Tvangslidelse (OCD)

Oppsummering

Personer med tvangslidelse har tilbakevendende ubehagelige tanker og gjør bestemte handlinger om og om igjen selv om de ikke vil. Tvangslidelser (OCD, obsessive-compulsive disorder) kan behandles.

Tvangstankene og -handlingene opptrer så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen, og for mange opptar dette mange timer hver dag. Ofte innebærer dette også betydelig belastning for pårørende.

Tvangstanker

​De vanligste tvangstankene omhandler redsel for

• å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
• at en har glemt noe viktig og at dette kan forårsake eksempelvis brann eller innbrudd
• at andre ulykker kan inntreffe

Andre plages av tanker med seksuelt innhold eller tanker som oppleves blasfemiske, samt tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte, og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er:

• overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
• overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
• mentale ritualer som å telle til bestemte tall
• tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
• spørre gjentatte ganger om bekreftelse fra andre personer

Symptombilde

Det er ikke uvanlig å ha enkelte tvangstanker eller tvangshandlinger. For at det skal være snakk om en tvangslidelse (OCD), må dette

• ha ført til markert ubehag
• oppta mer enn én time om dagen eller opptre hyppig
• gi betydelig forstyrrelse av daglige rutiner, jobb, utdanning, sosiale aktiviteter eller i relasjoner til andre

De som har en tvangslidelse forstår på den ene siden at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig.

Det er vanlig at du som er rammet av tvangslidelse (OCD) opplever det som pinlig og er redd for at andre vil avvise deg eller tro at du er unormal hvis de får vite om det. Dette gjør at personer som er rammet av tvangslidelse ofte forsøker å holde tvangen skjult for andre.

Anslagsvis har i overkant en prosent av befolkningen tvangslidelse. Lidelsen er vanligere hos kvinner enn hos menn.

Behov for helsehjelp

Dersom du tror at du har en tvangslidelse og ønsker behandling, ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen kan hjelpe deg med henvisning til ditt lokale DPS (distriktspsykiatrisk senter), Voksenpsykiatrisk poliklinikk eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) som i mange tilfeller vil henvise videre til spesialiserte behandlingsteam ("OCD-team").

Årsaker

Årsakene til OCD er sammensatte, og både genetiske og miljømessige årsaker kan bidra til lidelsen.

Behandling

Eksponering og responsprevensjon

Eksponering og responsprevensjon (ERP) er generelt regnet som den mest effektive behandlingsmetoden for tvangslidelse (OCD). Metoden er derfor anbefalt ved behandling av både barn, unge og voksne.

Metoden innebærer at pasienten får hjelp til systematisk å utsette seg for de situasjonene hen frykter, for å kunne mestre ubehaget forbundet med disse uten å utføre tvangshandlingene. Det er vist at metoden effektivt kan gjennomføres i mange ulike format, som individuell behandling eller gruppebehandling, konsentrert over kort tid eller spredt over lengre tid.

Behandling med legemidler

OCD kan behandles effektivt med enkelte antidepressiva.

Kortere behandlingstid, høyere grad av symptombedring, færre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, gjør likevel at ERP-behandling er førstevalg.

Overvåking av symptom- og funksjonsnivå er en nødvendig og integrert del av behandling og oppfølging.