Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

HPV-vaksine

HPV-vaksine anbefales til jenter og unge kvinner for å forebygge livmorhalskreft som er forårsaket av en HPV-infeksjon.

Jente får sprøyte
Foto: Scandinavian Stockphoto

Unge kvinner får tilbud om HPV-vaksine

Fra 1. november 2016 og to år fremover får unge kvinner født i 1991 og senere tilbud om gratis HPV-vaksine, som beskytter mot livmorhalskreft.

De som tidligere har takket nei til HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, men som nå ombestemmer seg, får også en ny sjanse.

Alle i barne- og ungdomsskolen kan ta HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Unge kvinner som er ferdig på barne- og ungdomsskolen finner informasjon på sin kommunes nettside om hvor de kan ta vaksinen.

HPV smitter ved seksuell aktivitet og er svært vanlig. Vaksinen anbefales om du har hatt ingen, én eller flere seksualpartnere. De fleste som blir smittet vet ikke at de har hatt en infeksjon, fordi den vanligvis ikke gir symptomer og som oftest går over av seg selv.

HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

HPV-vaksine har vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden høsten 2009. Jentene får tilbud om vaksinen når de er i 7. klassetrinn.

HPV-vaksinen virker forebyggende mot infeksjon, derfor tilbys den i barnevaksinasjonsprogrammet i god tid før gjennomsnittlig seksuell debutalder.

Om HPV-vaksinen

Dette beskytter vaksinen mot

Det finnes mange HPV-typer, og noen av typene kan føre til celleforandringer som øker risikoen for livmorhalskreft.

HPV-vaksinen beskytter mot HPV 16 og 18 som er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. HPV-vaksinen gir over 90 prosent beskyttelse hos kvinner som ikke har en pågående infeksjon med disse HPV-typene.

HPV-vaksinen som tilbys unge kvinner i det toårige vaksinasjonsprogrammet heter Cervarix. I barnevaksinasjonsprogrammet gis en vaksine som heter Gardasil. Begge beskytter mot HPV-typene 16 og 18. I tillegg beskytter Gardasil mot HPV-typene 6 og 11, som forårsaker 90 prosent av alle kjønnsvorter (kondylomer).

Vaksinasjonen består av tre doser som gis i en periode på 6–12 måneder.

Varighet og fornyelse av vaksinen

Effekten er sannsynligvis langvarig. Så lenge oppfølging av de første vaksinerte har pågått (ni år), er det ingen tegn til at beskyttelsen avtar.

Oppfølging av de vaksinerte over tid vil vise om det er nødvendig med en oppfriskningsdose senere i livet for å forlenge beskyttelsen. Dette kalles også en boosterdose.

Ikke ta HPV-test før vaksinasjon

Det er ikke anbefalt å bli testet for HPV-infeksjon før vaksinasjon.

Vaksinen kurerer ikke HPV-infeksjon

Vaksinen kan tas av kvinner som har en HPV-infeksjon, men kurerer ikke en pågående infeksjon.

Vaksinen beskytter mot to typer HPV. Hvis du er smittet mot den ene typen HPV, så kan vaksinen beskytte mot den andre typen.

Begge vaksinene gir god beskyttelse mot forstadier til kreft.

Om HPV-infeksjon og livmorhalskreft

HPV er en forkortelse for humant papillomavirus. Det finnes over 100 forskjellige typer humant papillomavirus. Noen typer er helt ufarlige, mens andre kan forårsake celleforandringer og kreft.

De fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer. Hos de fleste går infeksjonen over av seg selv, men hos noen blir den vedvarende og kan føre til utvikling av livmorhalskreft .

Det er ukjent hvorfor noen av de som smittes får kreft, mens andre ikke får det.

Celleforandringer i livmorhalsen og livmorhalskreft

For å se etter forstadier til livmorhalskreft (celleforandringer) innkalles alle norske kvinner mellom 25 og 69 år til å ta en celleprøve av livmorhalsen hvert tredje år (masseundersøkelsen mot livmorhalskreft). Mer enn 3000 norske kvinner får operert vekk deler av livmorhalsen hvert år for å unngå at alvorlige celleforandringer utvikler seg videre til livmorhalskreft. Denne behandlingen gir økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler.

Tross masseundersøkelsesprogrammet og oppfølging av kvinner med celleforandringer, er det hvert år cirka 300 kvinner som får livmorhalskreft, og 60-100 som dør av denne kreftformen.

HPV og andre kreftformer

HPV kan også føre til andre former for kreft, som kreft i ytre kjønnsorganer hos kvinner og kreft i penis hos menn. Hos begge kjønn kan kreft i endetarmskanalen, i munnhule og svelg ha sammenheng med HPV-infeksjon. Visse typer HPV kan også føre til kjønnsvorter (kondylomer) hos begge kjønn.

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer. Alle kvinner i alderen 25–69 år bør ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Hvem bør ta HPV-vaksine?

HPV-vaksine anbefales til jenter og unge kvinner for å forebygge utvikling av kreft i livmorhalsen.

HPV-vaksinen er også godkjent for gutter og kan være aktuell ved spesiell risiko for HPV-assosiert kreft, for eksempel menn som har sex med menn.

Hvem bør ikke ta HPV-vaksine?

​HPV-vaksinen skal ikke tas ved

  • alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
  • akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
  • graviditet

Bivirkninger

​De vanligste bivirkningene av HPV-vaksinen som tilbys er kortvarige plager som

  • ømhet, rødhet og hevelse i området på armen der vaksinen er satt. Dette er svært vanlig (mer enn 1 av 10 vaksinerte).
  • hodepine, trøtthet eller muskelplager. Dette er svært vanlig (mer enn 1 av 10 vaksinerte).
  • feber er vanlig (1–10 av 100 vaksinerte). Like ofte kan det oppstå leddsmerter, kløe, hudutslett, kvalme, oppkast/diaré eller magesmerter.

Noen opplever også svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser. Dette skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket. De som tar vaksine bør fortelle helsepersonell hvis de har besvimt tidligere i liknende situasjoner.

Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, men er sjelden. Derfor må de som er vaksinert vente på vaksinasjonsstedet i 20 minutter etter vaksinasjonen. Helsepersonell som vaksinerer er forberedt på å håndtere slike situasjoner.

Verken i Norge eller internasjonalt er det dokumentert at HPV-vaksine har vært årsak til annen alvorlig sykdom.