Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kunstig hjertepumpe

Kunstig hjertepumpe brukes som en avlastning av hjertet og støtter blodsirkulasjonen ved alvorlig hjertesvikt.

​​​Hjertepumpen hjelper hjertet med å pumpe blod rundt i kroppen og skal sørge for at pasienten kan komme ut av intensivavdelingen, trene seg opp og reise hjem med pumpen i påvente av transplantasjon. ​

Et sviktende venstre pumpekammer (ventrikkel) blir avlastet ved at den kunstige hjertepumpen overtar hele eller deler av hjertets arbeid. Kunstig hjertepumpe kalles også VAD.

 

Bruk av kunstige hjertepumper

​​Kunstige hjertepumper brukes hos personer med hjertesvikt. Målet er at personen skal få bedret livskvaliteten og mulighet for forlenget liv ved å reetablere blodsirkulasjonen.

 

I Norge har helsemyndighetene kun godkjent bruk av kunstige hjertepumper hos pasienter som prinsipielt er aktuelle for hjertetransplantasjon, men som er for ustabile til å vente på et passende donorhjerte uten at blodsirkulasjonen får ekstra hjelp.

 

Kunstige hjertepumper kan opereres inn på:

 
 
  • pasienter som er aktuell for hjertetransplantasjon

  • pasienter der en forventer bedring med fjerning av pumpen etter en tid

  • pasienter som trenger pumpe som varig behandling som alternativ til transplantasjon 

Behandling med kunstig hjertepumpe

Behandlingen er kirurgisk, og man får full narkose. Brystkassen åpnes ved at brystbenet deles på langs. Du kobles til en hjerte-lungemaskin som overtar hjerte-og lungefunksjonen mens pumpen opereres inn. 

Kirurgen forbinder hjertet til pumpen ved bruk av noen plastrør som er spesielt laget til dette. 

Selve innleggelsen av pumpen tar sjelden mer enn tre timer. Medregnet forberedelse på operasjonsstuen med narkose, innleggelse av kanyler, åpning og lukking av brystkassen tar det ofte fire til seks timer. 

Forberedelse til operasjonen

Kunstige hjertepumper brukes ofte i situasjoner hvor det kan være vanskelig å få tid til å forberede seg. Du kan for eksempel være i en ustabil tilstand av hjertesvikt hvor det må handles raskt. 

Hvis det er mulig, vil legen diskutere behandlingsmuligheten med deg og dine pårørende. Da kan dere få anledning til å komme med motforestillinger dersom dere skulle ha det og får litt tid til å venne dere til tanken. 

Gjør det vondt?

Før operasjonen får du et beroligende medikament. På operasjonsstuen vil du kjenne at det legges inn tynne plastkanyler i blodårene. Alle andre prosedyrer skjer i full narkose.

Etter operasjonen

​Etter operasjonen blir du flyttet til en intensivavdeling. Oppholdet der vil vare i syv til fjorten dager avhengig av hvor mye hjelp du trenger den første tiden.

Når du er våken og kan puste selv, kobles respirator fra og pusterør i halsen fjernes. I tillegg vil det være slanger inn i operasjonsområdet og diverse overvåkingsutstyr.

 

De første dagene blir hjertesviktmedisiner gitt direkte i blodet. Når pusterøret er borte, kan du begynne å spise og drikke igjen.

 

 

Nærmeste familie kan normalt komme på besøk under oppholdet på intensiv avdeling. Etter intensivfasen flyttes du til sengepost for videre opptrening.

 

Bivirkninger og komplikasjoner

I løpet av de første døgnene på intensivavdeling kan det være nødvendig å åpne operasjonssåret i brystkassen og fjerne blodansamlinger. Det kan ved alle typer VAD oppstå komplikasjoner som hjerneslag eller infeksjon. Alle pasienter med kunstig hjertepumpe får blodfortynnende behandling. Forebyggende behandling mot infeksjon gis i intensivavdelingen.

Forholdsregler

Blodfortynnende behandling krever regelmessig blodprøve for å måle blodets evne til å koagulere. Det kreves også regelmessig stell av området rundt den elektriske ledningen som kommer ut av huden for å forebygge infeksjon.

Oppfølging etter innleggelse av kunstig hjertepumpe

Allerede på intensivavdelingen har du begynt å være oppe og i aktivitet, ta til deg mat og drikke og bli gradvis mer selvstendig. En fysioterapeut vil legge opp et individuelt treningsprogram for den enkelte pasient. Dette følges videre opp på sengepost.

 

 

I tillegg vil VAD-koordinator starte opplæring av både deg og den nærmeste familien i hvordan pumpen fungerer, hvordan håndtere praktiske gjøremål, hva du kan gjøre og ikke gjøre når du har en slik hjertepumpe. Det er individuelt hvor lang tid den enkelte vil trenge for å venne seg til livet med hjertepumpe og bli trygg nok til å fungere hjemme, men det vanlige er fire til åtte uker.

 

Etter utskriving vil det være regelmessige kontroller på sykehus. De fleste kontroller vil bestå av blodtrykksmåling, vekt, blodprøver og sjekk av hjertepumpen. Omtrent hver tredje måned vil det i tillegg bli gjort ultralyd og eventuelt trykkmålinger av hjertet og sykkeltest.

Alle i ditt nærmiljø (fastlege, fysioterapeut, hjemmesykepleie, skole, jobb, AMK, venner etc) som har behov for mer informasjon og veiledning i forhold til hjertepumpen, vil få tilbud om det fra VAD-koordinator.