​Antihistaminer finnes som tabletter som tas daglig i allergisesongen.  Antihistamin blokkerer virkningen av histamin og demper derfor hevelse og kløe i slimhinnen​.

• ​Cetirizin (Zyrtec, Cetirizin)
• ​Levocetirizin (Xyzal)
• Loratadin (Clarityn, Loratadin)
• Desloratadin (Aerius)
• Ebastin (Kestine, Ebastin)
• Fexofenadine (Telfast, Altifex)

Leukotrienantagonister demper virkningen av leukotriener som i tillegg til histamin bidrar til betennelse i slimhinnen ved allergi. Fås kun på resept.

• Montelukast (Singulair)

​Nesespray

Kortikosteroider finnes som spray og pulver til bruk i nesen. De har en meget god effekt på nesetetthet, renning og nysing og har beskjedne bivirkninger ved tidsbegrenset bruk.

• Budesonid (Rhinocort, Rhinocort turbuhaler, Budesonid)
• Flutikason (Flutide Nasal)
• Mometason (Nasonex)
• Triamcinolon (Nasocort)
• Fluticasonfuroat (Avamys)

Antihistaminer inneholder stoffer som ligner de man finner i allergitabletter.

Mastcellestabiliserende midler hindrer frigjøring av histamin fra celler i slimhinnen.

Antihistaminer inneholder stoffer som ligner de man finner i allergitabletter.

• Levokabastin (Livostin)
• Emedastin (Emadin)
• Azelastin (Lastin)
• Ketotifen (Zaditen)
• Opatadin (Optanol)

Antihistamin tilsatt karkontraherende middel. Motvirker røde øyne.

• Tetryzolin + antazolin (Spersallerg)

Mastcellestabiliserende midler hindrer frigjøring av histamin fra celler i slimhinnen.​​

• ​Natriumkromoglikat (Lecrolyn, Lomudal)
• Nedokromil (Tilavist)

Noen pasienter med sterke allergiplager har skuffende effekt av vanlig behandling. De kan ha nytte av kortison i form av tabletter. Legen kan skrive ut resept på kortisontabletter (prednisolon) for en kort periode (2-3 uker). Gravide og ammende skal ikke bruke kortisontabletter mot pollenallergi. Kortisonsprøyter ble i mange år brukt mot pollenallergi, men er ikke lenger anbefalt.

Noen opplever sterke og langvarige allergisymptomer hvert år. De kan be fastlegen om henvisning til spesialist for en behandling med gjentatte sprøyter eller smeltetabletter som inneholder små mengder pollenallergen. Behandlingen demper den allergiske reaksjonen slik at pasienten unngår plager med pollenallergi i fremtiden.

Har du astma som forverres i pollensesongen? Da bør du i samråd med legen din trappe opp bruk av inhalasjon av kortikosteroider som demper allergireaksjonen i bronkiene (luftrørsgrenene). Eksempler på kortikosteroider er Budesonid og Flutikason. 

Ved behov kan du også inhalere legemidler som utvider bronkiene (for eksempel Salbutamol, Terbutalin, Salmoterol, Formoterol). Kjøp av astmamedisin krever resept fra lege.

Trygt å bruke moderne allergimedisiner

Nyere antihistamintabletter, nesespray og øyendråper mot allergi, gir små bivirkninger dersom de brukes i anbefalte doser. Cetirizin kan hos enkelte gi tretthet som bivirkning. De andre kan trygt brukes av bilførere og hemmer ikke prestasjoner for elever og studenter.

Eldre antihistaminer som Polaramin og Phenergan er fortsatt i salg. Disse gir døsighet og nedsatt konsentrasjonsevne som bivirkning og bør ikke brukes mot pollenallergi.

Gravide og ammende 

Gravide og ammende kan trygt bruke de nevnte typene allergimedisiner, men vi anbefaler å begynne med lokalbehandling. Ved behov for tabletter anbefales loratadin eller cetirizin som man har lengst erfaring med. Du finner mer informasjon om dette på Relis.no.

Begynn med forebyggende behandling når det varsles pollen i din landsdel, eller når du merker milde symptomer. Da unngår du alvorlige plager og får bedre effekt av legemidlene.

​I perioder med store pollenutslipp kan det være fornuftig å holde seg innendørs på dagtid.