Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kateterbehandling ved atrieflimmer

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling, radiofrekvensablasjon er den nyeste behandlingen, men kan ikke hjelpe alle.

​​​​​​Forskning har vist at elektriske impulser fra lungevenene i venstre forkammer (der blodet kommer tilbake fra lungene etter å ha blitt fylt opp med surstoff) er vesentlige for å starte eller opprettholde et anfall av atrieflimmer.

Ved radiofrekvensablasjon «brennes» en sirkel rundt lungevenene, for å isolere disse områdene fra resten av hjertet. På den måten kan man hindre at ”ekstraslagene” forstyrrer den normale hjerterytmen. Noen ganger kommer atrieflimmer fra andre deler av hjertet enn bare lungeveneområdet, og da brennes også disse områdene.

Hjerte
 

Selve prosedyren utføres med lokalbedøvelse i høyre lyske og beroligende / smertestillende medisin intravenøst. Pasienten er våken, men mange slumrer litt underveis. Vanligvis brukes tre plastrør via den store lårvenen (samleåren) i høyre lyske. Derfra føres ledninger (elektrode‐katetre) inn til hjertets innside for å registrere den elektriske aktiviteten. Lange hylser og spesialutstyr brukes for å punktere hjerteskilleveggen og for å komme fra høyre til venstre forkammer der selve behandlingen utføres.

Kartlegging av venstre forkammer foregår på følgende måte:

  • Røntgenkontrast sprøytes inn i lungevenene under gjennomlysning

  • Et elektronisk kartleggingsutstyr gir et tredimensjonalt bilde av venstre forkammers innside

Selve behandlingen eller ablasjonen innebærer å manøvrere ablasjonskateteret (”brenneledningen”) millimeter for millimeter rundt lungevenene og varme opp vevet med høyfrekvent vekselstrøm (radiofrekvensablasjon). Det er av stor betydning at pasienten ligger helt i ro og ikke flytter overkroppen på undersøkelsesbenken, for ellers ”stemmer ikke kart og terreng”.
 
Behandlingen er omstendelig. Alt fra tre til seks timers operasjonstid er innenfor det normale. Etterpå må pasienten ligge i sengen i minst seks timer for å hindre blødning fra lysken. De fleste er ganske trøtte i denne fasen, ikke minst på grunn av alle medisinene.

Forløp ved radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Ved Oslo Universitetssykehus legges pasienter vanligvis inn til forundersøkelser på sykehuset én dag i forveien for å ta blodprøver og ultralydundersøkelse av hjertet, behandles neste dag, og utskrives dagen etter. Noen ganger må forundersøkelsene utføres mer enn én dag før selve operasjonsdagen. Etter utskrivelsen vil arbeidstakere ha behov for en til to ukers sykemelding, men normal aktivitet kan gjenopptas i løpet av denne tiden. ​Hard fysisk trening eller spesielt anstrengende arbeidsoppgaver anbefaler vi å utsette minst to uker etter operasjonen.

Mulige resultater av radiofrekvensablasjon

​Radiofrekvensablasjon er først og fremst en symptomlindrende behandling for dem som har betydelige plager av atrieflimmer. Behandlingen er neppe helbredende i betydningen å fjerne all atrieflimmer for all fremtid.

Man vet ikke om ablasjonsbehandling reduserer risiko for blodpropp. Et ønske om å slippe blodfortynnende behandling er derfor isolert sett ikke god nok grunn til å utføre radiofrekvensablasjon.​

Ablasjon er best egnet for pasienter som har anfallsvis (”paroksysmal”) atrieflimmer. Det vil si episoder med atrieflimmer av timers til dagers varighet, men med normal sinusrytme innimellom.

Andre pasienter har atrieflimmeranfall som kommer med lange mellomrom, men som ikke går over av seg selv før pasienten enten får medisiner intravenøst eller får utført elektrokonvertering (strømstøt under narkose) for å gjenopprette sinusrytme. Dette anfallsmønsteret kalles ”anfallsvis persisterende atrieflimmer”.

Ved paroksysmal atrieflimmer anslår man cirka 60-70 prosent suksessrate etter én behandling. Det vil si at omtrent to tredeler av pasientene blir helt bra eller vesentlig bedre. Noen pasienter tas tilbake for et nytt inngrep. Suksessraten kan da totalt nærme seg 70‐80 prosent. Likevel er det noen pasienter som tross én eller to prosedyrer ikke blir vesentlig bedre. Ved anfallsvis persisterende atrieflimmer er resultatene litt dårligere. I slike tilfeller er suksessraten på 60 prosent etter én til to prosedyrer.

Mulige resultater av ablasjon ved vedvarende atrieflimmer

Dersom atrieflimmer har vært vedvarende til stede i ett år eller mer, kalles det ”langvarig persisterende atrieflimmer”. Ved langvarig persisterende atrieflimmer er det mer uttalte strukturelle forandringer i forkamrene som forårsaker atrieflimmer. Suksessraten synker derfor til 40‐50 prosent. Da vil det ofte være nødvendig med mer enn én operasjon for å oppnå dette. Det blir en individuell vurdering hvorvidt man i slike tilfeller skal anbefale radiofrekvensablasjon.

Dersom sykehuset finner at mulighetene for å gjenopprette normal hjerterytme er svært liten, og ikke står i forhold til risikoen for komplikasjoner, kan det være bedre å avstå fra operasjon. Det kan da være at du må akseptere at atrieflimmeren er kommet for å bli og behandle denne med frekvensregulerende medisiner i tillegg til blodfortynnende.

Mulige komplikasjoner ved radiofrekvensablasjon

​Enhver operasjon innebærer en viss risiko for komplikasjoner. Dette kan inntre uten at en påvisbar feil er begått. Store internasjonale undersøkelser viser risiko for komplikasjoner i forbindelse med radiofrekvensablasjon av atrieflimmer i to til fem prosent av prosedyrene.​

Komplikasjoner vil ofte medføre at sykehusopphold eller restitusjonstid forlenges. Det er sjelden pasientene får varig mén, men det kan forekomme.

Blødning i hjerteposen: Enhver prosedyre der man fører lange ledninger til hjertets innside, innebærer en liten risiko for at en av ledningene «lager hull» i hjerteveggen. Det kan i så fall oppstå en blødning ut i hjerteposen.

Dersom blødningen blir av en viss størrelse, må den fjernes for ikke å hemme hjertets pumpeevne. Blodet kan vanligvis tappes ultralyd‐veiledet gjennom brystveggen (i lokalbedøvelse). I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig med åpen hjerteoperasjon i full narkose for å stoppe blødningen.

Blodpropp: Radiofrekvensablasjon for atrieflimmer etterlater et ”brannsår” i venstre forkammer. Under prosedyren og de første ukene etterpå kan det derfor dannes blodpropp i venstre forkammer. En slik blodpropp kan i verste fall løsne og følge blodstrømmen rundt i kroppen.

Noen ganger går blodproppen til hjernen og forårsaker et ”hjerneslag” eller ”drypp”. Dette kan resultere i lammelser eller andre nevrologiske symptomer. Disse er ofte forbigående, men varig skade kan forekomme.

For å redusere risikoen for slike blodpropper, skal alle pasienter være behandlet med blodfortynnende medisiner (vanligvis Marevan) både før og etter inngrepet. Under prosedyren fra man normalt ekstra blodfortynnende behandling i form av heparin intravenøst.

Andre mulige komplikasjoner

Behandlingen innebærer en liten risiko for andre komplikasjoner som blødning i lysken, lungebetennelse, forsnevring av lungevenemunningene, eller skade på veggen til spiserøret.

Det er viktig å være klar over at 95‐98 prosent av pasientene kan gjennomføre behandlingen uten å oppleve noen av disse komplikasjonene.​

Forberedelser til radiofrekvensablasjon

​Forberedelsene til radiofrekvensablasjon for atrieflim​mer omfatter blant annet spesiell medisinering, ultralyd av hjertet og klargjøring av pasient til operasjon.​

Medisiner

Alle pasienter som skal behandles med radiofrekvensablasjon for atrieflimmer (lungeveneisolasjon), må bruke blodfortynnende behandling med Marevan i minst 4 uker før og 6 mnd etter prosedyren. Det er unntak for noen pasienter som bruker det nye medikamentet Pradaxa, men disse må ha individuell avtale med Oslo Universitetssykehus.

For å unngå at operasjonen utsettes på grunn av utilfredsstillende INR‐verdier (mål for graden av blodfortynning) må pasient og fastlege følge medikamentregimet fastsatt av operasjonsenheten.

Hvis INR ligger mellom 2,0 og 2,7 er det ingen problemer verken med forundersøkelser eller selve ablasjonsbehandlingen. Alle andre medisiner skal brukes i uendret dosering frem til innleggelsen med mindre det spesifikt er avtalt noe annet.

Forundersøkelser

Alle pasienter som skal til ablasjon av atrieflimmer undersøkes med:

  • ultralyd av hjertet både utvendig gjennom brystveggen,

  • og innvendig via slange i spiserøret.

Det siste er spesielt for å se etter blodpropp i venstre forkammer, for i så fall kan ablasjon ikke gjennomføres uten ytterligere blodfortynnende behandling.

Mange blir undersøkt med enten magnet‐tomografi (MR‐undersøkelse) eller computer‐tomografi (CT‐undersøkelse) for å kartlegge venstre forkammer og lungevenene. Pasienter som har implantert pacemaker eller hjertestarter (ICD) kan ikke uten videre undersøkes med MR. Har du dette må operasjonsenheten får vite om slike implantater (ta med pacemaker‐/ICD‐kort).

Selve prosedyren

Pasienten må faste fra midnatt. En del kroppsbehåring må fjernes fra lysken og noen ganger fra overkroppen. Sykepleierne vasker og dekker sterilt som til en vanlig operasjon. Siden prosedyren tar lang tid og pasienten ikke får bevege seg på benken, legges det noen ganger urinkateter på forhånd.

Etter operasjon og kontroll

​Målet for behandlingen er at pasienten skal utskrives med normal sinusrytme, og beholde denne. Men det forekommer tilbakefall av atrieflimmer de første dagene eller ukene. Dette behøver ikke bety at prosedyren er mislykket.

Forventet forløp

Det skjer en gradvis tilheling og ”arr‐modning”. Først etter omtrent tolv uker kan man med rimelig sikkerhet vurdere om behandlingen har vært vellykket eller ikke. Eventuelle rytmeforstyrrelser i den første tiden skal behandles på vanlig måte med medikamenter og eventuelt elektrokonvertering ved behov. Noen ganger kan det bli nødvendig med ny prosedyre. Først etter tre til seks måneder er det mulig å vurdere dette. Det er da viktig at sykehuset får tilsendt et ”ferskt” anfalls‐EKG.

Kontroll etter operasjon

Selve ablasjonen kan medføre lett ubehag i brystet som vanligvis avtar og forsvinner innen én til to uker. Dersom det skulle oppstå symptomer som tyder på avvikende forløp, bør pasienten i første omgang kontakte fastlegen eller hjemstedsykehus, men Oslo Universitetssykehus er også tilgjengelig per telefon.

Eksempler på uvanlige symptomer som bør medføre ekstra legekontakt, kan være:

  • Feber

  • Hoste

  • Tung pust

  • Langvarige brystsmerter

  • Smerter ved svelging

  • Smerter i beina

  • Lammelser

  • Andre nevrologiske forstyrrelser

Etter operasjonen blir det vanligvis ikke oppfølging ved Oslo Universitetssykehus. Pasienter bør gå til kontroll hos henvisende hjertespesialist (på hjemstedsykehus eller privatpraktiserende) etter tre og tolv måneder, med langtids‐EKG.

Medikamentell behandling etter operasjon

Blodfortynnende behandling (Marevan) fortsettes hos alle pasienter i seks måneder etter prosedyren, med mål for INR på 2,5 (2,0‐3,0). Deretter er det en individuell vurdering basert på alder og risikofaktorer hvorvidt man kan slutte med Marevan eller anbefaler å fortsette selv ved en tilsynelatende vellykket RF‐ablasjon.

Det er også vanlig å fortsette den rytmeregulerende medisinering i uendret dose den første tiden etter inngrepet. Dersom det klinisk er fredelig, kan pasienten eventuelt trappe ned dosene etter seks til åtte uker (etter avtale med lege), men det anbefales da en gradvis dosereduksjon på ett medikament av gangen. Resultat av 3‐mndkontrollen vil være veiledende for videre medikamentell behandling.

I noen tilfeller – særlig ved atrieflimmer som har vært kontinuerlig til stede i lang tid før operasjonen ‐ anbefaler Oslo Universitetssykehus intensivert medikamentell behandling den første tiden. Det er ønskelig å bevare mest mulig sinusrytme i denne fasen, og det kan da være aktuelt å bruke for eksempel Cordarone en begrenset periode. Pasienten må i så fall være oppmerksom på at det kan medføre lavere Marevanbehov for å opprettholde samme INR‐verdi.

Forfatter : Dr. Ole-Gunnar Anfinsen ved Arytmiseksjonen, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus​