Alagilles syndrom

Alagilles syndrom (arteriohepatisk dysplasi) er en sjelden, medfødt sykdom som i hovedsak involverer lever, hjerte, øyne, ansikt og skjelett. Nyrer og nervesystemet kan også være påvirket. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person, også innen samme familie.

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som har denne sykdommen. Ut ifra tall fra andre land, tror vi det finnes ca. 70 personer i Norge med Alagilles syndrom (tall fra 2017). I vårt land fødes 1-2 personer med diagnosen hvert år. Både gutter og jenter kan få syndromet.

Senter for sjeldne diagnoser ved Oslo universitetssykehus har som oppgave å gi informasjon og veiledning til personer i hele landet med Alagilles syndrom, deres familie og deres behandlere.

Tegn og symptomer på Alagilles syndrom

​Det er stor variasjon i symptomene. Noen kan bli livstruende syke, mens andre ikke en gang får diagnosen. Syndromet oppdages ofte i spedbarnsalderen fordi barnet har gulsott i tillegg til en bilyd over hjertet.

Leversykdom: De fleste med tilstanden har få og små galleganger i leveren. Gallevæsken flyter ikke slik den skal fra lever til tarm og fører til en opphopning av galle i lever og i blod. Dette kalles gallestase  og kan få leveren til å fungere dårligere. I leveren produseres blant annet koagulasjonsfaktorer og immunstoffer.

Hvis barnet får en leverskade på grunn av gallestase, vil det få symptomer som økt blødningstendens, økt infeksjonsfare, og en svært ubehagelig kløe som kan være vanskelig å behandle. I tillegg hemmer gallestasen oppsugingen av fett fra maten. Da kan barnet få dårlig vektøkning, og mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K. For lite vitamin K gir økt blødningstendens, som kan være et tegn på gallestase. Fordi gallegangene er tette blir ikke avfallstoffet bilirubin skilt ut til tarmen i vanlig mengde, men sirkulerer i blodet. Derfor blir avføringen lys samtidig som urinen blir mørk, og farger bleien gul.  Fordi gallesyrer hopes opp i huden kan det etterhvert gi kraftig kløe.

Galle er nødvendig for å fordøye fett. Mangel på galle i tynntarmen fører til lys, fettet avføring, og dårlig nærings- og vitaminopptak fra tarmen. I tillegg kan bukspyttkjertelens funksjon bli påvirket og bidra til dårlig næringsopptak. Resultatet blir et barn med dårlig trivsel, og en forsinket vekst.

Økt kolesterol er vanlig og kan etter hvert føre til små fettklumper i huden (xantomer). Årsaken til dette vet man ikke, men det er ufarlig.

Medfødt hjertefeil: De fleste med Alagilles syndrom har en hjertefeil. Den vanligste hjertefeilen er en innsnevring av den store blodåren (en perifer pulmonalstenose) som leder blodet til lungene. For mange har hjertefeilen ingen betydning for helse eller funksjon. For noen kan den være livstruende. 

Utseende: Mange med Alagilles syndrom har karakteristiske ansiktstrekk som fremstående panne, dyptsittende øyne, en rett eller salformet nese, og en spiss hake. 

I tillegg er en uvanlig fasong på knoklene i ryggraden og små forandringer i øyets hornhinne viktige tegn når diagnosen stilles. De fleste har et normalt syn. Personer med Alagilles syndrom har en litt høyere risiko for å utvikle leverkreft enn andre.

En mild kognitiv svikt kan forekomme hos noen få.

Hvordan stilles diagnosen?

For å stille diagnosen ser legene på alle symptomene sammen. Hos spedbarn kan langvarig gulsott og en bilyd på hjertet sammen med typiske ansiktstrekk gi mistanke om diagnosen. Diagnosen kan i de fleste tilfeller bekreftes med en gentest.

Årsaker til Alagilles syndrom

​Alagilles syndrom skyldes i de fleste tilfeller en genfeil (mutasjon) i ett av to gener, JAG1 og NOTCH2. Man finner mutasjon i JAG1 hos cirka 90 prosent av personer med diagnosen.

Syndromet er arvelig, og arvegangen er autosomal dominant. Det betyr at genfeilen dominerer over det normale arveanlegget. Når en person med dominant genfeil får barn, er det 50 prosent risiko i hvert svangerskap, uavhengig av kjønn, for at barnet arver genfeilen og får tilstanden.  Mange autosomalt dominante tilstander skyldes en nyoppstått (de novo) genfeil hos personen som har tilstanden, og da har ingen av foreldrene genfeilen. Ved Alagilles syndrom skyldes 50-70 prosent av tilfellene en nyoppstått mutasjon.

Ved genetiske tilstander kan personen selv, foreldre, eller andre slektninger få tilbud om genetisk veiledning. Spesialister i medisinsk genetikk og genetiske veiledere kan gi slik veiledning. Fastlege eller annen behandlende lege kan henvise.

Arvegang

​Alagilles syndrom skyldes i de fleste tilfeller en genfeil (mutasjon) i ett av to gener, JAG1 og NOTCH2. Man finner mutasjon i JAG1 hos cirka 90 prosent av personer med diagnosen.

Syndromet er arvelig, og arvegangen er autosomal dominant. Det betyr at genfeilen dominerer over det normale arveanlegget. Det betyr at når en person som har en dominant genfeil får barn, er det 50 prosent risiko i hvert svangerskap, uavhengig av kjønn, for at barnet arver genfeilen og får tilstanden.  Mange autosomalt dominante tilstander skyldes en nyoppstått (de novo) genfeil hos personen som har tilstanden, og da har ingen av foreldrene genfeilen. Ved Alagilles syndrom skyldes 50-70 prosent av tilfellene en nyoppstått mutasjon.

Behandling og oppfølging av Alagilles syndrom

​Den medisinske behandlingen har som mål å:
• øke galleutskillelsen fra leveren
• behandle vitaminmangel
• senke kolesterolnivået i blodet
• redusere kløe

Kløe i huden kan være så plagsomt at den fører til konsentrasjonsvansker og trøtthet, som kan påvirke skoleprestasjoner, og senere arbeidsevneNoen få pasienter klarer ikke åredusere kløen med medisiner. De kan få tilbud om en gallestomi. Da ledes noe av gallen fra gallegangen ut i en pose (stomipose) som festes på magen. Resten går til tarmen via galleveiene. Dersom det ved langvarig alvorlig gallestase utvikles leversvikt, eller hvis kløen blir så intens at den påvirker livskvaliteten, kan det bli aktuelt med en levertransplantasjon.
 
Ernæring
Det er svært viktig at barn med nedsatt leverfunksjon spiser riktig, for å sikre en best mulig vekst og utvikling, samt en bedret allmenntilstand. Barnet bør følges opp av en klinisk ernæringsfysiolog som hjelper til med å tilrettelegge kosten. Generelt bør barnet ha et kosthold med tilpasset fettmengde, og med nok energi til å vokse godt nok og til å være i aktivitet. Noen må bruke en spesiell fettype, MCT-fett, som ikke trenger galle for å fordøyes. Tilskudd av fettløselige vitaminer gis etter behov. Ved store ernæringsproblemer vil sondeernæring bli vurdert. Pasienter med leversykdom skal unngås alkohol.

Pasienter med Alagilles syndrom trenger oppfølging fra mange ulike fagfolk som , fra fastlege, barnelege, spesialister innen mage/tarm, øye, hjerte, nyre og nevrologi. I tillegg bør det henvises til klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut og tannlege.

Mestring av hverdagen med Alagilles syndrom