Adenomyose

Adenomyose er en godartet sykdom hvor kjertler fra livmorslimhinnen sitter i veggen til livmoren. Det kan føre til mer smerter under menstruasjonen, kraftige menstruasjonsblødninger og en del andre plager i bekkenet.

​Sykdommen forekommer hos kvinner i alle aldersgrupper men er hyppigst i alderen 34 år og oppover. Cirka 20 prosent av alle kvinner har adenomyose, men ikke alle har plager.

Symptomer på adenomyose

Adenomyose kan gi:

  • kraftige smerter under menstruasjonen
  • svært kraftige menstruasjonsblødninger, spesielt de første 2-3 dagene (må du skifte store bind eller store tamponger innen 2 timer defineres det som kraftig blødning)
  • lav blodprosent som følge av blødningene, som igjen fører til svimmelhet og økt tretthet

Betennelsesreaksjon

Adenomyose kan skape en betennelsesreaksjon (inflammasjon) i livmoren og omliggende organer. Inflammasjonen kan føre til smerter, følelse av å være oppblåst, irritert blære med hyppige vannlatning og smerter i korsryggen.

Smerter under samleie, dype støtsmerter, kan også skyldes adenomyose. Vanligvis vil disse plagene være verst før og under menstruasjonen. Smertene blir ofte verre med årene og etter man har født barn. Noen kvinner med adenomyose har imidlertid ingen plager.

Økt risiko for tidlig spontanabort

Adenomyose kan være forbundet med økt risiko for tidlig spontanabort og vanskeligheter med å få barn. Hvor stor innvirkningen tilstanden har på fertiliteten, vet man imidlertid ikke, og mange kvinner blir lett gravide. Graviditet og fødsel kan også være årsak til adenomyose.

Årsaker til adenomyose

​Det er ikke nøyaktig kjent hvordan adenomyose oppstår: Det finnes flere teorier, men mer forskning trengs fremdeles.  

En teori er at mikroskopiske skader i overgangen mellom livmorslimhinnen og livmorveggen er ansvarlig for at slimhinnekjertlene kan invadere veggen. Både utskrapninger eller fødsler kan være årsak til disse skadene, men i de fleste tilfellene er det trolig selve menstruasjonen som skaper skadene.

Under menstruasjon trekker livmoren seg sammen for å transportere blodet ut av livmorhulen. Dersom sammentrekningene er ukoordinerte eller for kraftige, kan det skade livmorens indre lag. Kroppen prøver å lege de små riftene i overgangssonen, men stimulerer uheldigvis og utilsiktet til enda mer sammentrekninger, noe som forverrer adenomyose ytterlige. Denne prosessen kalles «vevsskade-og-reparatør»-teori.

En annen teori er at livmorslimhinneceller havner på feil sted i livmorveggen allerede under organutviklingen i fosterstadiet. En tredje mulighet er at stamceller, som finnes flere steder i kroppen, utvikler seg til livmorslimhinne eller forflytter seg langs lymfebanene inn i livmorveggen.

Tilstanden forekommer hyppigere i noen familier, og det er sannsynlig at det er en viss arvelig komponent. Det er ikke beskrevet at livstil, som røyking, hva du spiser eller om du trener har noe å si for utviklingen av adenomyose.

Hvordan stilles diagnosen?

​I første omgang diagnostiseres adenomyose med en gynekologisk undersøkelse og en innvendig (vaginal) ultralyd.

MR-undersøkelse (magnetresonansundersøkelse) av livmoren kan være til hjelp for å utelukke eller bekrefte diagnosen. Det er varierende kompetanse for å tolke bildene blant røngeninstituttene. «Gullstandard» for å stille diagnosen er vevsundersøkelse (histologi) av livmoren. Dette kan gjøres etter livmoren er operert vekk.

Dersom det ikke er aktuelt å fjerne livmoren, er ultralyd og MR de beste metodene i dag. I motsetning til ved endometriose, er en kikkehullsoperasjon ikke nyttig for å diagnostisere adenomyose. Forandringene sitter inne i livmorveggen og dermed ikke er synlige.

Hvordan behandles adenomyose?

​Behandlingen avhenger av symptomene og om du ønsker å bevare livmoren.

Fjerning av livmoren

For kvinner som ikke lenger har fremtidig ønske om graviditet, er det å fjerne livmoren, hysterektomi, en effektiv og endelig behandling. Du vil etter denne operasjonen miste menstruasjonen helt. Eggstokkene (ovariene) fjernes ikke, så du har normale hormonverdier og kommer ikke i overgangsalderen etter en slik operasjon. Hos de fleste kvinner sitter adenomyosen spredt i livmorveggen. Det er derfor vanskelig å kun fjerne adenomyoseceller uten å samtidig fjerne deler av normal livmor.

I enkelte tilfeller kan det være områder med så høy tetthet av adenomyose at man snakker om et «adenomyom». I noen tilfeller kan da kun adenomyomet fjernes. Du vil imidlertid alltid fjerne noe normal del av livmoren og dette medfører en økt risiko for komplikasjoner i graviditet og fødsel. Dette blir derfor utført kun unntaksvis, og kun når det er viktig å bevare livmoren. Det å fjerne deler av livmoren har ikke vist å øke fertiliteten.

Hormonspiral

Dersom det ikke er aktuelt å fjerne livmoren og man plages med blødninger og smerter er hormonspiral et godt alternativ. Spiralen inneholder et hormon som gjør at livmorslimhinneceller blir små og inaktive. Dermed «skrumper» adenomyosen. Hormonspiral lindrer symptomene hos mange, og kan også stoppe videre forverring av sykdommen. Hormonspiral et preparat som generelt tolereres godt. P-piller har ikke vist seg å være like effektivt som hormonspiral, men fungerer likevel godt nok for mange.

Dersom du sliter med å bli gravid, kan en kunstig befruktning være til hjelp, men dette er ikke en behandling av selve adenomyosen.

Ny behandling

Man ser nå også på flere alternativer til å fjerne livmoren, bl.a. «embolisering» og høy-intensitet-fokusert-ultralyd (HiFU). Denne behandlingen er ennå ikke helt etablert og egner seg ikke for alle. Man vet fortsatt ikke nok om både kort- og langtids-effekt av denne behandlingen.

Hvordan er forløpet?

​Dersom adenomyose ikke behandles, kan tilstanden forverres med tiden. Mange opplever at symptomene blir verre etter hver fødsel og i tiden fra slutten av 30-årene frem til overgangsalderen (menopause). Etter overgangsalderen, vil plagene bli gradvis bedre og så forsvinne. Adenomyose er en godartet sykdom, den er ikke forbundet med økt kreftfare.

Å leve med adenomyose

Kroniske smerter medfører ofte at du har lite energi og overskudd. Inaktivitet kan føre til nye smerter i muskel- og skjelett systemet og til overvekt.
Overvekt medfører en betennelsesreaksjon i kroppen som igjen kan forverre mange av plagene adenomyose skaper.

Personer med kroniske smertetilstander er utsatt for sekundære problemer i form av følelse av utilstrekkelighet både privat, på jobben og i parforholdet. Denne store belastningen kan utløse depresjoner og nedstemthet, som igjen forverrer flere av de nevnte aspekter.

Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig på medikamenter. Noen kan få plagsomme bivirkninger, mens andre ikke opplever det overhodet. For enkelte er det utenkelig å la seg operere, mens andre ser frem til å fjerne sin livmor. Behandlingen tilpasses derfor det som passer den enkelte kvinne. Har du plager så anbefaler vi deg å ta det opp med legen din og be om henvisning til gynekolog ved behov.