Undersøkelse av livmorhalsen (celleprøve og kolposkopi)

En livmorhalsprøve (celleprøve) kan avsløre celleforandringer som kan lede til livmorhalskreft. Ved alvorlige celleforandringer gjør legen en kolposkopi.

​Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og du kan unngå livmorhalskreft. Det tar bare noen få minutter å ta prøven, og den kan tas hos fastlege, gynekolog og i noen tilfeller hos jordmor.

Kvinner mellom 25 og 69 år oppfordres til å delta i Kreftregisterets Livmorhalsprogram (kreftregisteret.no).

Slik foregår livmorhalsprogrammet

Du får et brev i posten

Alle kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve. Dette skjer vanligvis hvert tredje år.

Det kan være nyttig å ta livmorhalsprøve også etter at du har fylt 70 år, selv om du ikke lenger får påminnelse fra Kreftregisteret om å bestille time.

Du bestiller time hos legen din

Kontakt fastlegen og bestill time. Du betaler en egenandel. Ønsker du å gå til gynekolog, må du i de fleste tilfellene ha henvisning fra fastlegen. Noen steder har også tilbud om å ta livmorhalsprøven hos jordmor.

Slik bør du forberede deg:

  • Ikke ta livmorhalsprøve mens du har menstruasjon.
  • Unngå helst samleie de siste to dagene før prøven.
  • Ikke bruk tamponger, fødselspreventivt skum, geléer, vaginale kremer eller vaginale medisiner de to siste dagene før prøven.

Legen gjør en gynekologisk undersøkelse

Livmorhalsprøven tas med en liten børste som samler opp overflateceller fra livmorhalsen. For noen kan dette være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Det er helt normalt at det blør litt etterpå. 

Hva er en livmorhalsprøve?

Livmorhalsprøven (celleprøve av livmorhalsen) analyseres med to ulike metoder, som gir legen litt forskjellig informasjon. 

  • For unge kvinner opp til 34 år undersøkes prøven i et mikroskop for celleforandringer. 
  • For kvinner fra 34 år undersøkes prøven med en HPV-test. Hvis prøven er HPV-positiv, undersøkes den samme prøven i mikroskop for celleforandringer.

Det er vanlig at unge kvinner er smittet med HPV, og at infeksjonen vanligvis går over av seg selv. Derfor har det lite for seg å teste for en HPV-infeksjon hos kvinner under 34 år. HPV-test for kvinner fra 34 år innføres nå gradvis i Norge (Kreftregisteret.no)

Hvor lang tid tar det å få svar på prøven?

​Livmorhalsprøven undersøkes for celleforandringer eller HPV. Det tar vanligvis opptil tre-fire uker å få svar. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure.

Ordforklaringer til prøvesvarene

Celleforandringer betegnes som CIN (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og graderes fra 1 til 3.

  • CIN 1: Lette forandringer (betegnes også som LSIL)
  • CIN 2: Moderate forandringer (betegnes også som HSIL)
  • CIN 3: Grove forandringer (betegnes også som HSIL)

CIN 1 er tegn på at man har en HPV-infeksjon, og forandringene går oftest tilbake av seg selv. Ikke alle tilfeller av CIN 2 og CIN 3 vil utvikle livmorhalskreft, men siden man ikke vet hvilke vurderes CIN 2 og CIN 3 for behandling. CIN 3 vil som regel behandles. Når kvinnen er gravid eller er under 25 år avgjøres behandling individuelt.

ASC-US betyr usikkert svar på prøven og følges opp som CIN 1 (LSIL). 
ASC-H viser til andre usikre svar og vurderes som CIN 2 eller 3 (HSIL).

Hva skjer etter at du har fått svar på prøven?

  • ​Er celleprøven normal, kan du vente i tre år med å ta ny prøve.
  • Er prøven HPV-negativ, kan du vente fem år med å ta ny prøve.
  • Er prøven HPV-positiv, undersøkes samme prøve i mikroskop.
  • Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1/LSIL) er det som oftest et tegn på at du har en HPV-infeksjon. Er HPV-testen også positiv, blir du enten henvist direkte til gynekolog for flere undersøkelser, eller du må ta en ny prøve etter en tid. Legen gir deg beskjed om når. Noen ganger er det best å vente litt, fordi det gir kroppen mulighet til selv å kvitte seg med viruset.
  • Viser celleprøven alvorlige celleforandringer (CIN 2 eller 3/HSIL), vil legen henvise deg direkte til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøve, anbefales du en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering.

  • Viser prøvene at du har kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen for deg.

Kolposkopi

Ved alvorlige celleforandringer i livmorhalsen og ved mistanke om livmorhalskreft, gjør legen en kolposkopi.

Før selve undersøkelsen blir det gjort en gynekologisk undersøkelse av deg, hvor du ligger på ryggen i gynekologstolen. Legen fører en metalliknende gjenstand (spekulum) inn i skjeden for å skille veggene og for å kunne se slimhinnene i skjeden og livmorhalsen. Noen ganger kan det være nødvendig å rengjøre livmorhalsen for slim med litt eddiksyre.

Deretter undersøker legen livmorhalsen med kolposkopet, et mikroskop som ser ut som en kikkert. Legen ser da med forstørrede linser eventuelle unormale områder på livmorhalsen og i skjeden, og kan ta små vevsprøver (biopsier) som undersøkes i mikroskop. 

Det kan også gjøres en liten utskrapning av celler, celleprøve, fra livmorhalsen. På denne måten får gynekologen celler fra et større område til mikroskopisk undersøkelse.

Kolposkopien gjør ikke vondt, men når det tas vevs- og celleprøver kan du kjenne litt smerte. Du kan også blø en liten stund etterpå. Du vil få svar på prøven etter tre til fire uker.