Nyrekreft

Symptomer ved nyrekreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du kontakte lege.

Blod i urinen

Kan ses som rosa, rød eller kaffefarget urin. Noen ganger er blødningen mikroskopisk og dermed ikke synlig. 50 prosent av dem som blir diagnostisert med nyrekreft har blod i urinen. Blødning fra svulsten, som er årsak til blod i urinen, kan komme og gå. En vanlig urinprøve brukes til å påvise blod i urinen.

Smerter

Nyrekreft utvikler seg vanligvis langsomt og gir sjelden symptomer i tidlig stadium når svulsten er liten. Når svulsten er blitt større kan den gi symptomer som smerter i en av sidene av ryggen eller magen, rett i underkant av ribbeina.

Oppfylling i magen

Når svulsten er blitt større kan enten lege, eller pasienten selv, kjenne en oppfylling (kul) i den ene siden av magen, rett under ribbeina.

Skjelettsmerter, nedsatt allmenntilstand, feber og vekttap

Forekommer som regel ved mer langtkommet sykdom.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse innebærer at legen vurderer pasientens almenntilstand, symptomer, undersøker pasienten og kartlegger andre sykdommer og informasjon som er av betydning for endelig vurdering.

Blodprøver
Blodprøver er vanligvis helt normale ved tidlig stadium. Ved utbredt sykdom kan flere blodprøver være unormale.

CT

CT av nyrer/magen er vanligvis den første undersøkelsen som gjøres ved mistanke om nyrekreft. CT vil gi opplysninger om svulstens utseende og omfang. Ved påvist nyrekreft tas det vanligvis også CT av lungene og eventuelt andre undersøkelser som MR.

Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve (kreftforeningen.no) tas noen ganger før operasjon, dette gjøres under veiledning med ultralyd eller CT.

Nyrekreft inndeles i fire stadier

Stadieinndelingen beskriver hvordan svulsten vokser, om den har spredd seg til lokale lymfeknuter eller om det finnes spredning til andre organer.

For å beskrive dette nærmere, bruke legene såkalt TNM- klassifikasjon:

• T står for kreftsvulsten (tumor) i nyren.
• N angir om det er spredning til lymfeknuter.
• M forteller om det er spredning til andre deler av kroppen.

Bak bokstavene vil det stå et tall som beskriver størrelsen på svulsten og hvor utbredt sykdommen er.

Cirka 15-20 prosent av pasienter med nyoppdaget nyrekreft har spredning. Kreft i nyren kan spre seg via blodbanen eller lymfesystemet. Det vanligste er spredning til lymfeknuter, lungene, skjelett og lever. Det er ofte selve spredningen som gir symptomene.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen (kreftforeningen.no)

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for nyrekreft

Pakkeforløp for nyrekreft​ (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte ​​delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.​

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Avhengig av stadium er det flere behandlingsformer som kan være aktuelle for pasienter med nyrekreft. Kirurgisk og medikamentell behandling med såkalte tyrosinkinasehemmere eller immunterapi er mest vanlige. I enkelte tilfeller kan cellegift og strålebehandling være aktuelle.

Å slutte å røyke før behandlingen starter (kreftforeningen.no) gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt at kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kirurgisk behandling

Ved sykdom i stadium 1 og 2, der svulsten sitter i selve nyren og eventuelt i lymfeknuter i nærheten av nyren, er som regel kirurgi den eneste behandlingen, hvor man fjerner hele eller deler av nyren (kreftlex.no) og omliggende lymfeknuter.

Operasjon hvor man fjerner nyren (radikal nefrektomi)

Hvis svulsten ikke har spredd seg utenfor nyren, vil operasjon være aktuelt. Ved radikal nefrektomi fjernes hele nyren, og i noen tilfeller også binyren. Det kan også være aktuelt å fjerne lymfeknuter ved nyren og langs nyrens blodkar.

Du kan godt leve med en nyre, fordi den andre friske nyren kan dekke kroppens behov

Nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)

En liten svulst kan noen ganger opereres ut uten å fjerne hele nyren. Det avhenger av at svulsten ikke sitter tett ved nyrens blodkar og urinleder. Dersom man har bare en nyre, vil det også bli vurdert å fjerne bare svulsten. Dette vil man få informasjon om fra legen.

Kikkhullsoperasjon

Her benytter man et rør (endoskop) for å se i buken, og pasienten får fjernet nyren ved små operasjonssår (cirka 2-4) på magen. Fordelen med slik operasjon er at inngrepet blir mindre og pasienten kommer seg fortere etterpå.

Tilstopping av blodtilførsel (embolisering)

Denne behandlingen gjøres ved å sette inn et stoppende materiale i et blodkar slik at blodtilførselen til nyren stanses. Behandlingen gis til pasienter som har store blødninger fra nyren, og hvor annen operasjon ikke kan gjøres.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere blødning ved større operasjoner på nyren, og da stoppes blodtilførselen før operasjonen på samme måte.

Ved stadium 4, der kreftsykdommen allerede har spredd seg utenfor nyreområdet, er behandlingen hovedsakelig medikamentell. I noen tilfeller vil det allikevel være aktuelt med operasjon av enten nyrekreften, spredningen eller begge deler. Legen vurderer muligheten for å fjerne svulsten, og eventuell spredning, før og under pågående medikamentell behandling.

Mindre svulster kan også ha spredd seg. Det er celletype og cellenes hissighetsgrad som forårsaker spredning mer enn svulstens størrelse.

Tilbakefall

Etter operasjon vil du bli fulgt opp regelmessig. Målet med oppfølging er å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig, og for å gi nødvendig behandling videre. Store svulster og aggressive vekstmønstre gir større risiko for tilbakefall og spredning. Derfor må de følges hyppigere opp enn mindre og snillere svulster.

Legen vil informere om hvilken behandling som er mest hensiktsmessig og hvordan oppfølgingen vil bli.

​Medikamentell behandling

De seneste årene har medikamentell behandling av nyrekreft med spredning endret seg drastisk, og det forskes mye på nye medisiner. Nye medikamenter, såkalt målrettet behandling, med angiogenesehemmende legemidler er tilgjengelig for pasienter.

De seneste årene har medikamentell behandling av nyrekreft med spredning endret seg betydelig, og det forskes mye på nye medisiner. Nye medikamenter, såkalt målrettet behandling, med tyrosinkinasehemmere og immunterapi er tilgjengelig for pasienter enten som selvstendig behandling eller i kombinasjon.

Tyrosinkinasehemmere

Dannelse av nye og unormale blodårer spiller en viktig rolle i vekst og spredning av nyrekreft. Dette skjer på grunn av endringer i signalveiene i tumorcellene, i såkalte tyrosinkinase signalveier. Man bruker derfor tyrosinkinasehemmere til å stoppe disse unormale signalene og dermed stoppe vekst og videre spredning av svulsten.

Mest brukte tyrosinkinasehemmere heter Sunitinib (Sutent), Pazopanib (Votrient), Cabozantinib (Cabometyx), Axitinib (Inlyta) og Lenvatinib (Lenvima). Disse medikamentene er i tablettform.

Behandling med tyrosinkinasehemmere gir ofte en del bivirkninger og de fleste pasienter trenger lavere dose av behandling eller behandlingspauser. Når bivirkningene har bedret seg kan man ofte starte med behandling på nytt. Det er viktig å informere lege eller sykepleier dersom man opplever plagsomme bivirkninger.

De mest vanlige bivirkningene er:

• høyt blodtrykk
• diaré og andre mageproblemer
• fatigue/tretthet
• såre slimhinner
• tørr hud/utslett
• forandringer i blodverdier

Immunterapi

Immunterapi (kreftforeningen.no) er også blitt standardbehandling mot nyrekreft. Den brukes enten som selvstendig behandling, i kombinasjon med tyrosinkinasehemmere eller som kombinasjon av to forskjellige typer immunterapi.

Immunterapi påvirker vårt eget immunforsvars evne til å gjenkjenne tumorcellene. Den gjør det lettere for immunforsvaret å utrydde tumorceller.

Immunterapi er intravenøs behandling som gis på sykehus. Vanlige typer immunterapi som brukes kalles Nivolumab (Opidivo), Pembrolizumab (Keytruda) og Ipilimumab (Yervoy). Ipilimumab brukes kun i kombinasjon med Nivolumab.

Immunterapi tåles vanligvis bra, men dersom man får bivirkninger kan disse være alvorlige. Det er derfor veldig viktig å informere lege eller sykepleier dersom man opplever plagsomme bivirkninger. Ved alvorlige bivirkninger av immunterapi må behandling i fleste tilfeller avsluttes.

Kombinasjonsbehandling

Inntil nylig har man brukt tyrosinkinasehemmere som selvstendig behandling. De siste årene har flere studier vist at kombinasjonsbehandling med tyrosinkinasehemmere og immunterapi kan gi bedre effekt enn behandling med trosynkinasehemmere alene. I enkelte tilfeller vil man allikevel fortsatt foretrekke å gi kun behandling med tyrosinkinasehemmere.

Kombinasjoner som er aktuelle for bruk er for eksempel Axitinib og Pembrolizumab, Lenvatinib og Pembrolizumab, Cabozantinib og Nivolumab, eller kombinasjon av to immunbehandlinger Ipilimumab og Nivolumab.

Kombinasjonsbehandling har vanligvis mer bivirkninger enn behandling med kun ett medikament.

Rekkefølge av behandling

Som regel vil første behandling være kombinasjonsbehandling. Etter det bruker man vanligvis tyrosinkinasehemmere som selvstendig behandling. Optimal behandlingsrekkefølge kan variere, og man bør diskutere med legen og finne en løsning som passer best for den enkelte. Kirurgisk behandling kan også være aktuell under behandlingsforløpet.

Utvikling i medikamentell behandling de siste 10 årene har forbedret prognosen og overlevelse av pasienter med nyrekreft med spredning betydelig. Det er imidlertid stor individuell variasjon slikt at det ikke er alltid enkelt å svare på spørsmål om prognosen.

Cellegift

Cellegift har i de fleste tilfeller lite eller ingen effekt på nyrekreft med spredning. Det er noen enkelte, meget sjeldne undergrupper av nyrekreft som påvirkes av cellegiftbehandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

Strålebehandling er ikke standardbehandling for de aller fleste nyrekreftpasienter. Strålebehandling kan allikevel gis i enkelttilfeller hvor spredning er begrenset og da hovedsakelig som alternativ for operasjon. Stråling kan også brukes for å lindre smertefull spredning til skjelett, eller for behandling av spredning til hjernen.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Oppfølging ved nyrekreft er individuelt tilpasset. Målet med kontrollene er å følge med på hvordan nyren fungerer, og om kreftsykdommen eventuelt kommer tilbake eller holdes i sjakk. Det er viktig at pasienten får avklart hvor kontrollene skal skje, hvor ofte og hva de innebærer. Kontroller kan foregå hos fastlege, på lokalsykehus eller i spesialisthelsetjenesten.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Det er normalt å føle seg sliten og tappet for energi etter behandling. Kanskje kan et rehabiliteringsopphold hjelpe, et sted hvor man får hjelp til å møte hverdagen igjen.

Rehabilitering (kreftforeningen.no) skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Fysisk aktivitet (kreftforeningen.no) har effekt på kondisjon, styrke, utmattelse, angst, depresjon, humør og vekt, og vil derfor være en viktig del av rehabilitering både etter operasjon og annen behandling av nyrekreft.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevnen og energinivået ditt kan bli redusert og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. 

Slik kan risikoen for kreft minskes:

• Være tobakksfri. Nikotin finnes i alle tobakksvarer, røyk, snus og skråtobakk, og påvirker sannsynligvis cellene i nyrene.
• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Risikoen er størt hos kvinner med alvorlig overvekt.
• Forsøke å ha et så normalt blodtrykk som mulig. Blodtrykket påvirkes både av levemåte og av arv. Høyt blodtrykk er mer vanlig hos eldre enn hos yngre.
• Drikke minst mulig alkohol.
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen typer farlige kjemikalier som benzen, kadmium, plantevernmidler, løsemidler og asbest kan øke risikoen.

Faktorer som kan gi økt risiko:

• Kronisk nyresykdom
• Diabetes
• Menn som er strålebehandlet for testikkelkreft og kvinner som er strålebehandlet for livmorhalskreft, samt de som har hatt skjoldbruskkjertelkreft, har en svakt økt risiko.
• Hyppig bruk av smertestillende og vanndrivende midler.

Arv

Nyrekreft er arvelig i cirka to prosent av tilfellene, enten ved von Hippel Lindaus sykdom (snl.no)  eller andre svært sjeldne arvelige sykdommer. Dette gjelder oftest for unge mennesker og ofte for begge nyrene. De fleste som kommer fra en familie med en av de arvelige nyrekreftsykdommene vet om dette, og følges opp med regelmessige kontroller.

Barn kan rammes av en spesiell type nyrekreft som kalles Wilms tumor. Tilstanden er relativt sjelden med 6-8 tilfeller hvert år, men Wilms tumor utgjør 90 prosent av nyrekrefttilfellene hos barn. De fleste av tilfellene diagnostiseres hos barn yngre enn fem år. Behandlingen består av en kombinasjon av operasjon og cellegift. Prognosene ved Wilms tumor er gode.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 958 mennesker nyrekreft i Norge, 678 menn og 280 kvinner.
Forekomsten av nyrekreft i Norge er på nivå med en rekke andre land i Vest-Europa, herunder de nordiske.

De fleste som får nyrekreft er i alderen 60–80 år. Det er sjelden at personer under 40 år får sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 80,2 prosent av mennene og 82,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er det 92,9 av mennene og 96,1 av kvinnene som lever etter fem år.

Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (Stadium IV), er det 25,4 prosent av mennene og 18,8 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.