Hva er pollenallergi?
Dersom du har allergi betyr det at kroppen din reagerer på stoffer som i utgangspunktet er naturlige og ufarlige. Pollenallergi, også kjent som høysnue, oppstår når immunsystemet overreagerer på pollen fra trær, gress eller blomster. Personer som har pollenallergi kan også få milde, men ubehagelige reaksjoner ved inntak av rå frukter, rå grønnsaker, krydder eller nøtter. Dette kalles pollenrelatert matallergi, og er en type kryssallergi. Les mer om kryssallergi på nettsidene til Norges astma- og allergiforbund.
Ved en allergisk reaksjon frigjøres det flere ulike signalstoffer, blant annet histaminer. Histaminer er signalstoffer som ved pollenallergi kan gi symptomer som rennende og kløende øyne og nese, nesetetthet, røde øyne, og utslett. Noen får også symptomer fra lungene med pustevansker og hoste.
Lokal eller systemisk behandling
Allergimedisiner kan gis som lokal- eller systemisk behandling. Lokalbehandling betyr at medisinen bare brukes på de delene av kroppen der du får symptomer. Det kan for eksempel være øyedråper mot røde og kløende øyne eller nesedråper mot nesetetthet. Lokalbehandling er ofte førstevalget ved mildere symptomer, da det kan gi rask lindring med færre bivirkninger sammenlignet med systemisk behandling. Systemisk behandling gis i form av tabletter eller mikstur. Det er ofte best egnet for
Medisiner mot pollenallergi
Det fins flere ulike typer medisiner mot pollenallergi. Allergimedisin kurerer ikke allergien din, men reduserer plagene. Snakk med legen din eller en farmasøyt på apoteket hvis du er i tvil om hvilke medisiner du bør velge.
Antihistaminer
Den vanligste medisinen som brukes til behandling av pollenallergi er antihistaminer. De hemmer virkningen av histamin og demper hevelse og kløe i slimhinnene. Antihistaminer tas daglig i allergisesongen, og fins til både lokal- og systemisk behandling.
Lokalbehandling
Eksempler på antihistaminer som gis som øyedråper og/eller nesedråper er (Livostin), Azelastin (Lastin), Emedastin (Emadin), Ketotifen (Zaditen) og Opatadin (Optanol).
Det fins også antihistamin tilsatt et middel som gjør at blodårene i øyet trekker seg sammen (Tetryzolin + antazolin (Spersallerg)). Dette motvirker røde øyne i tillegg til at det hjelper mot kløe og rennende øye.
Det fins også medisiner som kalles for mastcellestabiliserende midler. Mastceller er celler som slipper ut histamin ved allergi. Mastcellestabiliserende medisiner tas som øyedråper og hindrer at disse cellene slipper ut histamin. Virkningen blir derfor litt liknende som for antihistaminer. Et eksempel på slike medisiner er natriumkromoglikat (Lomudal, Lecrolyn).
Systemisk behandling
Antihistaminer i tablettform eller som mikstur er et godt alternativ for de som er mye plaget av sin pollenallergi og som har symptomer fra flere kroppsdeler. Eksempler på disse antihistaminene er Cetirizin (Zyrtec, Cetirizin), Levocetirizin (Xyzal), Loratadin (Clarityn, Loratadin), Desloratadin (Aerius), Ebastin (Kestine, Ebastin) og Fexofenadine (Telfast, Altifex).
Kortikosteroider
Kortikosteroider, også kalt kortison eller steroider, er stoffer virker ved at de demper betennelse. Kortikosteroider finnes som nesespray og tabletter.
Lokalbehandling
Nesesprayen demper symptomer som nesetetthet, rennende nese og nysing. Nesespray med kortikosteroider anbefales ved moderate til alvorlige eller langvarige symptomer. Langvarig bruk av nesespray med kortikosteroider hos barn bør følges opp av lege. Noen eksempler på kortikosteroider i nesespray er Budesonid (Rhinocort, Rhinocort turbuhaler, Budesonid), Flutikason (Flutide Nasal), Mometason (Nasonex), Triamcinolon (Nasocort) og Fluticasonfuroat (Avamys).
Systemisk behandling
Noen pasienter med sterke allergiplager har begrenset effekt av vanlig behandling med antihistaminer eller lokalbehandling med kortikosteroider. De kan ha nytte av kortison i form av tabletter. Legen kan skrive ut resept på kortisontabletter (prednisolon) for en kort periode (oftest mindre enn 1 uke).
Gravide og ammende skal ikke bruke kortisontabletter mot pollenallergi.
Kortisonsprøyter ble i mange år brukt mot pollenallergi. Det er ikke lenger anbefalt fordi mulige bivirkninger av slik behandling er betydelig mer alvorlige enn pollenallergi.
Astmamedisiner
Har du astma som forverres i pollensesongen? Da bør du i samråd med legen din trappe opp bruken av inhalasjonsmedisiner som demper allergireaksjonen i lungene.
Du kan for eksempel trenge høyere doser av kortikosteroider. Eksempler på kortikosteroider er budesonid (Entocort, Pulmicort) og flutikason (Flutide, Avamys).
Ved behov kan du også trenge mer av de anfallsforebyggende medisinene som utvider luftrørene i lungene. Eksempler på disse medisinene er salbutamol (Ventoline, Airomir), terbutalin (Bricanyl), salmeterol (Serevent) eller formoterol (Oxis Turbuhaler).
Det fins også inhalasjoner som kombinerer de ulike astmamedisinene nevnt ovenfor. Kjøp av astmamedisin krever resept fra lege.
Les mer om behandling av astma på Astma- og allergiforbundets nettsider.
Leukotrienantagonister
Leukotrienantagonister demper virkningen av leukotriener som i tillegg til histamin bidrar til betennelse i slimhinnene ved allergi. Denne medisinen brukes til pasienter som ikke får god nok effekt av andre allergimedisiner. Leukotrienantagonister får du kun på resept. Et eksempel på denne typen medisin er montelukast (Singulair).
Allergivaksinasjon
Allergivaksinasjon kalles også for hyposensibilisering eller allergen immunterapi. Behandlingen går ut på å tilføre kroppen små mengder av allergenet du ikke tåler. Dosene er nok til å stimulere immunforsvaret, uten å gi kraftige allergisymptomer. På denne måten vil immunforsvaret over tid bli mindre følsomt for det du ikke tåler.
Allergivaksinasjon er et alternativ hvis du har sterke og langvarig allergiplager, og du ikke får god nok kontroll med andre allergimedisiner. Vaksinasjon kan være i form av smeltetabletter eller sprøyter som inneholder små mengder pollen. Behandlingen kan startes av fastlege eller av spesialist. Behandlingen demper den allergiske reaksjonen slik at du unngår plager med pollenallergi i fremtiden.
Allergivaksinasjon kan også brukes ved allergi mot husstøvmidd, veps og bie.
Les mer om allergivaksinasjon på Astma- og allergiforbundets nettsider.
Trygt å bruke allergimedisiner
Nyere antihistamintabletter, nesespray og øyedråper mot allergi gir lite bivirkninger hvis de brukes i anbefalte doser. Cetirizin kan hos enkelte gi tretthet som bivirkning. De andre kan trygt brukes av bilførere og hemmer ikke prestasjoner for elever og studenter. Eldre antihistaminer som Phenergan gir døsighet og nedsatt konsentrasjonsevne som bivirkning, og bør ikke brukes mot pollenallergi.
Det er ikke farlig å bruke kortikosteroider slik legen har anbefalt det, men feilbruk av kortikosteroider kan gi bivirkninger. Legen vil derfor som regel prøve lokalbehandling først. De som bruker systemisk behandling med kortikosteroider (tabletter, mikstur, høye doser inhalasjoner) kan ha behov for at medisinene trappes gradvis ned før de slutter helt.
Gravide og ammende
kortisontabletter eller mikstur. Slik bruk bør diskuteres med lege. Ved behov for antihistamintabletter er det anbefalt å bruke loratadin eller cetirizin som man har lengst erfaring med ved bruk hos gravide. Du finner mer informasjon om dette på Relis.no.
Råd til pollenallergikere
Begynn med forebyggende behandling når det varsles pollen i din landsdel, eller når du merker milde symptomer. Da unngår du alvorlige plager og får bedre effekt av medisinene. Allergimedisinene virker forebyggende og bør brukes daglig i pollensesongen. I tillegg til å bruke allergimedisinene dine riktig, kan du minske allergiplagene med følgende tips:
- Børst av deg og vask ansikt og hender når du har vært utendørs. Pollen fester seg til hud, hår og klær. Hodeplagg og solbriller kan være lurt.
- Unngå å lufte når pollensesongen er på topp og ikke tørk klær ute. Dette gjelder særlig dagtid.
- Ekstra rengjøring kan minske mengden pollen innendørs. Et tips er å skifte putetrekk oftere enn vanlig.
- Dusj eller børst av kjæledyr utendørs. Pollen fester seg i pelsen.
- Legg ferien til steder med mindre pollen, for eksempel på høyfjellet, langs kysten eller i utlandet hvor pollenspredningen kan være mindre.