Reisevaksiner og smittevernråd

Medisiner og kronisk sykdom

Bruker du medisiner bør du ta med nok for hele oppholdet. Medisinmangel eller det at medisinene i utlandet ofte selges under et annet navn enn i Norge, kan gjøre det vanskelig å få tak i det du trenger.   

Legg viktige medisiner i håndbagasjen og ha med legeerklæring (på engelsk) om at disse er nødvendige for deg, slik at du kan unngå problemer i tollen. Har du kronisk sykdom eller funksjonshemming bør du vurdere å snakke med legen din før reisen.  
Les mer om hvordan du må kunne dokumentere at legemidlene du har med deg på utenlandsreise er til eget medisinsk bruk her.

Reiseapotek

I tillegg til faste medisiner kan det være lurt å ta med:   

• Rensemiddel til sår  
• Plaster  
• Smertestillende  
• Nesedråper
• Reisesyketabletter
• Middel mot diaré  

Blodpropp

Lufttrykket under en lang flytur kan skape problemer for noen. Enkelte kan være mer utsatt for blodpropp på lange flyreiser. Dette kan for eksempel gjelde personer som har hatt blodpropp, er gravide eller bruker p-piller. Følg disse rådene for å forebygge blodpropp:    

• Gjør bevegelser med bena
• Gå rundt i flyet med jevne mellomrom
• Bruk støttestrømper
• Drikk mye alkoholfri drikke  

Har du alvorlig sykdom, bør du snakke med fastlegen din før du legger ut på en lang flytur.  

Unngå helsebehandling i utlandet hvis du kan få utført behandlingen i Norge. Ikke utsett deg for unødig risiko. Det er likevel viktig å oppsøke legehjelp eller sykehus hvis du har akutt behov for helsehjelp under reise.

Risikoen for å bli smittet med resistente bakterier er større ved behandling i helsetjenester i mange andre land. Det er størst risiko hvis du blir innlagt for behandling på sykehus. Det er også en økt risiko knyttet til kirurgiske inngrep eller annen behandling utenfor sykehus, for eksempel hos kosmetiske klinikker, tannlege eller allmennlege.   

Bruk av antibiotika bidrar til utvikling av resistente bakterier. Du bør unngå å kjøpe reseptfri antibiotika på reise. Dersom du har kjøpt slike legemidler, bør du kontakte fastlegen for videre veiledning når du kommer hjem. Antibiotika som ikke er brukt skal ikke kastes som søppel eller i toalettet, men leveres på apotek som sørger for miljøvennlig håndtering.

Mat og vann

Vask alltid hendene godt etter at du har vært på toalettet og før du spiser. Du kan også bruke alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel hvis det ikke er tilgang til vann og såpe.   

Vannforsyning og annen infrastruktur varierer i forskjellige deler av verden. Reduser risikoen for smitte gjennom mat og vann ved å følge enkle forholdsregler. Nylig tilberedt, gjennomkokt mat som serveres rykende varm, frukt du selv skreller, og pasteuriserte meieriprodukter er gode alternativer. 

• Drikk trygt vann (på flaske eller kokt), unngå vann fra springen 
• Unngå upasteuriserte melkeprodukter
• Unngå ukokt kjøtt, fisk og sjømat
• Unngå rå grønnsaker og frukt med mindre du kan skrelle dem 

Smitte gjennom mat og vann (fhi.no)

Diaré og oppkast

Turistdiaré er ubehagelig, men som regel ufarlig. Følg disse rådene:  

• Drikk rikelig, for eksempel kokt vann, mineralvann eller glukose-elektrolyttpulver oppløst i flaskevann eller kokt vann.
• Hvis du er kvalm, er det best å drikke lite og ofte.
• Småbarn er mer utsatt for uttørring enn voksne. Vær oppmerksom på barnets allmenntilstand og kontakt lege dersom du er bekymret for barnet. Ved blodig diaré og diaré med feber bør du kontakte lege.
• Stoppende midler kan lindre diaré, men bør brukes med forsiktighet. Ikke bruk slike midler ved feber og ikke gi det til barn under 12 år.
• Vær ekstra nøye med håndvask så reduserer du sjansen for å smitte andre.
• Bruker du p-piller eller andre medikamenter, må du være oppmerksom på virkningen kan bli borte ved diaré eller oppkast.  

Mange sykdommer kan overføres via stikk og bitt. I tropiske og subtropiske strøk vil du ofte være utsatt for en rekke myggoverførbare sykdommer, som for eksempel malaria, denguefeber, zikafeber, chikungunyafeber, vestnilfeber, japansk encefalitt og gulfeber. Det er derfor viktig at du beskytter deg mot myggstikk hele døgnet ved reiser til slike områder.   

Også i tempererte strøk i for eksempel Europa, Amerika og Australia forekommer sykdommer som overføres med flått, mygg og andre insekter. Etter flåttbitt kan du blant annet bli smittet med borreliose eller TBE (skogflåttencefalitt), mens vestnilfeber kan overføres via myggstikk. Tenk derfor på god beskyttelse mot stikk og bitt også utenfor tropiske strøk. Hvis du allikevel blir bitt av flått, er det viktig å fjerne flåtten så raskt som mulig, det reduserer smitterisiko.  

Les mer om skogflått her.

Slik unngår du å bli stukket

• Bruk klær som dekker huden, og bruk myggmidler på kroppsdeler som ikke er dekket av klær.
• Bruk myggmiddel. De mest effektive inneholder DEET (dietyl-toluamid) i konsentrasjoner mellom 20-50 %. Voksne bør påføre det på barn, og passe på at barn ikke får det på hender eller nær øyne og munn. Unngå å påføre på sår/ huddefekter. Påføres hver 6. time.  
• Bruk impregnert myggnett over/rundt sengen ved overnatting både ute og inne. 
• Mygg tiltrekkes av lys i skumringen. Du bør derfor ikke slå på lyset før dører og vinduer er lukket. Rom med air condition er vanligvis myggfrie.    
• Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan du effektivt beskytte ved å henge opp impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør være fôret med myggtett stoff.  

Annen forebyggende behandling

Det finnes vaksine mot noen av de insekt-/flåttbårne sykdommene. Helsepersonell kan gi mer informasjon og individuell vurdering basert på reiserute og din tidligere sykehistorie.

Vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE) (fhi.no)

Se mer fra FHI

Veileder for forebygging av malaria hos reisende
Malaria og gravide
Malaria og små barn
Råd til gravide og andre reisende om zika

Dyr kan overføre mange sykdommer til mennesker på forskjellige måter. Du bør derfor generelt unngå kontakt med dyr på reisen. Selv dyr som ser friske ut kan være bærere av alvorlige sykdommer. Derfor bør du motstå lysten til å kose med dem. Barn kan være særlig utsatt og må hjelpes til å holde seg unna dyr.  

Dyrebitt kan forårsake infeksjoner, så hvis du blir bitt må du kontakte lege for vurdering. Infeksjoner etter bitt skyldes vanligvis bakterier fra munnfloraen til dyret eller fra din egen hudflora.

Gnagere, som mus og rotter, kan spre forskjellige sykdommer gjennom bitt, klor, urin, ekskrementer eller via lopper. Unngå områder med mye gnagere og unngå å berøre ting som kan være forurenset av dem.   

Hos villfugl og i fjørfehold er det utbrudd av fugleinfluensa i mange land. Det forekommer også sporadiske tilfeller hos andre pattedyr. Derfor bør du unngå kontakt med syke og døde fugler. Unngå også direkte kontakt med fugler (både fjørfe og ville fugler) og steder der disse holdes eller selges. Ikke ta på overflater som er tilgriset av avføring og sekret fra fugler. 

Flaggermus kan overføre til dels alvorlige sykdommer, og du bør derfor ikke oppholde deg i huler der flaggermus lever.  

Mange steder kommer man lett i kontakt med aper. Disse kan imidlertid være bærere av mange sykdommer, og du bør unngå kontakt med dem.  

Rabies

Rabies, eller hundegalskap, er en sjelden, men dødelig sykdom som forekommer blant dyr i store deler av verden, men det er høyest risiko i Afrika og Asia. Mennesker kan også bli smittet. Den viktigste smittekilden er hundebitt. Smitten skjer gjennom bitt eller ved at du får dyrets spytt i sår, på slimhinner eller i rift i huden.

Ved bitt, klor eller slikk på sår eller slimhinne, må du vaske og skrubbe deg grundig og straks kontakte lege på stedet. Legen kan best vurdere faren for rabies og raskt sette i gang vaksinasjon ved behov. Det finnes en effektiv vaksine mot rabies. Du kan vaksinere deg mot rabies før reisen. Hvis du blir bitt og det er risiko for rabiessmitte, må du ha ytterligere vaksinedoser.

Områder med og uten risiko for klassisk rabiessmitte (fhi.no)

Bitt av slanger, skorpioner, edderkopper og liknende kan også medføre en helserisiko, og du bør oppsøke lege for vurdering hvis du blir utsatt for dette.

Soling og overoppheting 

Unngå å bli solbrent. Bruk solkrem med høy faktor og smør deg flere ganger i løpet av dagen. Barns hud er spesielt sårbar for sol. Spedbarn og småbarn bør holdes i skyggen eller ha klær som dekker større deler av kroppen.   

Slik kan hudkreft forebygges (kreftforeningen.no)

Unngå å bli overopphetet. Hold deg i skyggen og dekk til hodet i sterk sol. Dette er særlig viktig for barn. 

Når du svetter, mister du mye væske og salt. Drikk rikelig og spis gjerne salt mat med mindre du har saltrestriksjoner. Hvis det kommer like mye urin som vanlig, og den har normal farge, får du i deg nok væske.

Bading og vann 

Prøv å unngå å gå barbent. Flere sykdommer kan smitte fra fuktig jord og sand, særlig i tropiske områder.

I nærheten av bebyggelse kan vann være forurenset av kloakk. Dette gjelder ikke svømmebasseng der vannet renses  

Undersøk om det kan være understrømmer før du bader. Respekter lokale råd og advarsler.  

Schistosomiasis, også kjent som bilharzia eller sneglefeber, er forårsaket av en parasitt som lever i ferskvann og kan trenge gjennom hud. Det er vanligst i Afrika, særlig sør for Sahara, der de fleste innsjøer, elver og bekker er potensielle smittekilder. Parasittene forekommer også i deler av Midt-Østen, Sør-Amerika og Asia. I disse områdene kan såkalt adventure travel, der man kombinerer fysisk aktivitet og nærhet til lokal natur og kultur, medføre smitterisiko. Lokal informasjon om at en ferskvannskilde er fri for schistosomiasis er ikke alltid pålitelig. Unngå bading i ferskvann i disse områdene.   

Vibriobakterier finnes i brakk- og saltvann, særlig i subtropiske og tropiske områder, og kan forårsake alvorlige sårinfeksjoner.  

Risikoen for å bli smittet av en seksuelt overførbar infeksjon (kjønnssykdom) ved tilfeldig og/eller ubeskyttet sex er høy. Dette gjelder uansett hvor i verden du er.   

De vanligste sykdommene er klamydia og gonoré, men det er også økt risiko for smitte med syfilis, hiv og virushepatitt og andre sykdommer som smitter ved intim kontakt (for eksempel mpox, meningokokksykdom, gastroenteritt m.m.).   

Spesielt ved gonoré er det i tillegg risiko for smitte med multiresistente bakterier, som gjør infeksjonen vanskelig å behandle. Ikke kjøp reseptfri antibiotika og start behandlingen uten legehjelp. Det kan gjøre det vanskeligere å bli frisk og bidrar til større resistensproblemer generelt.   

Høyest forekomst av hiv, syfilis og virushepatitter er det i Afrika og enkelte asiatiske land, men også Sør- og Øst-Europa har større andel smittede enn Norge. Personer som selger sex er generelt mer utsatt. 

Forebyggende tiltak

• Kondom gir god beskyttelse ved riktig bruk under hele samleiet (vaginalt, analt eller oralt) (fhi.no).
• Ta med kondomer hjemmefra da kvaliteten på kondomer kjøpt i utlandet varierer og ofte er dårligere.   
• Hivforebyggende behandling (PrEP) for enkelte grupper (fhi.no)

Mer informasjon fra FHI

• Seksuelt overførbare infeksjoner 
• Menn som har sex med menn og smittevern
• Sexually Transmitted Infections - Yellow Book 2024 (cdc.gov)

Alle smittevernråd for reiser gjelder også for barn og gravide. Det er imidlertid enkelte forhold som er spesielle for disse gruppene.

Gravide

Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for å reise når du er gravid, men det kan være en viss risiko å legge ut på reise dersom du er gravid og det er viktig at du tenker over hvor du reiser og spør helsepersonell om råd.  

Du kan ta de fleste vaksiner selv om du er gravid. Helsepersonell må likevel vurdere risikoen for smitte opp mot risikoen ved vaksinasjon i hvert enkelt tilfelle.   

Gravide må være ekstra nøye med forebygging av mage- og tarminfeksjoner. Diaré kan sette i gang rier og noen mikroorganismer kan være skadelig for fosteret, selv om sannsynligheten er liten. Det er spesielt viktig at gravide unngår smitte med listeria og toksoplasma. Hepatitt A og E kan smitte gjennom forurenset vann og mat. Gravide er mer utsatt for alvorlig forløp av den varianten av hepatitt E som særlig finnes i lavinntektsland i Afrika og Asia. Det finnes vaksine mot hepatitt A, men ikke mot hepatitt E.

Gravide bør derfor være ekstra forsiktig med mat i utlandet. Hygienereglene du følger i Norge, bør du følge enda strengere i utlandet. Du bør særlig unngå rått kjøtt, rå fisk, upasteuriserte melkeprodukter og passe på å vaske eller skrelle rå grønnsaker, frukt og bær.  

Listeria og graviditet (fhi.no)
Toksoplasmose og graviditet (fhi.no)
Mat og drikke gravide bør unngå

En rekke myggoverførte sykdommer kan ha innvirkning på fosteret dersom du blir smittet under graviditeten. De viktigste er sykdommene er zikafeber og malaria, men også andre myggoverførte sykdommer kan i sjeldne tilfeller forårsake tidlig fødsel eller lav fødselsvekt. Det er derfor særlig viktig at gravide alltid er nøye med myggbeskyttelse under opphold i sub-tropiske og tropiske områder. Les mer om insektsbitt i eget avsnitt lenger opp på siden.

Gravide er anbefalt å utsette ikke-nødvendige reiser til områder med malaria og eller områder som har utbrudd av zikafeber.

Råd til gravide og andre reisende om zika (fhi.no)

Barn

Barn kan være mer utsatt for smittsomme sykdommer ved utenlandsreiser. For barn gjelder de samme forholdsregler som for voksne. Generelt bør barn ha startet vaksinasjonsprogram før de reiser til utlandet. Barn som reiser til tropiske og subtropiske strøk bør beskyttes godt mot myggstikk under oppholdet. Små barn er spesielt utsatt for alvorlig malaria. Les mer om insektsbitt i eget avsnitt legner opp på siden.     

Hvis du blir syk og trenger legehjelp den første tiden etter at du kommer hjem fra utenlandsreise, må du fortelle legen hvor du har vært. Dette er spesielt viktig dersom du har vært i områder med malaria, eller har mottatt helsehjelp eller tannbehandling i utlandet. Legen trenger informasjonen for å finne riktig diagnose og behandling.   

Har du fått turistdiaré på reisen, kan dette ofte vare noen dager etter hjemkomst. Vær ekstra nøye med håndvask etter toalettbesøk, og før du tar i mat som andre skal spise.