Influensavaksine

Du bør ta vaksinen hvis du er 65 år eller eldre, er gravid eller har en kronisk sykdom.

Vaksine mot influensaviruset (avbildet) anbefales spesielt for utsatte grupper.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksine kan beskytte mange av disse.

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Personer med hjerte-/karlidelser er i influensasesongen mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Vaksinasjon kan bidra til å beskytte mot slike hendelser.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Disse bør ta influensavaksinen

For noen kan influensa være farlig. Mest utsatte er de som har nådd en viss alder, har en kronisk grunnsykdom eller en tilstand som gjør at kroppen ikke tåler influensasykdom så godt.

Influensavaksine anbefales spesielt for:

  • gravide etter 12. svangerskapsuke, i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.
  • beboere i omsorgsboliger og sykehjem.
  • alle fra fylte 65 år.
  • Barn og voksne med:
  • diabetes type 1 og diabetes type 2.
  • kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt.
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
  • nedsatt immunforsvar.
  • svært alvorlig fedme (KMI over 40).
  • annen alvorlig eller kronisk sykdom som legen din mener kan gjøre deg ekstra utsatt ved influensa.

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og dersom de selv blir smittet kan de være en betydelig smittekilde for sine pasienter.
  • husstandskontakter til svært immunsupprimerte pasienter, det vil si pasienter som har svekket immunforsvar grunnet sykdom eller behandling
  • svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å hindre influensasmitte mellom mennesker og griser, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper.

Vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet baserer seg hovedsakelig på anbefalinger fra SAGE Working Group on influenza and immunization, Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (European Center for Disease Prevention and Control, ECDC). I tillegg er anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner vedrørende målgrupper og influensavaksine vurdert.

Beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer.

Vanlige influensasymptomer er:

  • feber
  • muskelsmerter
  • hodepine
  • påvirket allmenntilstand
  • tørrhoste

Influensa varer oftest i sju til ti dager.

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. Effekten av vaksinen avtar over tid. For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Vaksinen inneholder deler/biter av drepte influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Det er bare virusdelen av vaksinen som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinen er det samme fra år til år.

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent.

  • Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom.
  • Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres.
  • Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

Bivirkninger av influensavaksinen

Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet.

Noen får også feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Dette er ikke influensa, men immunforsvaret som reagerer på vaksinen.

Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Influensavaksine til gravide

​Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine til gravide etter 12. svangerskapsuke. Dette er fordi gravide i andre og tredje trimester og spedbarn har en økt risiko for alvorlig sykdom hvis de får influensa.

Gravide i første trimester som også har annen tilleggsrisiko bør ta vaksine.

Hvis du tar influensavaksinen mens du er gravid, kan vaksinen beskytte barnet ditt mot influensa det første halvåret etter fødselen.

​Vaksinasjonssteder og priser

Det er kommunene som organiserer vaksinasjon av risikogruppene lokalt. Vaksinering forgår vanligvis i perioden september til desember.

For å finne ut hvor du kan få satt vaksine kan du sjekke din kommunes nettsider eller kontakte fastlegen din.

Én dose influensavaksine til personer i risikogruppene koster ca. 75 kroner. Prisen for å sette vaksinen varierer mellom kommuner og også internt i noen kommuner. I mange kommuner koster det rundt 200 kroner for vaksine og vaksinering.