Kikhoste

Hva er kikhoste?

Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper, og gir mest alvorlig sykdomsforløp hos spedbarn. I årene 2000-2019 har det vært meldt i gjennomsnitt 3600 tilfeller per år i alle aldersgrupper, med høyest forekomst i aldersgruppene 7-19 år. Det siste store utbruddet av kikhoste i Norge var i 2004, da det ble meldt 6697 tilfeller.

I pandemiårene 2020-2022 var det en kraftig nedgang i antall tilfeller av kikhoste. Dette skyldes antagelig smitteverntiltakene. Det er ventet at kikhoste kommer tilbake, og at det kan bli en kraftig økning i antall tilfeller når sykdommen først er tilbake.

Det er flere årsaker til at vi fortsatt har omløp av kikhoste på tross av et godt vaksinasjonsprogram, og viktigst er antagelig at beskyttelsen man får av vaksinen ikke varer mer enn noen år. Derfor har større barn, ungdom og voksne ikke lenger nok antistoff mot kikhostebakterien i kroppen, og kan bli syke. Når det er mange med kikhoste i samfunnet øker smittepresset, og flere spedbarn kan bli syke.

Symptomer på kikhoste

Først får en rennende nese, hoste og eventuelt feber i en ukes tid. Deretter kommer en sykdomsperiode på flere uker der en har kraftige hosteanfall med kiking (kraftig innpust etter hosteanfall) og eventuelt brekninger. Kiking er mindre vanlig hos de minste spedbarna, vaksinerte personer og voksne.

Spedbarn er mest utsatt for alvorlig forløp av kikhoste, og kan i sjeldne tilfeller dø på grunn av alvorlige komplikasjoner av infeksjonen eller ved at de slutter å puste under hosteanfallene. De kan også få hjerneskade på grunn av infeksjonen eller oksygenmangel forårsaket av pustestans under hosteanfall.

Om lag halvparten av barn som får kikhoste i første leveår, blir så syke at de må legges inn på sykehus. De fleste av disse er i aldersgruppen 0-6 måneder. Større barn og voksne har liten risiko for alvorlig forløp og sykehusinnleggelse.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden det tar fra man blir smittet til de første symptomene viser seg, er 5–21 dager (oftest 7–10 dager).

Sykdommen er svært smittsom og smitter ved dråpesmitte som spres i forbindelse med hoste. Man er smittsom fra man får de første symptomene og gjerne før hosten starter. Syke er smitteførende i cirka tre uker uten behandling.

Antibiotikabehandling gitt tidlig i sykdomsforløpet kan begrense symptomene og den smittsomme perioden, og etter fem dagers behandling regnes man å være smittefri. Personer som er vaksinerte kan ha milde eller atypiske symptomer på kikhoste, men likevel være smitteførende. De er likevel mindre smittsomme enn uvaksinerte personer med kikhoste.

Vaksine mot kikhoste

Alle norske barn får tilbud om kikhostevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. De får tilbud om fem doser:

• De første tre doser ved 3, 5 og 12 måneders alder
• Deretter påfyllsdoser i 2. og 10. klasse

Kikhostevaksinen er i dag en del av kombinasjonsvaksinen mot flere infeksjonssykdommer. I situasjoner med økt smitterisiko, kan kikhostevaksine tilbys fra seks ukers alder.

Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men å beskytte barn under to år mot alvorlig sykdom, da uvaksinerte barn under to år er de mest sårbare for det. Det er også et mål å hindre sykdom blant eldre barn. Uansett alder er også personer med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar ekstra utsatte for komplikasjoner ved kikhoste.

De som har hatt kikhoste, vil være immune mot sykdommen i noen år, men motstandskraften (immuniteten) avtar med årene. Etter tre vaksinedoser gitt til spedbarn, oppnås over 85 prosent beskyttelse mot kikhoste. Etter småbarnsalderen vil også immuniteten eller motstandskraften som vaksinen gir, avta. Dette er bakgrunnen for at det er innført påfyllsdoser/oppfriskningsdoser.

Studier har vist at vaksinering kan gi beskyttelse i 3-10 år, og oppfriskningsdoser vil gi færre kikhostetilfeller blant større barn og ungdom.

Oppfriskningsvaksine til voksne

I dag anbefales det at også voksne frisker opp immuniteten gjennom revaksinering hvert tiende år. Dette gir beskyttelse mot sykdommen og vil i tillegg redusere smittepresset i befolkningen. Særlig nyttig vil det være at foreldre og søsken til nyfødte er beskyttet gjennom vaksinasjon.

Kikhostevaksine til gravide

Kikhostevaksine er anbefalt til alle gravide, uavhengig av når de sist ble vaksinert, og i hvert svangerskap. Vaksinen tilbys i svangerskapsuke 24, men kan også gis senere i svangerskapet. Alle gravide vil få tilbud om vaksine mot kikhoste fra mai 2024. Vaksinen som benyttes beskyter mot difteri og stivkrampe i tillegg til kikhoste.

Vaksinasjon i svangerskapet beskytter barnet ditt mot kikhoste fra fødsel og frem til barnet får første vaksinedose ved 3-måneders alder. Gravide som tar kikhostevaksine lager antistoffer mot kikhoste som overføres til fosteret via morkaken. Det nyfødte barnet blir dermed født med beskyttende antistoffer fra mor, og dette har vist å hindre alvorlig forløp av kikhoste hos spedbarn frem til de kan få første vaksinedose.

Vaksinering av gravide mot kikhoste har ikke vist å gi uheldige svangerskapsutfall for verken mor eller barn.

Flere land har siden 2011 anbefalt vaksinering mot kikhoste til gravide kvinner, og tilbyr dette i egne vaksinasjonsprogram. Fra mai 2024 får gravide i Norge tilbud om gratis kikhostevaksine. 

Mer om anbefalte vaksiner i svangerskapet. 

​Kikhoste behandles vanligvis med antibiotikumet erytromycin. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Etter tre ukers sykdomsforløp har medikamentet liten virkning. Siden kikhoste defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, er behandling og undersøkelser gratis.