Hva fysisk aktivitet gjør med kroppen

Regelmessig fysisk aktivitet eller trening gir overskudd i hverdagen og har mange positive effekter på både fysisk og psykisk helse.

Regelmessig fysisk aktivitet gir overskudd i hverdagen for både kvinner og menn.

Foto: Johnér
Når du er i god form bruker du mindre energi til å gjøre ulike aktiviteter sammenlignet med om du er i dårligere form. Du har mer overskudd til å gjøre flere ting i hverdagen.

Kroppen svarer umiddelbart

Når du er aktiv, skjer det ting i kroppen som du legger merke til med én gang, som for eksempel at du blir litt andpusten, får høyere puls og blir varmere. Om du øker aktivitetsnivået over tid, vil du merke at du får bedre kondisjon, klarer mer i hverdagen og blir sterkere. 

Andre prosesser i kroppen merker du ikke når du er fysisk aktiv eller etter aktivitet. De prosessene er likevel viktige for at kroppen skal fungere og for at du skal holde deg frisk. Dette gjelder blant annet reguleringen av blodsukker og blodfettet eller senket blodtrykk.

Når du er i bevegelse, øker energiforbruket med én gang. Allerede ved å stå, sammenlignet med det å sitte, aktiviseres flere muskler og forbrenningen øker.

Fysisk aktivitet har også positive effekter på hjernen i form av reduksjon av angst og forbedret søvn. Barn og unges evne til å planlegge og organisere hverdagen bedres, og man ser gode effekter på læring.

I timene etter at du har vært aktiv, og opp mot et døgn etter aktivitet, synker blodtrykket markant sammenlignet med vanlig blodtrykk i hvile. Forbrenningen holder seg også høyere i timene etter aktivitet. Den økte forbrenningen er avhengig av hvor hard aktiviteten har vært, og kan merkes det nærmeste døgnet etter aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt på fordøyelsen.

Positiv effekt på stress og smerter

Økt utskilling av hormoner kan gi en beroligende effekt, både under og etter aktivitet. Dette gjelder spesielt fysisk aktivitet eller trening med høyere intensitet.

Forskning viser at fysisk aktivitet generelt kan ha en smertelindrende effekt. Fysisk aktivitet kan også ha positiv innvirkning på humør og velvære. Mange som er fysisk aktive sammen med andre, opplever at det sosiale også bidrar til økt trivsel og godt humør. 

Utendørsaktiviteter fører til frisk luft og sollys. Utendørsaktivitet er vist å kunne redusere spenning, øke energinivået og ha positiv påvirkning på humøret. Blant barn og unge er det vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring og konsentrasjon. Kanskje du selv har merket en forskjell på konsentrasjonen etter en benstrekk eller luftetur.

Fysisk aktivitet forbygger sykdom

Regelmessig fysisk aktivitet fører til at livskvaliteten blir bedre på grunn av økt psykisk velvære og bedre generell fysisk helse. Regelmessig fysisk aktivitet styrker også immunsystemet på sikt. Hardere treningsøkter kan føre til at immunsystemet svekkes timene etter aktivitet, men immunforsvaret stabiliseres gjennom hvile.

I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre år ekstra leveår, sammenlignet med fysisk inaktive.

Personer som er fysisk aktive har omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-/karsykdommer som sine stillesittende jevnaldrende. Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Blant annet depresjon, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og visse typer kreft.

Aktivitet som medisin og behandling

​Fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, men er vel så viktig i behandling av sykdommer og tilstander som hjerte-/karsykdom, kreft, kols, diabetes type 2, overvekt og muskel-/skjelettlidelser.

Trening reduserer risikoen for tidlig død og nye sykehusinnleggelser for pasienter med hjerteinfarkt, angina eller hjertesvikt. Personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) kan få mindre tungpust og øke sin fysiske kapasitet. Gåtrening, sykling, styrketrening og armsykling kan gi færre smerter ved røykebein.

Hvis du ikke kommer i gang på egen hånd, kan det være lurt å kontakte frisklivssentralen hvis det er en i nærheten av deg. Du kan også snakke med fastlegen, eller kontakte en fysioterapeut.


Figur: Effektene av regelmessig fysisk aktivitet (gjengitt med tillatelse fra Sigmund B. Strømme).