Gå i søvne

Å gå i søvne er spesielt vanlig i ung alder. Rundt 20–30 prosent av befolkningen har gått i søvne minst en gang i løpet av livet.

Å gå i søvne er vanlig i ung alder.
Foto: Johnér Bildebyrå AB

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Rundt 3–4 prosent av alle barn har regelmessige episoder med å gå i søvne, eller somnambulisme som det kalles på fagspråket. Søvngjengeri kan også forekomme i voksen alder, men de fleste barn som går i søvne slutter med det før de er 15 år gamle.

Søvngjengeri representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres under kategorien parasomni. Forstyrrelsen opptrer når barnet går fra de dype søvnstadiene og over i lettere søvn. Dette forklarer hvorfor det er vanlig at man går i søvne tidlig på natten, og ikke på morgenkvisten. De aller fleste går i søvne ​i løpet av de første tre–fire timene etter sengetid.

Årsaker til at man går i søvne

​Arvelige faktorer spiller en rolle. Rundt 80 prosent av de som går i søvne har slektninger som går eller har gått i søvne. Årsakene til søvngjengeri er ukjente. Det er en sammenheng med mengden av dyp søvn, og siden barn sover dypere enn voksne, kan det forklare hvorfor dette i hovedsak skjer i barnealder.

Det ser ikke ut til at det å gå i søvne er koblet til psykiske lidelser, i alle fall ikke hos barn. Hos voksne med søvngjengeri er det rapportert økt forekomst av lettere psykiske lidelser, spesielt depresjon og angstlidelser.​

Symptomer på søvngjengeri

​Det er svært sjeldent at den som har gått i søvne husker noe av episoden neste dag. Det er også svært vanskelig å få vekket noen som går i søvne. Dette skyldes at søvngjengeri forekommer i dyp søvn.

Selv om det oftest går bra, er det risiko for ulykker og skader. Det er derfor viktig at de som går mye i søvne beskyttes på best mulig måte, for eksempel ved å låse dører, unngå å ha åpne vinduer og lignende.

Det har dessverre skjedd alvorlige ulykker i forbindelse med søvngjengeri. De fleste episoder med søvngjengeri varer i mindre enn 15 minutter. De som går i søvne, returnerer stort sett til sengen igjen, og sover videre. Hvis de blir vekket, husker de vanligvis ingenting om hva som har skjedd, og kan heller ikke beskrive drømmeaktivitet. Dette skiller denne tilstanden fra blant annet mareritt og andre parasomnier.

Slik stilles diagnosen

​Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien. Det er sjeldent nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil legen ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak. 

Ved søvnregistrering ser man at det å gå i søvne skjer i forbindelse med oppvåkning fra de dype søvnstadiene.

Behandling ved søvngjengeri

​Det er ofte ikke nødvendig med noen form for behandling. Søvngjengeri skyldes ikke alvorlig sykdom, og de aller fleste barn vokser dette av seg før de fyller 15 år.

Det er imidlertid viktig å vurdere tiltak for å forhindre at den som går i søvne skader seg​. Det kan være aktuelt å låse dører og vinduer. Det anbefales ikke å vekke den som går i søvne, men prøv gjerne å følge han eller hun tilbake til sengen.

Søvngjengeri øker ved søvnmangel

Sannsynligheten for å gå i søvne øker i forbindelse med søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe ekstra godt på søvnen. Unngå at barnet blir overtrett. Hvis barnet får tilstrekkelig med søvn hver natt, kan kanskje problemet reduseres betraktelig.

Psykoterapi og medisiner

Ved alvorlige tilfeller kan psykoterapi eller medikamentell behandling være aktuelt. Medikamentene som er aktuelle reduserer den dype søvnen, og dette er sannsynligvis viktig for å redusere episodene med søvngjengeri. Ulempen er at slike medikamenter kan gi bivirkninger, og det er også fare for avhengighet. Medikamentell behandling er derfor kun aktuelt i svært alvorlige tilfeller.

Prognose

​Dette er en tilstand som er vanlig​​ i barnealder. De aller fleste vokser dette av seg før de er 15 år. ​​​