Legen kan informere og gi råd om fordelene og ulempene med bruk av disse medisinene.

Annen behandling du kan trenge 

Noen som får kols-forverring, kan ha behov for antibiotika. Dette vil bidra til å drepe bakterier som kan ha forårsaket forverringen. Legen din vil vurdere behovet for dette. Steroidtabletter kan også hjelpe hvis du får en kolsforverring. Disse tas vanligvis bare i en kort periode over noen dager. 

Ved kols er luftveiene i lungene ofte irritert og slimproduksjonen øker. I tillegg til å være irriterende i seg selv, vil slim gi økt risiko for infeksjoner. Hvis du hoster opp mye slim, kan legen foreslå at du tar et slimløsende legemiddel, som acetylcystein. Noen opplever å ha god effekt av dette, mens andre ikke opplever at det blir lettere å få opp slimet. 

Noen kolspasienter med fremskreden sykdom tilbys oksygentilskudd hjemme. En viktig forutsetning er at man ikke røyker (brannfare). Noen få pasienter kan få tilbud om kirurgisk behandling. 

Behandling kan ikke reparere lungene, men den kan bremse sykdomsutviklingen. Noen personer har samme symptomnivå i årevis. Hos andre forverres kols raskere. Slutter du å røyke, er sjansen god for at du kan bremse sykdomsutviklingen betydelig. Det er også viktig å unngå undervekt eller overvekt og å trene regelmessig. 
 

Rådgivning, apper og kurs

Kols er en alvorlig tilstand, men hjelp og støtte kan gjøre livet lettere. 

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Les mer om rådgivningstjenesten til LHL her (lhl.no).