Hva er Unverricht-Lundborgs sykdom?

Unverricth-Lundborgs sykdom er en arvelig (genetisk) sykdom som skyldes en forandring i genet cystatin B (CSTB, EPM1). Arvegangen er autosomalt recessiv (vikende), noe som betyr at barnet har arvet et sykdomsfremkallende gen fra begge foreldre.

Forekomst

Unverricht-Lundborgs sykdom er svært sjelden og vi har ikke gode tall på forekomst i Norge. Finland har en spesielt høy forekomst av Unverrict-Lundborgs sykdom med 1:20 000 innbyggere, men forekomsten er antatt å være langt lavere i Norge.  

Den tilhører gruppen av epilepsier som kalles "Progressive myoklone epilepsier". 

Symptomer på Unverricht-Lundborgs sykdom

Epileptiske anfall

Epileptiske anfall starter vanligvis fra 7 til 13 årsalderen. Anfallene forverres i forløpet fra barnealder til ung voksen alder.

Tre typer epileptiske anfall:

  • Myoklonier: Dette er den mest typiske anfallstypen, som består av korte, ufrivillige rykk i muskulaturen. Rykkene kan komme i deler av eller hele kroppen. De kan komme enkeltvis eller i serier. Det er typisk ved denne sykdommen at myokloniene utøses av bevegelser eller stimuli som lysblink, høye lyder eller stress. De er ofte mest uttalt om morgenen etter oppvåkning.
  • Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) 
  • Absenser (ikke hos alle)

Ustøhet

Ustøheit opptrer i tenårsalder, om lag 6 år etter sykdomsstart.

Lett kognitiv svikt

Lett kognitiv svikt kommer også i sen tenårsalder. Dette kan merkes ved at skolearbeidet blir vanskeligere.

Anfallstyper ved epilepsi

Epileptiske anfall deles inn i tre hovedgrupper; generaliserte anfall, fokale anfall og uklassifiserbare anfall. Inndelingen er basert på hvordan anfalla arter seg og funn ved EEG-undersøkelser.

Utredning og diagnose

Diagnose blir stilt på bakgrunn av:

  • Typisk sykdomsforløp med epileptiske anfall som forverres med alder
  • EEG (elektroencefalografi) viser epilepsiaktivitet
  • MR-bilde av hjernen viser i starten normale funn, men kan senere vise noe tap av hjerneceller (atrofi).
  • Genetisk funn med mutasjon i genet CSTB.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kan kurere sykdommen.

Epilepsien behandles med vanlige legemidler mot generalisert epilepsi. 

Det er viktig å vite at noen legemidler kan forverre tilstanden, dette gjelder særlig epilepsimedisinen fenytoin.

Prognose

Barn med Unverricht-Lundborgs sykdom er født friske, og har en normal utvikling frem til epilepsien starter i alder 7 til 13 år. I de første årene er det epilepsien som preger hverdagen. Fra tenårsalder forverres epilepsien og de fleste blir plaget med ustøhet. Noen får også en utydelig tale. Skoleferdighetene blir gjerne dårligere grunnet en mild kognitiv svikt.

Myokloniene (rykningene) kan være voldsomme og kan bidra til en dårligere gangfunksjon. For enkelte vil kombinasjonen av ustøhet og kraftige myoklonier føre til problemer med dagligdagse gjøremål og behov for rullestol. Hos andre er ikke myokloniene like alvorlige.

Hvordan sykdommen arter seg vil variere mye fra person til person. Dette gjelder selv for personer innen samme familie.

I ung voksen alder vil sykdommen vanligvis stabilisere seg og noen får også en bedring av epilepsi og ustøhet. Andre har et mer alvorlig forløp med redusert livslengde.

Å leve med Unverricht-Lundborg sykdom

Medisinsk oppfølging vil være svært avhengig av hvordan sykdommen arter seg for deg. Det er viktig med psykososial støtte for å kunne lære å akseptere og leve med tilstanden. Det kan være aktuelt med ulike former for habilitering. 

Tett samarbeid med kommunal pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) vil være viktig for å kunne tilrettelegge skolegang best mulig.

Det kan bli mange instanser å forholde seg til for en person med Unverricht-Lundborg sykdom. For mange vil derfor koordinator og individuell plan (IP) være gode verktøy for å organisere nettverket og for å tilrettelegge for samarbeid.

Koordinator i prat med ungt par

Barnekoordinator

Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike velferdstjenester.

Illustrasjon: Aleksandr Davydov /Mostphotos

Få hjelp og støtte

Å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignede diagnose, kan være en viktig støtte. Unverricht-Lundborg
sykdom har ingen egen brukerforening, men Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer kan formidle kontakt med en likeperson.

I tillegg finnes Norsk epilepsiforbund (epilepsi.no) som er en landsdekkande, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre.

Epilepsiforbundet Sjeldne er et nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi. Se deres nettsider for mer informasjon (epilepsi.no).

Mer informasjon på nettsiden til det nasjonale kompetansesenteret

Du finner mer informasjon om Unverricht-Lundborgs sykdom på nettsidene til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer.

International League Against Epilepsy classification and definition of epilepsy syndromes with onset at a variable age: position statement by the ILAE Task force on Nosology and Definitions. Epilepsia 2022. 

Unverricht-Lundborg disease (EPM1) in Finland. A national population-based study. Neurology 2020. 

Clinical picture of EPMI-Unverricht-Lundborg disease. Epilepsia 2008. 

Progressive Myoclonus epilepsy: A Scoping Review of Diagnostic, Phenotypic and Therapeutic Advances. Genes 2024. 

Orpha.net. 

Innholdet er levert og kvalitetssikret av Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer. Unverricht-Lundborgs sykdom. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 15. april 2026 [hentet søndag 17. mai 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/sjeldne-epilepsidiagnoser/unverricht-lundborgs-sykdom/

Sist oppdatert 15. april 2026

Fant du det du lette etter?