Tannstell hos barn

Les hva du kan gjøre for at barnet ditt skal få god tannhelse. En grunnregel er å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig – morgen og kveld – fra frembrudd av første tann.

""
Foto: Colourbox


Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig

Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig gir god beskyttelse mot utvikling av hull i tennene. Hjelp barnet ditt med tannpussen til det klarer det selv, vanligvis ved 10-årsalderen.

Mengden tannkrem til barn bør økes gradvis: 

  • Før 1 år: en knapt synlig mengde (0,1 ml)
  • Ved 1 år: tilsvarende barnets lillefingernegl
  • Ved 3 år: en ertstor mengde (0,25 ml)
  • Ved 5–6 år kan mengden økes ytterligere

Fluoren i tannkrem antas å virke best uten skylling. Hvis barnet må skylle, kan det brukes litt vann. Vent helst med mat og drikke til en time etter tannpussen.

Barn med høy risiko for hull i tennene kan benytte andre fluortilskudd i tillegg til  tannpuss med fluortannkrem. Ekstra fluor finnes i form av tabletter (3-6 år), skyllevann og tyggegummi (de to siste kan være aktuelle for barn over 6 år). Spør tannlege eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.

Myk eller ekstra myk tannbørste anbefales. Overdreven tannpuss og bruk av stor kraft kan gi pusseskader.

Bruk av elektrisk tannbørste er like effektiv som bruk av vanlig tannbørste. Elektrisk tannbørste kan være til god hjelp for mange, men kan ikke anbefales som bedre enn vanlig tannbørste.

Tannstell for ulike aldersgrupper

0-2 år: Gjør tannpuss til en god vane

  • Bruk en liten og myk tannbørste og start når den første tannen bryter frem.
  • La tannpussen være lekbetont.
  • La barnet ligge i begynnelsen. Etter hvert kan barnet sitte på den voksnes fang med hodet i armkroken.
  • Småbarn kan ikke spytte, og derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem.

3-5 år: Melketennene må stelles

  • La barnet stå på en skammel og ha barnets hode i armkroken. Leppe og kinn holdes til side med én hånd og puss med den andre.
  • Jekslene skal pusses både på innsiden, utsiden og på tyggeflaten.
  • Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok.
  • Voksne må ta ansvaret for tannpussen.

6-12 år: Mange nye tenner

  • I denne perioden kommer det mange nye, varige tenner.
  • Den første varige jekselen bryter frem lengst bak i munnen ved 6-års alder. Puss tannen godt med en gang den bryter frem, særlig tyggeflaten.
  • Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok, og ev. om bruk av tanntråd.


Kosthold for sunne tenner

Regelmessige måltider er gunstig for tannhelsen. Hyppige sukkerinntak i form av småspising eller drikke kan gi hull i tennene.

Dersom barnet drikker av flaske om natta, bruk rent vann. Unngå sukkerholdig drikke. 

Morsmelk er bra for barnet,  men hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.

  • Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
  • Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker risikoen for hull i tennene
  • Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker risikoen for hull i tennene
  • Begrens mengde og hyppig inntak av godteri og brus.
  • Gode vaner er:
    • Godteri en gang i uken («lørdagsgodt»)
    • Vann som tørstedrikk
  • Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis brus, juice og sure godterier, fordi det øker erosjonsrisiko. Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.


Tilsetningsstoffer i tannkremen

Det viktigste ved valg av tannkremtype er at den inneholder fluor. Noen tannkremer er tilsatt bakteriehemmende stoffer uten at de har nevneverdig effekt mot hull og tannkjøttbetennelse.

Nesten alle tannkremer inneholder skummiddel/såpestoff (SLS - natriumlaurylsulfat). Dette kan for enkelte virke irriterende på munnslimhinnen. Spør eventuelt tannlege, tannpleier eller på apotek om alternativer dersom du eller ditt barn er plaget med munnskold (after). 

Tilsettingsstoffet triclosan har en bakteriehemmende effekt, men er omdiskutert og anbefales ikke til barn. Mattilsynet ønsker forbud mot stoffet i kosmetiske produkter.

Tannlegeskrekk hos barn

Det er normalt at barn vegrer seg for å la seg undersøke eller behandle hos tannpleier/tannlege første gangen. Tannlegeskrekk er det samme som tannbehandlingsangst, eller odontofobi.

Når vi er i situasjoner som vi oppfatter som potensielt «farlige», slår hjertet fortere, blodtrykket øker og vi svetter i hendene. Dette starter automatisk og oppleves som et kroppslig ubehag (vondt i magen, kvalm, urolig).

Alle barn bør få tilvenning før tannbehandling

For å unngå at barn utvikler angst for tannbehandling (tannlegeskrekk), er det viktig at de gradvis får lære om det som skal skje på tannklinikken. Denne tilvenningen bør gjøres i forkant av alle prosedyrer som er ukjente for barnet, særlig ved undersøkelser eller behandling som kan medføre smerte. Opplevelsen av smerte varierer fra barn til barn. Når barnet ikke vet hva som skal skje eller ikke har kontroll over situasjonen, kan smerte oppleves sterkere.

Smertebehandling

Barn bør tilbys en behandling som er tilpasset det de mestrer, og behandlingen bør være smertefri.

Ved behandlinger som kan medføre smerte bør det gis effektiv smertelindring som bedøvelse og eventuelt smertestillende medisiner. 

Andre hjelpemidler?

Dersom barnet ikke mestrer tannbehandlingen, kan det gis et beroligende legemiddel en stund før behandlingen starter (sedasjon). Det kan også være aktuelt å gi sedasjon der barnet i utgangspunktet ikke er redd. Hensikt en er å forebygge fremtidig angst og/eller vegring.

Er behandling i narkose en mulighet?

Tannbehandlingen i narkose kan av og til være siste utvei. Det gjelder spesielt for små barn med stort behandlingsbehov, eller i situasjoner der tilvenningsbehandling og sedasjon ikke har virket godt nok.