Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Behandling av barnløshet (infertilitet)

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet. Infertilitet betyr manglende evne til å få barn. Det finnes behandling som kan hjelpe hos noen.

Det finnes behandling for de som har vansker med å få barn.
Foto: Colourbox

De vanligste årsakene til nedsatt fruktbarhet er:

  • Kvinnen frigjør ikke egg regelmessig

  • Høy alder

  • Egglederne som kobler eggstokkene til livmoren er tette

  • Endometriose (livmorslimhinne utenfor livmoren)

  • Mannen produserer ikke nok sædceller

  • Sædcellene er misdannede og kan ikke befrukte eggene

For å finne årsaken til problemet må paret utredes og det vil bli gjennomført en rekke tester. Behandlingen avhenger av prøveresultatene. Hos noen par finner man ikke en forklaring på ufrivillig barnløshet, men legene kan tilby behandling uten å være sikre på årsaken.

Behandlingsmetoder ved barnløshet

Behandlingsmetoder for infertilitet omfatter legemidler,hormonbehandling, kirurgi og in vitro fertilisering (IVF). IVF kalles ofte prøverørsbehandling eller assistert befruktning.

Det er verdt å veie påkjenningen ved fruktbarhetsbehandling og risikoen for mulige bivirkninger mot sjansene for å lykkes. Ikke alle som gjennomgår behandling blir gravide. Samtidig øker forekomsten av spontanaborter med alderen. Så mange som 1 av 5 som blir gravide spontanaborterer.

Behandling med medisiner

Hvis en kvinne har problemer med eggløsning eller uforklarlige fruktbarhetsproblemer, anbefales sannsynligvis først medisinen klomifen.

Klomifen stimulerer til eggløsning. Etter to, tre eller fire behandlingssykluser med klomifen, får rundt 6 av 10 kvinner med eggløsningsproblemer eggløsning, og om lag 1 av 10 blir gravide. Tre ganger flere kvinner blir gravide med klomifen enn uten behandling.

Klomifen gir bivirkninger, men sjelden alvorlige. Du kan gå opp i vekt og bli hoven. Hvis du blir gravid mens du tar klomifen, øker sannsynligheten litt for å få flerlinger dvs tvillinger eller trillinger. En sjelden gang kan mer enn tre egg blir befruktet. Dette skjer fordi klomifen kan få eggstokkene til å frigjøre mer enn ett egg om gangen. Men risikoen øker ikke så veldig mye -1 av 10 kvinner som blir gravide når de bruker klomifen får mer enn ett barn.

Har du polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og klomifen ikke har hjulpet, kan du få en medisin som heter metformin.

Om disse medisinene ikke hjelper kan legen vurdere behandling med aromatase inhibitor eller hormonsprøyter.

Hormonsprøyter inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og/eller luteiniserende hormon (LH). De hjelper deg å ovulere, altså å modne egg til eggløsning. Dersom du har polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) og blir behandlet med hormonsprøyter, har du en 10–33 prosents sjanse for å bli gravid for hver menssyklus. Hormonsprøyter brukes også ved manglende egenproduksjon (hypogonadotropisk hypogonadisme).Hormonsprøyter settes daglig i opptil tolv dager fra menstruasjonens begynnelse. Med ultralyd kan man sjekke om eggene modnes for eggløsning.

En bivirkning av hormonsprøyter kalles ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Da hovner eggstokkene opp. Milde symptomer er hevelser i beina eller armer, vektøkning og følelse av å være oppblåst i magen. Rundt 1 av 100 kvinner får mer alvorlige bivirkninger som kvalme eller oppkast, tungpust og problemer med nyrene eller leveren. Som med klomifen øker hormonsprøyter sannsynligheten for flerlinger.

Hormonsprøyter kombineres ofte med en behandling der sædceller settes direkte inn i livmoren. Det kalles inseminering og kan gi større sjanser for graviditet enn samleie. Inseminering kan hjelpe når sædcellekvaliteten er dårlig, det vil si for eksempel ved lavt antall sædceller eller sædceller som ikke svømmer godt.

Behandling med operasjon

Det finnes ulike typer kirurgi som kan hjelpe kvinner med å få barn. Hvilken operasjon du blir tilbudt, avhenger av årsaken til fruktbarhetsproblemene.

Har du polycystisk ovariesyndrom og klomifen ikke har gitt ønsket resultat, kan en kikkhullsoperasjon (laparoskopi) hjelpe. En kirurg lager da en rekke små hull i eggstokkene. Dette får eggstokkene til å frigjøre egg. Laparoskopisk behandling av eggstokkene gir deg en sjanse på 30–60 prosent for å bli gravid i løpet av seks til tolv måneder. Dette er omtrent den samme sjansen som hormonsprøyter eller metformin gir. Dersom du gjennomgår en laparoskopi for å undersøke eggstokkene, kan legen eventuelt utføre denne behandlingen på samme tid. Inngrepet blir utført i narkose.

For de fleste kvinner med tette eggledere vil in vitro-fertilisering (IVF) være det beste alternativet.Hvis egglederne er hovne og fulle av væske, kan operasjon av egglederne forut for IVF øke sjansen for å få et barn.

Har du endometriose kan kirurgisk fjerning av skadet vev rundt eggstokkene og livmoren hjelpe. Ved endometriose vokser celler fra slimhinnen i livmoren, utenfor livmoren. Dette kan føre til arrdannelse og skader. Dersom du opereres for endometriose, vil kirurgen fjerne skadet vev som kan hindre graviditet.

Det er usikkert hvor effektivt dette er og tendensen er at man velger IVF først.  Noen kombinerer inngrep mot endometriose og IVF.

All kirurgi kan gi mulige komplikasjoner, for eksempel en narkosereaksjon eller infeksjon. Men disse operasjonene har ganske lav risiko.

Assistert befruktning

Prøverørsbefruktning, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF) er den vanligste formen for assistert befruktning. Det kan brukes ved vansker med eggløsning, blokkerte eggledere og nedsatt sædkvalitet. IVF hjelper, men det er en krevende behandling som kan gi plagsomme bivirkninger, spesielt for kvinnen. Før behandlingene som er beskrevet må kvinnen ta hormonsprøyter for å kontrollere eggløsningen.

Hun kan da få bivirkningene som nevnt ovenfor. Rundt 1 av 50 kvinner som gjennomgår IVF, får alvorlige problemer med hjerte-karsystemet, lunger, lever eller nyrer. Noen ganger er dette farlig, og det kan bli nødvendig med innleggelse på sykehus. Derfor er det viktig at du tenker gjennom konsekvensene, positive og negative, før du takker ja.  Dette kan du drøfte med partneren og legen din.Prøverørsbefruktning, også kalt In Vitro fertilisering brukes for assistert befruktning.

Ved IVF skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp, i stedet for inne i egglederne hvor den normalt skjer. Legene setter deretter befruktede egg, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor, slik at de kan vokse. Engelske tall viser at omtrent 1 av 5 par som får IVF, får barn etter ett forsøk.

Vi vet imidlertid ikke hvor mange av disse kvinnene som uansett hadde fått barn.                                                                                  Foto: Colourbox 

Sjansene svekkes ved høyere alder. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn. Spør gjerne legen din om hvor stor sjanse du har for å bli gravid.

For å unngå flersvangerskap er det vanlig å sette inn ett befruktet egg. Hvis det er flere embryoer av høy kvalitet, blir de fryst ned for eventuelle fremtidige innsettinger.

Barn født etter prøverørsmetoden har litt økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Dette er sannsynligvis på grunn av det økte antallet tvillingfødsler og at flere eldre kvinner tar IVF, snarere enn på grunn av IVF i seg selv. Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag som viser økt risiko for fosterskader med IVF.

Det finnes en del varianter av IVF. Ved svært nedsatt sædkvalitet – der hvor det kun er noen få spermier eller kanskje ingen – vil ICSI (intracytoplasmatisk sædcelleinjeksjon) være aktuell. ICSI er en behandling der leger tar en frisk sædcelle fra mannen og injiserer den direkte inn i kvinnens egg for å befrukte det. Så settes det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor, som ved IVF. Hvis du vurderer ICSI, bør du snakke med legen din om mulig risiko for barnet. Denne risikoen er ukjent. Det finnes imidlertid noe forskning som tyder på at barn som er født etter ICSI, har økt risiko for alvorlige fysiske og psykiske problemer.

GIFT står for gamete intrafallopian transfer. Leger setter her en egg- og sædblanding inn en av kvinnens eggledere i stedet for at egget befruktes på laboratoriet. De lager et lite snitt i kvinnes mage, og bruker et instrument med kamera som kalles et laparoskop. Sædcellene befrukter her egget i en av kvinnens eggledere på tilnærmet naturlig måte.

Vil vi få barn?

Sjansene for å bli gravid avhenger av en rekke faktorer. Kvinnens alder er den viktigste enkeltfaktoren, fordi eggkvaliteten blir dårligere etter 35-årsalderen. Resultatene varierer også med behandlingstype og årsak til infertilitet. Noen klinikker har også bedre resultater enn andre.

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får barn etter en tid uten medisinske inngrep. Omtrent en til to kvinner per hundre ufrivillig barnløse blir gravide per måned uten behandling.