Kortvoksthet kan deles i tre hovedgrupper.
Familiær kortvoksthet
Dette er den vanligste formen for kortvoksthet, og de som hører til denne gruppen er friske. Foreldre med lav høyde har større sannsynlighet for å få barn med lav slutthøyde. Barna kan også være kortvokste under oppveksten. Her er det også forskjeller mellom befolkningsgrupper.
Sen modning
I denne gruppen er også barna friske. De er kortvokste i barnealderen, men kommer sent i puberteten (sen modning) og oppnår en slutthøyde som er normal. Dette ligger gjerne i familien. Barna kan ligge under nederste kurve på høydeskjemaet (under 3-persentilen) i barnealder, men få en helt normal slutthøyde når de er utvokst.
Medisinske årsaker til forsinket utvikling av veksten
En rekke medisinske årsaker kan føre til kortvoksthet eller forsinket utvikling av veksten:
- Manglende ernæring, for eksempel ved tarmsykdommer, underernæring eller psykisk sykdom.
- Hormonelle årsaker, som mangel på veksthormon eller stoffskiftehormonet thyroksin eller overproduksjon av kortisol.
- Lav fødselsvekt med manglende innhentingsvekst. Gjelder barn som er født små for alderen (gestasjonsalder/SGA), ekstremt for tidlig fødte eller barn med føtalt alkoholsyndrom.
- Kroniske sykdommer som stoffskiftetilstander (metabolske), hjertesvikt, lungesykdommer, leversykdom, nyresykdom og andre.
- Syndromer, for eksempel Downs syndrom og Turners syndrom.
- Tilstander med endringer i skjelettet, som Engelsk syke (rakitt) og skjelettdysplasier.