Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Gutt med øretelefoner
Foto: Colourbox

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Hvordan stilles diagnosen ADHD?

Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for evnen til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen eller arbeidsplassen, hjemme eller blant venner. Noen av problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder. Endelig diagnose stilles hos spesialist.

Det er først og fremst foreldre, helsestasjon, barnehage eller skole som oppdager tegn på ADHD hos barn og unge. De bør melde sin bekymring videre til fastlegen eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Barnet kan henvises videre til en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller barnelege. De utreder og gir eventuelt diagnosen etter grundige undersøkelser der PPTs og fastlegens vurderinger inngår.

Behandling av ADHD

Behandlingens hovedmål er å redusere symptomene på ADHD, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer. Det er stor variasjon i hvilke hjelpebehov den som har ADHD og de pårørende har. Derfor bør behandlingsplanen bestå av tiltak som er tilpasset symptomene og alvorlighetsgraden til hver enkelt.

Aktuelle tiltak er:

  • Helsepersonell skal alltid gi informasjon og rådgivning etter at diagnosen er stilt.
  • Individuelt tilpassede pedagogiske tiltak i barnehage og skole vil ofte være nødvendig. Tiltakene bør rettes mot å hjelpe barnet med å fungere bedre både faglig og sosialt. Hvis barnet skal få spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP).
  • Når koordinert innsats fra flere instanser er nødvendig over tid, bør det utarbeides en Individuell Plan (IP). I denne planen skal også behovet for bredere sosiale støttetiltak som avlastning og økonomiske støtteordninger ivaretas.
  • Hvis symptomene er så omfattende at de fører til vesentlig nedsatt funksjonsevne, vil behandling med legemidler i tillegg til andre behandlingstiltak vil være aktuelt.
  • Ved atferdsvansker i tillegg til ADHD, bør det etter en faglig vurdering tilbys systematisk foreldreveiledning, for eksempel «Parent Management Training Oregon-modellen– PMTO». Slike opplegg har preg av kurs, gjerne med ukentlige samlinger, fra seks eller sju og opptil 20 ganger, og hjemmeoppgaver der ulike metoder prøves ut.

Behandling med legemidler

For at barn, unge eller voksne skal prøve ut legemidler som behandling for ADHD, må det først være stilt en ADHD-diagnose i spesialisthelsetjenesten. Det er relativt sjelden at førskolebarn prøver medisiner.

Diagnosen kan være mer usikker for barn under seks år. Som regel er det derfor ikke aktuelt å bruke legemidler før effekten av rådgivning og pedagogiske tiltak er vurdert. Når barn i skolealder får en ADHD-diagnose, har annen hjelp ofte vært forsøkt uten tilstrekkelig bedring. Hvis ansvarlig faginstans (som regel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) anbefaler å starte med legemidler og barnet og foresatte samtykker, kan det være aktuelt å prøve det ut.

Bruk av sentralstimulerende legemidler bør unngås ved

  • alvorlig hjertesykdom, hjerterytmeforstyrrelser eller høyt blodtrykk
  • stoffskiftesykdommer, spesielt høyt stoffskifte som kan gi ADHD-liknende symptomer (skal utelukkes med blodprøve)
  • spiseforstyrrelser eller betydelig undervekt
  • graviditet

Best resultat i kombinasjon med andre tiltak

Undersøkelser viser at en kombinasjon av strukturert foreldretrening (PMT), støttetiltak i skolen, bruk av PC i læresituasjonen og behandling med legemidler gir de beste resultatene.

Medisinene kan bidra til betydelig bedre konsentrasjon og selvkontroll, samt mindre overaktivitet og impulsivitet – noe som også fører til større utbytte av andre tiltak.

Foreldre og lærere kan erfare at barna gjennomfører oppgaver bedre enn før, følger beskjeder lettere og kommer i færre konfliktsituasjoner. Medisinene fjerner ikke lærevansker eller atferdsproblemer, men barna kan bli mer mottakelige for læring og vanlig oppdragelse. Voksne med ADHD kan erfare at de fungerer bedre i hverdagen, både i arbeid og sosiale situasjoner.

Det er viktig å understreke at legemidlene ikke har noen helbredende virkning, og de fleste må regne med å bruke dem over flere år. Modning, læring og endringer i livsbetingelser og krav kan imidlertid føre til at en del etter hvert greier seg uten medisiner. For å oppnå best mulig effekt må dosen vanligvis justeres etter hvert. Effekten av behandlingen og om det er aktuelt å ta en pause i bruken av legemidler bør vurderes årlig.

Før fast medisinering starter er det vanlig å gjennomføre en systematisk utprøving over noen uker med varierte doser og daglige notater/sjekklister om effekter og bivirkninger. Testing av oppmerksomhetsfunksjoner med og uten medisin kan også inngå i dette. Etter en utprøvingsperiode bør erfaringene oppsummeres. Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan spesialist og fastlege avtale at forskrivningen overføres til fastlegen.

Bivirkninger

De fleste som bruker legemidler i behandlingen av ADHD, får lette og forbigående bivirkninger. Vanlige bivirkninger er

  • vondt i magen (kortvarig)
  • hodepine (kortvarig)
  • tristhet (kortvarig)
  • nedsatt matlyst
  • innsovningsvansker

Dersom bivirkningene vedvarer bør dette følges opp av behandler.

Avhengighet og rusmisbruk

Sentralstimulerende legemidler er registrert som narkotika. Det er derfor egne regler for hvilke leger som kan skrive ut resepter, og hvilke pasienter som kan bruke disse midlene, jf. forskrift om narkotika § 5 annet ledd.

De dosene som brukes i behandling av ADHD, gir ikke rus og skaper ikke avhengighet. Det er gjort flere store undersøkelser om medisinering for ADHD hos barn påvirker risikoen for senere rusproblemer. Konklusjonen er at faren for senere rusmiddelproblemer ikke øker. Noen undersøkelser viser tvert imot at risiko for senere rusmiddelproblemer ser ut til å bli redusert. Det er imidlertid mulig å misbruke noen av disse legemidlene. Det er derfor viktig at foreldre eller andre ansvarlige voksne har kontroll over medisinbruken.

Tar hjernen skade av medisinbruken?

Et sentralt spørsmål har vært om hjernen tar skade av behandling med sentralstimulerende legemidler over lang tid. Siden 1950-tallet har svært mange mennesker brukt disse medisinene, ofte i mange år. Det er ingenting som tyder på at hjernevev eller hjernens kjemiske prosesser har tatt skade av behandlingen.

Mestring av ADHD

Er du tenåring eller en voksen som sliter med ADHD, kan du fortsatt ha behov for legemidler og behandling for å holde symptomene i sjakk. Men mange opplever også god bedring ved hjelp av mestringsstrategier. 

Her finner du ulike mestringsstrategier som du kan ha nytte av i hverdagen:  

  • Har du problemer med å huske en oppgave du er blitt tildelt, spør læreren eller lederen din om å gjenta det. Unngå gjetning.
  • Står du foran en stor oppgave, del den opp i mindre etapper. Belønn deg selv når du er ferdig med hver enkelt av dem.
  • Lag en liste over hva du trenger å gjøre hver dag. Sorter og prioriter. Kryss av for hver enkelt oppgave du har gjennomført.
  • Sørg for å ha ro rundt deg når du arbeider når det er mulig.
  • Gjør én ting om gangen.
  • Ta regelmessige korte pauser.
  • Ha alltid med deg en notatbok/smarttelefon og skriv ned ting du må huske underveis.
  • Bruk post-it-lapper for å minne deg selv på ting du må gjøre. Plasser dem på lett synlige steder, som for eksempel kjøleskapet eller dashbordet i bilen.
  • Oppbevar lignende ting sammen. For eksempel bør regninger være atskilt fra personlige brev.
  • Lag faste rutiner i hverdagen. Stå opp og gå til sengs på omtrent samme tid hver dag. Spis sunt og få regelmessig mosjon.