Influensavaksine

Alle kan bli alvorlig syk av influensa, men noen risikogrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Om du er i risikogruppen, kan helsegevinsten være stor hvis du vaksinerer deg.

Vaksine mot influensaviruset (avbildet) anbefales spesielt for utsatte grupper.

Hvem bør ta influensavaksinen?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom.

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i første trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
  • Barn og voksne med:
    • diabetes type 1 og diabetes type 2.
    • kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt.
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
    • nedsatt immunforsvar.
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40).
    • annen alvorlig eller kronisk sykdom som legen din mener kan gjøre deg ekstra utsatt ved influensa.

I tillegg anbefales influensavaksine til:

Helsepersonell og andre ansatte som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og dersom de selv blir smittet kan de være en betydelig smittekilde for sine pasienter.

Personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter. Det vil si pasienter som har svekket immunforsvar grunnet sykdom eller behandling, da disse selv kan ha dårligere effekt av vaksinen.

Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å hindre influensasmitte mellom mennesker og griser, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper.

Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl.

Hvor kan du ta influensavaksinen?

Det er kommunene som organiserer vaksinasjon av risikogruppene lokalt. Vaksinering foregår vanligvis i perioden oktober til desember. 

For å finne ut hvor du kan få satt vaksinen, kan du sjekke nettsidene til din kommune eller fastlegekontoret ditt.

Har du fastlege på Helsenorge?

Hvis fastlegen din tilbyr timebestilling på Helsenorge, kan du logge inn her for å bestille time til vaksinering.

Kan du ta influensavaksine og koronavaksine samtidig?

Det er mulig å ta vanlig influensavaksine og koronavaksine/oppfriskningsdose samtidig, så lenge vaksinene settes i hver sin arm. 

Sykehjemsbeboere får derimot en forsterket variant av influensavaksinen, og bør vente minimum syv dager mellom de tar vaksine mot influensa og vaksine mot korona.

Hva koster influensavaksinen?

Det kommer an på hvor du bor. Det er opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme prisen. Folkehelseinstituttet har gått bredt ut og gitt beskjed om at det er viktig at de som vaksinerer tilstreber lav pris, slik at alle som bør ha vaksinen har råd til å ta den. Snakk med fastlegen eller sjekk kommunens nettsider for å forhøre deg om pris.

Helsepersonell med pasientkontakt, laboratoriepersonell som håndterer prøver som kan inneholde influensavirus, personer som jobber med levende griser, samt saneringspersonell og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl skal få kostnader knyttet til vaksinering dekket av arbeidsgiver.

Vaksinering i apotek er ikke en del av influensavaksinasjonsprogrammet, og alle som vaksinerer seg der må betale full pris for vaksine og vaksinering. Dette gjelder også personer i målgruppene.

Hvorfor er det ulikheter i pris?

Det er ingen regulert fast pris for å sette influensavaksine på personer i risikogruppene, og det er dermed opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme totalprisen for vaksine og vaksinering.

Selve vaksinen koster 100 kroner fra Folkehelseinstituttet til kommuner og fastleger. Det pasienten betaler utover 100 kroner er dermed vaksinasjonsstedets pris for å vaksinere.

Hvorfor vaksinere seg mot influensa?

Influensa kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er innleggelse på sykehus nødvendig.

Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn ellers i året. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig som følge av influensa. Vaksinasjon beskytter mot alvorlig influensa.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Vaksinen beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot koronavirus eller andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer.

Vanlige influensasymptomer er:

  • feber
  • muskelsmerter
  • hodepine
  • påvirket allmenntilstand
  • tørrhoste

Influensa varer oftest i sju til ti dager.

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år.

Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. Effekten av vaksinen avtar over tid. For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere seg fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Vaksinen inneholder deler/biter av drepte influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Det er bare virusdelen av vaksinen som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinen er det samme fra år til år.

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at:

  • cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom.
  • effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres.
  • noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

Bivirkninger av influensavaksinen

Influensavaksine kan gi

  • ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet.
  • feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Dette er ikke influensa, men immunforsvaret som reagerer på vaksinen.

Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Influensavaksine til gravide

​Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine til gravide etter 12. svangerskapsuke. Dette er fordi gravide i andre og tredje trimester og spedbarn har en økt risiko for alvorlig sykdom hvis de får influensa.

Gravide i første trimester som også har annen tilleggsrisiko bør ta vaksine.

Hvis du tar influensavaksinen mens du er gravid, kan vaksinen beskytte barnet ditt mot influensa det første halvåret etter fødselen.

Hvilke vaksiner har du tatt fra før?

Se hvilke vaksiner som er registrert på deg

Har du barn under 16 år, kan du også se deres vaksiner.

Vaksinasjonsveilederen fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell inneholder informasjon og retningslinjer om vaksiner, vaksinering, vaksinasjonsprogrammene i Norge og vaksinasjon av spesifikke grupper.

Innholdet er levert av Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet. Influensavaksine. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 4. september 2023 [hentet torsdag 18. april 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/vaksinasjon/influensavaksine/

Sist oppdatert mandag 4. september 2023