Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Spiseforstyrrelser – fakta

Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for ulike psykiske lidelser, der de mest kjente er anoreksi, bulimi og overspisningslidelse.

Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​Felles for de ulike spiseforstyrrelsene er at du har et forvridd bilde av egen kropp og en subjektiv opplevelse av fedme. Spiseforstyrrelse er en mer eller mindre bevisst måte å kontrollere eller undertrykke følelser på, eller forsøk på å øke egen kontroll og mestring.

Spiseforstyrrelsen kan fungere som en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, være flink nok eller pen nok. Grensen mellom et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og det å ha en spiseforstyrrelse er glidende. Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på "riktig" kosthold.

Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger det meste i hverdagen, og reduserer livskvaliteten.

Spiseforstyrrelser kan ramme i alle aldre og sykdommen rammer begge kjønn, men majoriteten av de rammede er kvinner mellom 12 og 40 år. I Norge er det om lag 2700 kvinner mellom 15 og 44 år som har anoreksi, 18 400 har bulimi og 27 500 som har overspisningslidelse. Det er ingen økning i forekomsten av anoreksi og bulimi, mens det er usikkert om overspisingslidelser øker.

Det finnes gode behandlingstilbud for deg som har en spiseforstyrrelse og det er mulig å bli helt frisk.

Tegn på spiseforstyrrelser

Symptomene for de ulike formene for spiseforstyrrelse varierer. Spisemønsteret kan også variere over tid, noen går gjennom alle variantene av spiseforstyrrelser, mens andre har en type hele tiden.

Vanlige tegn på spiseforstyrrelser er

  • vekttap eller store vektsvingninger

  • ekstra opptatthet av vekt og kropp

  • stress og skyldfølelse etter å ha spist

  • utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller innta store mengder mat

  • økt treningsmengde samtidig som man spiser mindre

  • forakt for egen kropp, fasong og utseende

  • humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

De fleste som har bulimi er normalvektige. Undervekt er derimot knyttet til anoreksi, mens mennesker med overspisingslidelse ofte utvikler overvekt. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person.

Dersom du har spiseforstyrrelse øker risikoen for en rekke helseplager som følge av enten vekttap eller langvarig overspisning og oppkast.

Typer spiseforstyrrelser

Anoreksi (anorexia nervosa)

Anoreksi kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig (en KMI (BMI) på 17,5 eller lavere), og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har en vekt langt under normalen.

Du finner mer informasjon om anoreksi her

Du kan også lese om hvordan du kan hjelpe, hvis noen du kjenner har anoreksi

Bulimi (bulimia nervosa)

Bulimi kjennetegnes ved episoder med overspising og stort matinntak, etterfulgt av at man forsøker å kompensere for matinntaket og unngå økt vekt. Den mest vanlige atferden for å hindre vektøkning er å framkalle brekninger, men misbruk av avføringstabletter, fasteperioder eller overdrevet trening brukes også. Personer med bulimi har en sykelig frykt for overvekt, og har satt en vektgrense for seg selv som er betraktelig lavere enn den som kan anses for normalvekt. Diabetikere med lidelsen kan forsømme insulinbehandlingen.

Les mer om bulimi her

Overspisingslidelse

Overspisningslidelse (engelsk: binge eating disorder (BED)) kjennetegnes av episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi. En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon. Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket.

Ofte slutter man først når man er ubehagelig mett. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker. Personer rammet av overspisningslidelse kan veksle mellom overspising og slankeperioder. De som sliter med overspisingslidelse kan være både normalvektige og overvektige, og kan oppleve store vektsvingninger. Personen vil være særlig følsom angående eget utseende og ha lav selvtillit i mellommenneskelige forhold.

Uspesifiserte spiseforstyrrelser

Det finnes varianter av spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i kategoriene over. Man kan tilfredsstille noen av kriteriene for anorkesi eller bulimi uten å tilfredsstille alle, eller man kan ha mer blandete symptomer. Ofte kalles dette uspesifiserte eller atypiske spiseforstyrrelser.

De med uspesifiserte spiseforstyrrelser, kan ha et alvorlig problem, selv om de ikke tilfredsstiller kriteriene for diagnosene nevnt ovenfor. Innunder de uspesifiserte spiseforstyrrelsene kommer også betegnelser som ortoreksi og megareksi.

Ortoreksi kjennetegnes av en overopptatthet av å spise og trene sunt og riktig, og er ikke en egen diagnose. Ortoreksi vil også kunne sees på som en variant av anoreksi.

Megareksi, et ønske om å bli muskuløs og få en større kropp, er heller ikke en egen diagnose.

Spiseforstyrrelser og andre tilstander

​Spiseforstyrrelser kan også utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser. Dette kalles komorbiditet eller samtidige lidelser (dobbelt-diagnoser). Rus, angst og andre psykiske lidelser kan være sammenfallende med spiseforstyrrelsen.

Angst og depresjon kan ha vært til stede før utviklingen av en spiseforstyrrelse, eller opptre samtidig og i ettertid som et resultat av spiseforstyrrelsen.

Selvskading er også et vanlig uttrykk i kombinasjon med spiseforstyrrelser.

Årsaker til spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelse er en sammensatt lidelse, og det er ikke én årsak til sykdommen. Biologiske, psykologiske og kulturelle faktorer spiller sammen for hvordan sykdommen utvikler seg. Det er ikke uvanlig at spiseforstyrrelse starter med det man kan anse som en uskyldig slankekur fordi man er misfornøyd med livet sitt.

Slankingen kan være et forsøk på å få tilbake indre ro, i møte med nye krav og forventninger til nye roller. Handlingene knyttet til spiseforstyrrelsen gjennomføres for å gjenvinne følelse av kontroll, ro og mestring.

Faktorer som kan utløse spiseforstyrrelser hos folk som av ulike årsaker er disponert for sykdommen er blant annet: tap og konflikter, mobbing, traumer/overgrep, overvekt, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår, slanking og tidlig pubertet.

Behandling av spiseforstyrrelser

​Det finnes flere ulike behandlingsformer for spiseforstyrrelser. De mest vanlige er psykoterapi, ernæringsveiledning, fysioterapi, medisinering, støttegrupper og selvhjelp.

Psykoterapi
Psykoterapi er samtaleterapi som foregår over lengre tid, gjerne flere år. Her samarbeider du med helsepersonell om å få kontroll over spisemønsteret og normalisere dette. For at bedringen skal være varig er det viktig at du blir bedre kjent med egne følelser, tanker og behov, og får en større forståelse av hvilke faktorer som opprettholder spiseforstyrrelsen. Behandlingen forsøker å fremme positiv selvfølelse, refleksjon og mestring. Samtalene kan foregå individuelt, i grupper eller for familien.

Ernæringsveileding
Ved ernæringsveiledning får du en kostholdsplan som kan hjelpe deg å få et normalt kosthold. I tillegg kan du få hjelpa av fysioterapeut for å få en mer normal kroppsopplevelse og kroppsbilde.

Bruk av medisiner
Medisinering kan bli brukt, men da alltid sammen med annen behandling. Eksempler på medisinering er ved depresjon, angst og tvangslidelse.

Innleggelse på sykehus
Noen ganger er det nødvendig med innleggelse på sykehus. Det kan være dersom du har alvorlig underernæring eller det er andre forhold som gjør at du trenger ekstra oppfølging for å gå opp i vekt og få kontroll.

Støttegrupper
Støttegrupper har stor verdi som supplement til behandlingen. De gir informasjon om spiseforstyrrelse, motiverer til endring, arrangerer temakvelder og kurs, også for pårørende.