Søvnproblemer hos barn

Mange barn har problemer med å roe seg ved sengetid eller våkner ofte i løpet av natten. Enkle råd kan hjelpe barn til å sove bedre.

Mange barn sliter med søvnproblemer.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Barn som har problemer med å sovne eller å forbli sovende natten gjennom, kan ha et søvnproblem. Men det er ikke slik at alle barn som av og til våkner om nettene eller er urolig ved leggetid, trenger behandling.

Denne informasjonen omhandler barn uten helseproblemer, som er over to år gamle.

Symptomer på søvnproblemer hos barn

Et barn kan ha søvnproblemer hvis det har ett eller flere av følgende symptomer:

  • Barnet våkner opp tre eller flere ganger i løpet av en natt minst fire kvelder i uken.

  • Barnet våkner opp og er våken mer enn 20 minutter hver kveld eller natt, er oppe og går i løpet av natten.

  • Barnet må tas inn i foreldrenes seng for å få sove.

  • Barnet nekter å legge seg, kan ha raserianfall ved sengetid eller det tar mer enn 30 minutter å få lagt barnet.

  • Problemer med mareritt, nattskrekk og søvngjengeri.

Behandling ved søvnproblemer hos barn

Positiv leggerutine

Det første som anbefales er å få til en positiv leggerutine. Dette kan hjelpe barnet å falle til ro raskere og føre til at barnet våkner mindre om natten.

Forskning viser at barn har færre raseriutbrudd og roer seg raskere ved sengetid innen seks uker etter at man har startet en såkalt positiv leggerutine, også kalt god søvnhygiene. En positiv leggerutine innebærer:

  • En kort beroligende rutine som leder opp til det å legge seg.

  • Et stille, mørkt, behagelig og ikke for varmt eller kaldt barnerom.

  • Å unngå støyende lek før leggetid.

  • Å unngå å gi barn coladrikker og sjokolade.

Søvntrening

Søvntrening kan også hjelpe barnet til å roe seg ned om kvelden og redusere oppvåkninger om natten.

Undersøkelser har vist at en måned med søvntrening fører til at barn våkner sjeldnere i løpet av natten, bruker mindre tid på å roe seg om kvelden og er mer tilbøyelig til å sovne igjen etter å ha våknet om natten.

Søvntrening innebærer at man ikke umiddelbart går inn til barnet, selv om det gråter. Det kan oppleves tungt å la et barn gråte for seg selv, men gradvis vil dette gjøre leggingen enklere.

Ved søvntrening økes gradvis fravær fra barnet. Først venter du to minutter før du går inn til barnet. Neste gang barnet våkner venter du fire minutter før du går inn. Deretter utvides tiden gradvis til maksimum 20 minutter. Den fysiske avstanden mellom deg selv og barnet kan også økes gradvis. Du kan starte med å sitte ved siden av barnets seng. Neste kveld flytter du deg 30 centimeter unna. Deretter økes avstanden gradvis til du er utenfor soverommet.

Husk at disse rådene gjelder friske barn over 2 år.

Søvntrening er omdiskutert blant helsepersonell og foreldre. Noen psykologer mener denne tilnærmingen er uheldig. Du kan diskutere dette nærmere med fastlegen eller annet helsepersonell for individuell tilpasning.

Behandling med legemidler

Antihistaminer er medisiner som vanligvis brukes til å behandle allergier. Noen antihistaminer har døsighet som mulig bivirkning. Det anbefales vanligvis utprøving av en ikke-medikamentell metode for å bedre barnets søvn før eventuell oppstart med legemidler. Antihistaminer som kan gi døsighet som bivirkning inkluderer promethazine, alimemazine og chlorpheniramine.

Behandling med melatonin som kapsel eller tablett før leggetid kan hjelpe ved søvnproblemer. Behandlingen kan ha bivirkninger. Barn kan ved bruk av melatonin føle seg kalde, triste, svimle, miste matlysten og få hodepine. Man vurderer også om melatonin kan føre til at anfall blir forverret dersom barnet har epilepsi (usikkert). Muligens kan det utsette puberteten.

Melatonin er ikke godkjent for bruk i Norge. Noen leger forskriver det likevel dersom barnet har et alvorlig søvnproblem og andre metoder ikke har ført frem. Oppstart med melatonin skjer oftest hos en barne- og ungdomspsykiater eller en søvnspesialist.

Leger gir sjelden sovetabletter som benzodiazepiner til barn. Det finnes ikke nok forskning som viser om det er trygt og effektivt å gi sovetabletter til barn. De er i tillegg sterkt avhengighetsdannende.

Andre tiltak

Det anbefales ofte andre tiltak for barn som har søvnproblemer, selv om det ikke har vært mye forskning på dette området. Følgende tiltak kan forsøkes:

  • Unngå at barnet sover for sent eller for lenge om ettermiddagen.
  • Pass på at barnet er i fysisk aktivitet om dagen.
  • Sørg for at barnet er ute i dagslys.

Dagslys hjelper kroppen til å produsere naturlig melatonin. Melatonin kalles gjerne “mørkets hormon”, og det regulerer døgnrytmen vår.

Ved vanskeligheter med håndtering av barns søvnproblemer, ta kontakt med legen eller helsestasjonen.

Hvis barn går i søvne, må hjemmet sikres. Det kan være aktuelt å sette en sikring på toppen av trappen og sørge for at vinduer er låst.

Noen leger anbefaler å vekke barnet hver natt like før den tiden de vanligvis starter å gå i søvne, har mareritt eller nattskrekk. Det finnes ikke god nok dokumentasjon på om dette hjelper.

Hvordan går det med barnet?

Når barn har søvnproblemer, kan de få konsentrasjonsvansker på dagtid. Dette kan gjøre dem humørsyke og gi atferdsvansker. Noen barn vokser av seg søvnproblemene, men alvorlige søvnvansker kan vare i lang tid.

I prognostiske studier viser det seg at:

  • Uten behandling vil 4 av 5 småbarn fortsatt ha søvnproblemer etter 2–3 år.
  • Barn som får mareritt eller går mye i søvne, vil vanligvis vokse av seg disse problemene ved tiårsalder.
  • Søvnmangel kan gi barn med epilepsi økt anfallstendens.