Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Genetisk utredning og veiledning ved muskelsykdom

Kontakt med en medisinsk genetisk avdeling på et tidlig tidspunkt kan ha betydning for planlegging av utredning, og informasjon om arvelighet og fremtidsutsikter.

​​Mange nevromuskulære sykdommer er arvelige. Opplysninger om andre familiemedlemmer som har samme eller lignende sykdom, kan være avgjørende for å kunne stille en riktig diagnose, eller skille mellom ulike genetiske årsaker til like tilstander. En detaljert familiehistorie der flere generasjoner inngår, er ofte en forutsetning for genetisk utredning.

Det foretaes en samlet vurdering av alle medisinske opplysninger om pasienten og aktuelle familiemedlemmer. De fleste sykdommene diagnostiseres ved grundig klinisk undersøkelse og relevante laboratorieundersøkelser, og kan i mange tilfeller bekreftes ved undersøkelser av arvestoffet (DNA). 

DNA og kromosomer

DNA er arvestoffet vårt, og en forandring i dette, kaller vi en mutasjon (”genfeil”). Den kan være årsak til sykdom, eller en normalvariant uten kjent betydning. Mutasjoner kan være nyoppståtte hos en person som er den første i familien, eller de kan arves fra en eller begge foreldre. DNA foreligger hovedsakelig i alle cellekjerner og er fordelt på 46 kromosomer:

Vi har 22 par autosomer (kromosom 1- 22), og 2 kjønns-kromosomer:

  • ​Kvinner har to X-kromosomer 

  • Menn har ett X-kromosom  og ett Y-kromosom

Ved kromosomanalyse kan vi ved hjelp av spesielle teknikker og farging av dyrkede, levende celler (for eksempel hvite blodlegemer fra en blodprøve, fibroblaster fra en hudprøve og fostervannceller) undersøke kromosomene i mikroskop. Det er bare unntaksvis at undersøkelser av kromosomene vil kunne gi diagnosen ved nevromuskulær sykdom.

Molekylærgenetisk undersøkelser er undersøkelser av DNA og kalles ofte gentesting eller DNA- testing. Vanligvis leter vi etter mutasjoner i kjente gen, og vi får bare svar på det vi leter etter: Dette forutsetter at de medisinske opplysningene og familieopplysningen gir mistanke om mutasjoner i ett eller få kjente arveanlegg.

Muligheten for å kunne bekrefte molekylærgenetisk en klinisk mistanke varierer betydelig:

  • Over 95 %: Fascio-Scapulo-Humeral muskeldystrofi, Kennedy sykdom og Oculo-pharyngeal muskeldystrofi. Duchenne og Becker muskeldystrofi, når sykdommen er bekreftet med muskelbiopsi

  • Over 90 %: spinal muskelatrofi type 1, 2 og 3.

  • Sjeldnere: Charcot-Marie-Tooth (CMT). Spesielt CMT 1A og X-bundet CMT.

  • Sjelden: Limb-Girdle muskeldystrofi (LGMD) og det forutsetter at undersøkelsene av muskelbiopsi har vist mistanke om en spesifikk undergruppe av LGMD. Unntaket er LGMD type 2I som skyldes mutasjoner i FKRP-genet. I løpet av det siste året har vi påvist at LGMD2I utgjør en relativt stor del av LGMD-gruppen, og det er relativt enkelt å undersøke for dette.

Arvegang

Kjønnsbunden arvegang

Kjønnsbunden arv gjelder arveegenskaper som er lokalisert på X-kromosomet. Gutter har bare ett X-kromosom (arvet fra mor) og vil som regel få sykdommen i mest uttalt grad. Jenter vil ofte bli friske arvebærere eller kan ha lette symptomer på sykdommen. Unntaksvis kan jenter får sykdommen i like uttalt grad som gutter.

Eksempler: Duchenne og Becker muskeldystrofi, X-bundet Emery Dreyfus muskeldystrofi, Kennedy sykdom og X-bundet Charcot-Marie-Tooth sykdom.

Autosomal arvegang

Autosomal arvegang gjelder arveegenskaper som er lokalisert på ett av de 22 autosomene, og betyr at arveegenskapene vanligvis vil være til stede i hvert slektsledd, og rammer i lik grad menn og kvinner.

Eksempler: Dystrofia myotonica og flere undertyper av Charlot-Marie-Tooth sykdom.

Noen sykdommer (f.eks. dystrofia myotonica) har en tendens til å bli verre jo flere slektsledd mutasjonen har passert. Dette fenomenet kalles antesipasjon og er forårsaket av ustabile mutasjoner.

Autosomal recessiv arvegang

Autosomal recessiv arv kalles også vikende eller skjult arv. Sykdommer som følger slik arvegang, oppstår ofte i en familie uten at det foreligger opplysninger om tilsvarende sykdom hos andre familiemedlemmer.

Slike sykdommer rammer gutter og jenter likt, og barnet får vanligvis sykdomsanlegg både fra far og mor for å utvikle sykdom. Foreldrene er friske arvebærere. Sannsynligheten for at begge foreldrene skal være bærere for mutasjoner i det samme arveanlegget, øker noe dersom foreldrene er beslektet.

Eksempler: spinal muskelatrofi, de fleste Limb-Girdle muskeldystrofier, kongenitt myopati og Friedreich ataksi.

Mutasjoner i mitokondrienes DNA 

Mitokondriene er cellenes ”kraftstasjoner”. Cellene innholder mange mitokondrier, og disse inneholder eget DNA (mtDNA). mtDNA koder for noen av bestanddelene i mitokondriene, men de fleste kodes fra kjerne-DNA. En eggcelle inneholder store ​mengder mitokondrier, mens sædcellens mitokondrier vanligvis ikke blir med ved befruktningen. Det betyr at arvelige mutasjoner i mtDNA bare kan arves fra mor.

Sykdommer som skyldes mutasjoner i mtDNA er ofte preget av en meget stor variasjon også innad i den enkeltes søskenflokk og familie, og kan gi mange symptomer: F.eks. fra hjerne og nervesystem, hørsels- og synsproblemer, muskelsymptomer, nyresykdom, diabetes og hjertesykdom (hjertesvikt og rytmeforstyrrelser). Etter hvert kjenner man til stadig flere sykdommer som gir nedsatt mitokondriefunksjon på grunn av mutasjoner i cellekjernenes DNA. Friedreich ataksi er et eksempel på dette.

Genetisk veiledningssamtale

​Genetisk veiledning er en samtale med en person/familie for å informere om årsak og arvegang for en sykdom, og hvilke konsekvenser det kan ha for familiemedlemmer og familien som helhet. Spørsmål om arvelighet av en tilstand i familien kan være svært kompliserte: Det kan dreie seg om muligheter for genetisk testing, risiko for familiemedlemmer og fosterdiagnostikk.

I tilfelle hvor man har identifisert den genetiske årsak til alvorlig arvelig sykdom vil man også diskutere muligheten for å søke om tillatelse til å få utført preimplantasjonsdiagnostikk i utlandet dersom et par ønsker det. Målet med veiledningen er å hjelpe familiemedlemmer til å treffe valg som er riktige for den.

Genetisk utredning og veiledning foregår ved de medisinsk genetiske avdelinger som finnes ved Haukeland sykehus i Bergen, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, St. Olavs Hospital i Trondheim, samt Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus i Oslo.