Livmorknuter – myomer

Livmorknuter er vanligvis ikke farlige og gir som oftest ingen symptomer. Hos noen kan de imidlertid forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger eller trykksymptomer i nedre del av magen.

Livmorknuter er vanligvis ufarlige og gir ofte ingen symptomer.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Livmorknuter er kuler som vokser i veggen på livmoren. De er laget av en type muskelceller og bindevev. Knutene skaper vanligvis ikke problemer og er svært vanlige. Om lag åtte av ti kvinner har livmorknuter. De kan være små, omtrent på størrelse med et nålehode, men kan også vokse og bli store, noen ganger så stor som en ballong.

Vi vet ikke sikkert hvorfor kvinner får livmorknuter, men hormonene østrogen og progesteron synes å få dem til å vokse.

I overgangsalderen reduseres produksjonen av disse to hormonene i kroppen, og livmorknutene begynner å krympe. Det er imidlertid ikke slik at jo mer østrogen du har, jo mer vokser livmorknutene. For eksempel vokser ikke livmorknuter særlig mye i svangerskapet, selv om nivået av østrogen stiger.

Symptomer ved livmorknuter

De færreste med livmorknuter får symptomer, og ofte oppdages de under en rutineundersøkelse av underlivet. Noen livmorknuter kan imidlertid forårsake problemer, som for eksempel:

Hvilken behandling virker på livmorknuter?

Behandling med legemidler

Dersom livmorknutene gir deg store og/eller smertefulle blødninger kan legemiddelbehandling hjelpe. Eksempler på legemidler er:

  • Traneksamsyre. Legemiddelet bidrar til å reduserer kraftige blødninger.
  • Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Disse virker smertelindrende og kan gi mindre blødninger. Du kan kjøpe et NSAID som heter ibuprofen reseptfritt på apotek eller i butikken.
  • P-piller gir mindre blødninger.
  • Hormonspiral kan redusere blødninger.
  • Annen hormonbehandling.

Selv om behandlingene ovenfor kan hjelpe mot symptomer, bidrar de mest sannsynlig ikke til at muskelknutene minsker i størrelse.

Eksempler på legemidler som kan redusere størrelsen på livmorknuter:

  • GnRH agonister virker ved å redusere østrogenmengden i kroppen. Siden østrogen antas å stimulere veksten av livmorknuter, kan mindre østrogen trolig gi mindre livmorknuter. Et eksempel på en GnRH agonist er leuprorelin.
  • Antiprogestogen reduserer effekten av progesteron i kroppen. Dette kan bidra til at livmorknutene blir mindre og noen opplever at menstruasjonen uteblir. Mifepriston er et eksempel på et antiprogestogen. 

Legemidlene kan også bidra til at menstruasjonen opphører.   

Planlegger du å bli gravid, kan du ikke behandles med hormoner, men du kan forsøke å bli gravid igjen etter avsluttet behandling.

Når du slutter med hormonbehandlingen kan livmorknutene vokse ut igjen og gi samme symptomer som tidligere.

Hormonbehandlinger har bivirkninger som kan ligne symptomer på overgangsalderen, som for eksempel hetetokter. GnRH agonister øker også risikoen for beinskjørhet (osteoporose). Mifepriston kan forårsake at slimhinnen inne i livmoren blir fortykket.

På grunn av faren for alvorlige bivirkninger anbefales det sjelden at kvinner bruker hormonpreparater lengre enn noen måneder. Hormonbehandling anbefales oftere dersom du nærmer deg overgangsalderen eller om du venter på en operasjon (se ulike operasjonstyper under).

Kan livmorknutene opereres bort?

Kirurgisk behandling av livmorknuter kan hjelpe mot kraftige menstruasjoner. Det finnes flere operasjonsalternativer, så snakk med legen din om hva som kan være riktig behandling for deg.

Myomektomi

Et myomektomi er en operasjonstype som fjerner kun livmorknutene. Du beholder livmoren og kan fremdeles få barn. Ikke alle livmorknuter er egnet for denne operasjonen. Det avhenger av hvor de sitter, hvor mange de er og hvor store de er.

Det er flere måter å utføre et myomektomi på. Livmorknuter kan fjernes med kikkhullskirurgi (laproskopi), hvor kirurgen lager noen få snitt i magen. Operasjonen gjennomføres ved hjelp av et instrument med kamera på. Kikkhullskirurgi er bare egnet dersom livmorknutene er små.

Åpen kirurgi innebærer et større inngrep i magen og det kan ta lengre tid å komme seg etter inngrepet enn ved kikkhullskirurgi.

Et tredje alternativ er hysteroskopisk myomektomi, hvor kirurgen bruker et instrument inne i livmoren gjennom skjeden.

Har du hatt problemer med å bli gravid kan fjerning av livmorknuter hjelpe på fruktbarheten og redusere sjansene for spontanabort.

Uansett hvilken type operasjon som velges, kan livmorknutene komme tilbake. Tre år etter operasjonen har de vokst tilbake hos én av fire.

Hysterektomi

Ønsker du å fjerne livmorknutene for godt, kan en hysterektomi være en løsning. Dette er en stor operasjon, og du kan ikke bli gravid etterpå.  

Livmoren kan fjernes via kikkhullskirurgi, åpen kirurgi eller gjennom skjeden. Å fjerne livmoren gjennom skjeden går raskere enn gjennom en åpning i magen. Denne metoden gir også raskere bedring etter operasjonen.

Noen kvinner får komplikasjoner av operasjonen som smerter, feber og infeksjoner.

De fleste kvinner som velger hysterektomi forteller at de er fornøyde med operasjonen.

Embolisering

En nyere teknikk er å kutte blodtilførselen til livmorknuter slik at de krymper. Dette kalles embolisering.

Gjennom et lite kutt i lysken fører legen inn en slange i lårarterien. Slangen føres helt inn til livmorknuten og blokkerer der slik at blodtilførselen stoppes.

De fleste som behandles med denne teknikken opplever god bedring, men livmorknutene kan komme tilbake. Embolisering er en mindre inngripende behandling enn myomektomi og hysterektomi, og de fleste kan gjenoppta daglige aktiviteter mye raskere. Behandlingen anbefales ikke til kvinner som ønsker å bli gravide.

Prognose ved livmorknuter

​Har du ingen plager fra livmorknutene, vil du sannsynligvis ikke trenge behandling. Du kan bli anbefalt å følge utviklingen ved hjelp av regelmessige undersøkelser.

Dersom livmorknutene gir deg store plager, finnes det behandlinger som kan hjelpe.

Mange opplever at symptomene bli mindre eller forsvinner helt etter overgangsalderen, men har du fortsatt problemer bør du kontakte legen din.