Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av karakteristisk, repeterende atferd.

Autisme rammer oftere gutter enn jenter.
Foto: Istockphoto (illustrasjonsbilde)

Hvor alvorlige symptomene er og hvor mye det påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person. Noen har alvorlig utviklingshemming og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk. Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill er de mest fremtredende trekkene blant dem som har normale intellektuelle evner.

Den store variasjonen gjør at det er mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser, der spekteret består av 5–6 undergrupper. De vanligste undergruppene er barneautisme og Aspergers syndrom. I denne artikkelen blir autisme brukt synonymt med autismespekterdiagnoser.

En regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Det er mange flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsaken er sannsynligvis bedre kjennskap til hva som kjennetegner normal utvikling, økt kunnskap om hvordan man kjenner igjen selv milde utviklingsavvik og høyere kompetanse hos fagfolk.

Symptomer på autisme

Symptomene på autisme blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene, og tilstanden varer livet ut. Kjernesymptomene er manglende sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsvansker og repeterende og stereotyp atferd.

Problemer med sosial forståelse og samspill

Manglende sosiale forståelse gir seg uttrykk i vansker med å

  • bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
  • forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
  • oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

Mennesker med autisme har store utfordringer med å forstå forholdet mellom det som sies, hvem som sier det, hvordan det sies, hva de ser når de ser seg omkring og hva de vet om situasjonen generelt. For utenforstående oppleves det som svært påfallende og ubegripelig at sosiale og kommunikasjonsmessige forhold som de aller fleste av oss oppfatter helt intuitivt, kan føre til så store misforståelser og frustrasjon for dem som har autisme.

Samværet blir lett preget av ensidighet, og fører gjerne til at andre må tilpasse seg den som har autisme. Sosiale situasjoner kan virke overveldende og forvirrende, noe som forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner.

Kommunikasjonsvansker

Kommunikasjonsvanskene omfatter både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og varierer sterkt fra person til person. Noen har forsinket eller mangelfull språkutvikling og svært lite funksjonell kommunikasjon, mens andre har et velutviklet talespråk.

Hos dem som har et godt talespråk er kommunikasjonsproblemene knyttet til manglende samtaleferdigheter og sosial bruk av språket i varierte situasjoner. Det er vanlig med vansker knyttet til turtaking, valg av tema og evne til å følge andres tema. Samtaler blir ofte ført på egne premisser, med mangelfull tilpasning til samtalepartner.

Begrenset språkforståelse fører til at mange med autisme misforstår vanlige språklige vendinger som indirekte tale, billedlige uttrykk og åpne generelle utsagn. I tillegg kan autisme føre til en rekke andre språklige avvik, som ekkotale, idiosynkratiske ord og fraser (ord og fraser med personlig betydning) og forvirring ved bruk av personlig pronomen.

Vansker med å forstå blikk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester forstyrrer kommunikasjonen ytterligere. Mange har også problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets talevolum, stemmeleie, betoning, tempo, rytme og intonasjon.

Begrenset, stereotyp og repeterende atferd

De som har autisme har gjerne få og snevre interesser. Ensporethet i tanker og væremåte er karakteristisk. Mange blir spesielt knyttet til uvanlige ting eller tema, og kan utvikle rigide og altoppslukende interesser. Noen har spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som de hyppig gjentar.

Mange reagerer sterkt på små endringer i detaljer i sine omgivelser, og kan vise en rigid motstand mot forandring. De har en tendens til å bli opphengt i ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte. Vansker med å endre en etablert forestilling og dårlig evne til å se for seg handlingsalternativer fører ofte til kraftige reaksjoner på små endringer av planer eller hyggelige overraskelser.

Tilleggsvansker

Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker. Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage og tarm er vanlig. Mange har også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon. Atferdsforstyrrelser er vanlig. Hvor store tilleggsvanskene er, varierer veldig. De som har utviklingshemming har flest tilleggsvansker.

Tidlige tegn på autisme

De fleste barn med autisme viser tydelige tegn på diagnosen innen de fyller tre år. De tidlige tegnene er knyttet til utvikling av sosiale ferdigheter, språk og atferd.

Det kan være grunn til bekymring dersom barnet ditt

  • ikke reagerer når du snakker til det eller sier navnet
  • ikke møter blikket ditt eller gjengjelder smil
  • ikke tar initiativ til kontakt med andre og ser ut til å leve i sin egen verden
  • ikke viser hengivenhet og ikke liker fysisk nærhet
  • ikke utvikler språk, har forsinket språkutvikling eller ikke bruker språket sosialt
  • ikke liker å leke andre barn
  • ikke leker variert, men konstant repeterer enkelte aktiviteter eller kun viser interesse for enkelte ting
  • ikke liker endringer i rutiner og vaner
  • ikke peker på ting de vil ha eller tilkaller din oppmerksomhet ved å peke og lage lyder

Andre tegn på autisme er læringsvansker, lydsensitivitet, hyperaktivitet og hyppige raserianfall.

Hvis du er bekymret for at barnet ditt kan ha autisme, bør du ta kontakt med fastlegen eller helsestasjonen. De kan ikke stille diagnosen, men vil henvise videre til riktig spesialist.

Hvordan stilles diagnosen?

Autisme er en livslang tilstand, og prognosen er bedre jo tidligere diagnosen blir stilt og tiltak blir satt i gang.

Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Autisme er en funksjonsdiagnose, og stilles på grunnlag av utviklingshistorikk, symptomer og symptomsammensetning hos den enkelte. Det vil si tilstedeværelse eller fravær av bestemte typer atferd. Det er utarbeidet standardiserte sjekklister og observasjonsmateriell som legene bruker for å stille diagnosen.

Fordi studier tyder på at autisme er arvelig, er det i dag stadig vanligere å bli henvist til genetisk utredning. Det gjelder spesielt de som også har utviklingshemming.

Årsaker til autisme

Autisme regnes som en medfødt utviklingsforstyrrelse. Tvillingstudier tyder på at autisme i stor grad er arvelig. Likevel er genetikken veldig komplisert og genetikk alene kan ikke forklare alle tilfeller av autisme. Biologiske forstyrrelser eller sykdommer som rammer hjernen direkte eller indirekte kan også forårsake autisme. Den store variasjonen innenfor autismespekteret skyldes hovedsakelig at det er mange ulike årsaker til at autisme oppstår.

Ny forskning viser at 20–40 prosent av alle med autisme kan ha en sjelden mutasjon, som ofte forekommer sammen med utviklingshemming. Autisme kan ha sitt opphav i enkeltgener, men hos mange skyldes sykdommen såkalt polygen arv, det vil si at det er flere enkeltgener involvert. Ved polygen arv er det vanlig at nære slektninger har symptomer eller atferdstrekk som kan ligne symptomene på autisme.

Behandling av autisme

​Det er ingen medikamenter som kan behandle kjernesymptomene på autisme. Behandlingen består derfor hovedsakelig av opplæring og tilrettelegging. Målet er å bidra til selvstendighet og opparbeide evnen til å klare ting selv, slik at hver enkelt kan fungere så godt som mulig ut fra sine forutsetninger.

Opplæringen bør starte så tidlig som mulig å fokusere på metoder for å

  • fungere bedre sosialt
  • kommunisere bedre
  • redusere angst og atferdsproblemer

Alle tiltak må være tilpasset den enkelte, og må evalueres og justeres jevnlig for å sikre best mulig utvikling. Det er viktig at tiltakene er helhetlige og har et livsløpsperspektiv. Det er også viktig å identifisere og behandle eventuelle fysiske eller psykiske tilleggsvansker.

Det er avgjørende at det blir etablert et autismevennlig miljø som støtter, aksepterer og respekterer egenarten til dem som har autisme. Samarbeid med og støtte til familiene er helt sentralt, og det er viktig at hver enkelt får rom til å utvikle sine spesielt sterke sider.

Prognosen varierer veldig og ser ut til å ha sammenheng med evnenivå, språklige ferdigheter og hvor store psykiske og fysiske tilleggsvansker den enkelte har.