Pollenallergi

Hva er pollenallergi?

Har du allergi, betyr det at kroppen din reagerer på stoffer som egentlig er naturlige og ufarlige. Pollenallergi, også kjent som høysnue, oppstår når immunsystemet ditt overreagerer på pollen fra trær, gress eller blomster. 

Noen med pollenallergi kan også få milde, men ubehagelige reaksjoner når de spiser rå frukt, rå grønnsaker, krydder eller nøtter. Dette kalles pollenrelatert matallergi, og er en form for kryssallergi.

Du kan lese mer om kryssallergi på nettsidene til Norges astma- og allergiforbund. 

Symptomer på pollenallergi

Når du får en allergisk reaksjon, frigjør kroppen signalstoffer, som histaminer. Ved pollenallergi kan histaminer gi deg symptomer som:

• rennende, kløende og røde øyne
• tett og rennende nese
• utslett

Allergi kan også utløse astma, med symptomer som pustevansker og hoste. 

Halvparten av de som har allergi, vil få svakere allergisymptomer med alderen, og hos noen kan allergien forsvinne helt.

Andre allergier, som allergi mot midd eller dyrehår, gir ofte de samme symptomene. Det finnes tester som kan vise hva du eventuelt er allergisk mot. 

Det lønner seg å være tidlig ute med å forebygge plagsomme allergisymptomer. Det finnes mange medisiner som effektivt kan forebygge pollenallergi. 

Oppsøk legen din hvis du trenger utredning, eller hvis behandlingen du får, ikke er tilstrekkelig.

Medisiner mot pollenallergi

Det finnes flere typer medisiner mot pollenallergi. Noen kan du kjøpe reseptfritt på apoteket, mens andre må forskrives av lege. 

Allergimedisin kurerer ikke allergien, men den kan reduserer plagene dine. 

Hvis du er usikker på hvilke medisiner du bør velge, kan du snakke med legen din eller en farmasøyt på apoteket.

Lokal eller systemisk behandling

Allergimedisin kan brukes lokalt eller virke i hele kroppen. 

Lokalbehandling betyr at du bruker medisinen bare der du har symptomer. Du kan for eksempel bruke øyedråper mot røde og kløende øyne, eller nesespray mot tett nese. Lokalbehandling er som regel førstevalget ved milde symptomer, fordi det virker raskt og gir færre bivirkninger enn med systemisk behandling. 

Systemisk behandling betyr at medisinen virker i hele kroppen. Den tas vanligvis som tabletter eller mikstur, og passer ofte best hvis du er plaget av allergisymptomer fra flere deler av kroppen, eller hvis lokalbehandling ikke gir god nok effekt.  

Antihistaminer

Antihistaminer er den vanligste medisinen som brukes mot pollenallergi. Den demper virkningen av stoffet histamin, som forårsaker hevelse og kløe i slimhinnene. 

Du bør ta antihistaminer daglig gjennom hele pollensesongen. De finnes både som lokalbehandling (øyedråper eller nesespray) og som tabletter eller mikstur som virker i hele kroppen (systemisk behandling).

Øyedråper eller nesedråper

Hvis du har plager i øyne eller nese, kan du bruke antihistaminer som øyedråper eller nesedråper. Eksempler på slike medisiner er (Livostin), Azelastin (Lastin), Emedastin (Emadin), Ketotifen (Zaditen) og Opatadin (Optanol).

Noen øyedråper inneholder også et middel som gjør at blodårene i øyet trekker seg sammen, som Spersallerg (tetryzolin + antazolin). Det reduserer røde øyne og lindrer kløe og rennende øyne.

Det finnes også medisiner som kalles mastcellestabiliserende midler. De hindrer cellene i kroppen i å slippe ut histamin, og virker derfor på en lignende måte som antihistaminer.  Slike medisiner brukes som øyedråper, for eksempel natriumkromoglikat (Lomudal, Lecrolyn).  

Tabletter eller mikstur

Antihistaminer i tablettform eller som mikstur kan være et godt valg for deg, hvis du er mye plaget av pollenallergi og har symptomer fra flere deler av kroppen. 
Eksempler på slike medisiner er cetirizin (Zyrtec, Cetirizin), levocetirizin (Xyzal), loratadin (Clarityn, Loratadin), desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine, Ebastin) og fexofenadine (Telfast, Altifex).

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte kalt kortison eller steroider, demper betennelse i kroppen. Kortikosteroider finnes som nesespray og tabletter.

Nesespray med kortikosteroider

Nesesprayen hjelper mot tett nese, rennende nese og nysing. Denne behandlingen anbefales hvis du har moderate til alvorlige eller langvarige symptomer. 

Langvarig bruk av nesespray med kortikosteroider hos barn bør følges opp av lege. 

Noen eksempler på nesespray med kortikosteroider er Budesonid (Rhinocort, Rhinocort turbuhaler, Budesonid), Flutikason (Flutide Nasal), Mometason (Nasonex), Triamcinolon (Nasocort) og Fluticasonfuroat (Avamys).

Kortisontabletter

Hvis du har sterke allergiplager og får lite effekt av vanlig behandling med antihistaminer eller nesespray med kortison, kan du ha nytte av kortisontabletter. Legen kan da skrive ut resept på prednisolon for en kort periode, oftest mindre enn én uke.

Er du gravid eller ammer, skal du ikke bruke kortisontabletter mot pollenallergi.

Tidligere ble kortisonsprøyter brukt mot pollenallergi, men det anbefales ikke lenger fordi bivirkningene kan være mye mer alvorlige enn selve pollenallergien.

Astmamedisiner

Hvis du har astma som blir verre i pollensesongen, bør du snakke med legen din om å trappe opp bruken av inhalasjonsmedisin. Disse medisinene demper allergireaksjonen i lungene.

Du kan for eksempel trenge høyere doser av kortikosteroider, som budesonid (Entocort, Pulmicort) og flutikason (Flutide, Avamys).

Ved behov kan du også trenge mer av anfallsforebyggende medisiner som utvider luftrørene i lungene. Eksempler på slike medisiner er salbutamol (Ventoline, Airomir), terbutalin (Bricanyl), salmeterol (Serevent) eller formoterol (Oxis Turbuhaler).

Det finnes også inhalasjoner som kombinerer flere typer astmamedisiner.  Alle astmamedisiner krever resept fra lege.

Les mer om behandling av astma på nettsidene til Norges astma- og allergiforbund. 

Leukotrienantagonister 

Leukotrienantagonister er medisiner som demper virkningen av leukotriener, som er stoffer i kroppen som sammen med histamin, bidrar til betennelse i slimhinnene ved allergi. Denne medisinen brukes hvis du ikke får god nok effekt av andre allergimedisiner. Leukotrienantagonister får du kun på resept. Et eksempel på denne typen medisin er montelukast (Singulair).

Allergivaksinasjon

Allergivaksinasjon kalles også for hyposensibilisering eller allergen immunterapi. Behandlingen går ut på at du får små mengder av allergenet du ikke tåler. Dosene er nok til å stimulere immunforsvaret, uten å gi kraftige allergisymptomer. Over tid vil immunforsvaret ditt bli mindre følsomt for det du ikke tåler.

Allergivaksinasjon kan være et alternativ for deg som har sterke eller langvarige plager, og som ikke får god nok kontroll med andre allergimedisiner. 

Allergivaksine gis som smeltetabletter eller sprøyter som inneholder små mengder pollen. Du kan starte behandlingen hos fastlegen eller hos en spesialist. 

Allergivaksinasjon kan også brukes mot allergi mot husstøvmidd, veps og bier.

Les mer om allergivaksinasjon på nettsidene til Norges astma- og allergiforbund.

Allergimedisin er trygt å bruke

Nyere antihistamintabletter, nesespray og øyedråper mot allergi gir vanligvis lite bivirkninger hvis de brukes i anbefalte doser. Noen kan bli trøtte av cetirizin, men de andre kan trygt brukes når du skal kjøre bil eller konsentrere deg på jobb eller skole. Eldre antihistaminer, som Phenergan, kan gjøre deg søvnig og ukonsentrert og bør derfor ikke brukes mot pollenallergi.

Det er trygt å bruke kortikosteroider slik legen har anbefalt, men feil bruk kan gi bivirkninger. Legen vil som oftest prøve lokalbehandling først, som nesespray. Hvis du bruker systemisk behandling med kortikosteroider, som tabletter, mikstur eller høye doser inhalasjoner, kan det være nødvendig å trappe gradvis ned før du slutter helt.  

Gravide og ammende

Gravide og ammende kan trygt bruke de fleste allergimedisiner. Unntaket er kortisontabletter eller mikstur – da bør du snakke med legen din først. Hvis du har behov for antihistamintabletter, anbefales loratadin eller cetirizin, fordi disse har vært trygge å bruke for gravide i lang tid.

Du kan lese mer om trygg bruk av allergimedisin for gravide på Relis.no

Råd til deg med pollenallergi

Start med forebyggende behandling når det varsles pollen der du bor, eller når du merker de første symptomene. Da unngår du alvorlige plager, og får bedre effekt av medisinene. 

Allergimedisinen virker forebyggende, og du bør bruke dem hver dag gjennom hele pollensesongen. 

Du kan også redusere  allergiplagene ved å følge disse rådene:

• Unngå å være ute når det er mye pollen, særlig på varme, tørre og vindfulle dager og om morgenen, hold bilvinduene lukket og sjekk pollenvarselet til Norges astma- og allergiforbund. ​
• Børst av deg og vask ansikt og hender når du har vært ute. Pollen fester seg lett til hud, hår og klær. Bruk gjerne hodeplagg og solbriller.
• Unngå å lufte eller tørke klær ute når pollensesongen er på topp, særlig på dagtid.
• Litt ekstra rengjøring kan minske mengden pollen innendørs. Et tips er å skifte putetrekk oftere enn vanlig.
• Dusj eller børst av kjæledyr utendørs. Pollen fester seg i pelsen.
• Legg ferien til steder med mindre pollen, som på høyfjellet, langs kysten eller i utlandet hvor pollenspredningen kan være mindre.
• Unngå tobakksrøyk, insektmidler og omgivelser med mye luftforurensing, da det kan forverre pollenallergi.

Få flere gode råd om pollenallergi på nettsidene til Norges astma- og allergiforbund