Hva skjer i menstruasjonssyklusen?
Menstruasjonssyklusen styres av hormoner fra hjernen og eggstokkene. Hormonene påvirker det som skjer i eggstokkene og i livmoren.
Syklusen varer fra første blødningsdag til den første blødningsdagen i neste menstruasjon. Det vanligste er rundt fire uker, men syklusen kan være både kortere og lengre.
Menstruasjonssyklusen har to hovedfaser, folikkelfasen og lutealfasen.
Follikkelfasen – starten på syklus
Folikkelfasen starter når menstruasjonen begynner, og varer frem til eggløsning.
I eggstokkene ligger hver eggcelle med spesielle celler rundt seg, som til sammen kalles en follikkel.
Et hormon fra hjernen (follikkelstimulerende hormon, FSH) får noen av folliklene til å begynne å vokse. Disse produserer østrogen som får livmorslimhinnen til å vokse.
Når østrogennivået blir høyt nok skiller hjernen ut enda et hormon (luteiniserende hormon, LH), og enda mer av det follikkelstimulerende hormonet. Det er denne hormontoppen som fører til eggløsningen.
Lutealfasen – etter eggløsning
Lutealfasen begynner rett etter eggløsningen. Follikkelen som egget løsnet fra (corpus luteum) begynner nå å produsere både østrogen og det andre kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Progesteronet styrker livmorslimhinnen slik at den kan ta imot et befruktet egg. Når egget ikke blir befruktet, synker hormonnivåene, og en del av livmorslimhinnen støtes ut som menstruasjonsblødning.
I hvilken alder har kvinner mensen?
De fleste jenter får sin første menstruasjon (menarke) når de er mellom 11 og 14 år. Gjennomsnittsalderen er 13 år.
Menstruasjonene slutter vanligvis mellom 45 og 55 års alder. I årene før dette synker hormonproduksjonen, og blødningene blir ofte uregelmessige. Denne perioden kalles overgangsalderen (klimakteriet). Hvor lenge det tar før menstruasjonen slutter helt, varierer.
Smerter og plager knyttet til menstruasjonssyklusen
Mange har smerter når de har mensen. Smertene kommer av muskelsammentrekninger i livmoren. Dette skyldes stoffer som kalles prostaglandiner, som dannes i livmorslimhinnen under menstruasjonen. Vanlige smertestillende medisiner som naproxen og ibuprofen kan hjelpe mot smertene fordi de hindrer dannelsen av prostagladiner. Det varierer hvor sterke disse smertene er.
Rundt 80% av alle kvinner har premenstruelle symptomer i form av fysiske og/eller psykiske plager. Dette kan være:
- hodepine
- ømme bryster
- humørsvingninger
- spenninger
Plagene forsvinner vanligvis i løpet av de første dagene av menstruasjonen.
Hvis du har premenstruelle symptomer som påvirker dagliglivet eller stressnivået ditt negativt, kan det hende du har premenstruelt syndrom (PMS).
Den alvorligste formen for PMS kalles premenstruell dysforisk forstyrrelse (PMDD), og betegnes av mer alvorlige symptomer.
Noen opplever også smerter under eggløsning.
Menstruasjon med store blødninger (menoragi)
Blør du mye og lenge under mensen? Det kan være symptomer på kraftige menstruasjonsblødninger. Med tilrettelagt behandling kan det bli bedre.
Normale variasjoner i syklus og blødning
En menstruasjonssyklus varer vanligvis rundt 28 dager, men alt mellom 25 og 35 dager regnes som normalt.
De første menstruasjonene jenter får er vanligvis uregelmessige, noe som betyr at syklusen ikke er like lang hver gang.
Det går vanligvis rundt 14 dager fra mensen starter til eggløsning, men dette kan variere en del. Derfor er du ikke beskyttet mot graviditet ved å bruke såkalt sikre perioder, der du unngår samleie rundt tidspunktet for eggløsning, som prevensjon. Tiden fra eggløsning til neste menstruasjon er derimot mer stabil, ofte rundt 14 dager.
En menstruasjonsblødning som varer opp til åtte dager regnes som normalt. Mengden blod er vanligvis rundt 40 ml, men opptil 80 ml regnes som normalt.
Prevensjonsmidler som inneholder hormoner, som p-piller, p-plaster, p-stav og hormonspiral, gir vanligvis mindre blødninger. En spiral uten hormoner kan derimot som regel øke blødningen.
Blødningen varierer i farge og konsistens. Den kan ofte være brunlig når den er sparsom.
Menstruasjonen blir vanligvis borte når du er gravid. Det varierer når den kommer tilbake etter fødsel. Hvis du ikke ammer, kan menstruasjonen begynne igjen etter 6-8 uker. Hvis du ammer, kommer den ofte tilbake når ammingen reduseres.
Er det noe du bør passe på under menstruasjonen?
Det er ikke noe spesielt du må unngå eller passe på når du har mensen, annet enn å bruke bind eller tamponger for å samle blødningen.
Tamponger bør skiftes hver 6 til 8 time, fordi de kan stimulere vekst av en type bakterier som i sjeldne tilfeller kan gi alvorlig sykdom. Derfor kan det være lurt å bruke bind om natten.
Ellers bør du bytte bind eller tamponger etter hvor mye du blør, noe som varierer gjennom menstruasjonen.
Mye som sies om mensen stemmer ikke
Det er ikke skadelig å bruke p-piller eller andre hormonelle prevensjonsmidler som påvirker menstruasjonssyklusen.
Det er heller ikke skadelig å hoppe over eller utsette en menstruasjonsblødning ved hjelp av p-piller eller andre reseptbelagte hormonelle medikamenter.
Noen kvinner opplever at den fysiske og psykiske formen endrer seg gjennom menstruasjonssyklusen, mens andre ikke gjør det. At det finnes en "superuke" nær hormontoppen i syklusen, der kvinner yter bedre når de trener, er det ikke støtte for i forskning.
Det er ikke skadelig å ha sex samtidig som du har mensen.
Hva er ikke normalt?
I noen tilfeller er det viktig at du tar kontakt med fastlegen din for å utelukke sykdom eller få behandling.
Du bør ta kontakt med lege hvis du:
- ikke har fått mensen og er over 15 år
- har kraftige menstruasjonssmerter som påvirker hverdagen din
- har store eller langvarig blødninger
Blødningsforstyrrelser er vanligvis ikke tegn på kreft, men de kan være det. Hvis disse varer mer enn tre uker bør du kontakte lege:
- blødning etter samleie eller fysisk aktivitet
- blodig utflod
- uregelmessig menstruasjon
- blødning ett år eller mer etter at menstruasjonen har stoppet