Bulimi

Bulimi (bulimia nervosa) er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av overspising etterfulgt av fremprovosert oppkast, bruk av avføringsmidler eller overtrening. Det viktigste du kan gjøre for å bli frisk er å søke hjelp.

Bulimi rammer kvinner oftere enn det rammer menn.
Foto: iStockphoto

Personer med bulimi bruker mye av tiden til å bekymre seg om maten og vekten. Mange kjenner på en intens frykt for å legge på seg, og denne frykten påvirker forholdet de har til mat.

De vanligste kjennetegnene ved bulimi er overspising etterfulgt av oppkast, overdreven trening eller bruk av avførings- og vanndrivende legemidler. Hensikten er å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll.

De fleste med bulimi har normal kroppsvekt.

Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men dette er en kortvarig følelse. På sikt kan sykdommen dominere livet ditt mer og mer. Da blir det lite tid til annet.

Mange føler skam og går derfor langt i å skjule spiseforstyrrelsen.

Omtrent 3 av 100 kvinner får bulimi i løpet av livet, og menn rammes også av sykdommen. Det er heldigvis mulig å bli frisk med riktig behandling.

Symptomer på bulimi

De to viktigste symptomene på bulimi er overspising og «renselse» (oppkast, bruk av avførende og vanndrivende midler, og intens fysisk aktivitet).

Ofte skjer overspisingen i det skjulte. Mange bruker derfor mye tid på å planlegge måltider og på hvor de kan spise uten å bli oppdaget.

Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, en dårlig dag, eller fordi du er sulten mot slutten av dagen.

Etter overspisingen er det vanlig å kaste opp maten eller ta avføringspiller. Noen prøver å stoppe vektøkningen ved å trene for mye eller gå på veldig strenge dietter.

For mange overtar overspising og påfølgende «renselse» store deler av livet. På sikt kan fremkalte brekninger gi alvorlige helseplager. Eksempler på disse plagene kan være:

  • Halsbrann
  • Sprekker i spiserøret
  • Emaljeskader på tennene
  • Hjertebank
  • Muskelkramper
  • Nyrestein
  • Hjerterytmeforstyrrelse på grunn av elektrolyttforstyrrelser, som betyr ubalanse av ulike stoffer (elektrolytter) i blodet grunnet oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler

Råd til pårørende og venner

Bulimi kan være vanskelig å oppdage for pårørende. Mange er normalvektige og ofte flinke til å holde spiseforstyrrelsen skjult. Men det finnes noen tegn man kan være oppmerksom på:

  • Personer med bulimi klager ofte over egen vekt og kroppsformen selv om de er normalvektige.
  • De kan insistere på at de er overvektige selv om de er normalvektige.
  • De snakker om hvor lykkelig de hadde vært om de bare hadde gått ned i vekt.
  • Kvinner med bulimi har som regel et fokus på å være slanke. Menn vil mer sannsynlig snakke om å være velbygd.
  • Enkelte med bulimi går på toalettet oftere enn andre for å kaste opp, gjerne rett etter måltider.
  • Bor du sammen med en som har bulimi, kan det hende at store mengder mat blir borte uten en naturlig forklaring.

Mange barn og tenåringer er kresne i perioder. Dette er ikke nødvendigvis tegn på en spiseforstyrrelse. Men er du bekymret for at barnet ditt kan ha en spiseforstyrrelse, er det viktig at du viser støtte og tålmodighet. Bulimi er en sykdom de ikke kan hjelpe for.

Som venn eller familiemedlem kan det være vanskelig å dele dine bekymringer med en du frykter har en spiseforstyrrelse. Du kan risikere at de fornekter at de har et problem, eller avslår hjelp. Mange vet kanskje ikke at de er syke. Det viktigste du kan gjøre er å oppmuntre dem til å oppsøke lege. Du kan tilby å bli med, hvis de ikke vil gå alene.

Behandling av bulimi

Det finnes god behandling for bulimi. Behandlingen består av samtaleterapi og legemidler, ofte i kombinasjon. Behandlingen kan gi bedre selvfølelse og normalisere forholdet til mat. Det gjelder også hvis du har hatt bulimi i lang tid.

Samtalebehandling

Det finnes flere typer samtalebehandlinger som kan ha god effekt på bulimi, men den vanligste formen er kognitiv atferdsterapi. I terapi vil du lære å takle vonde følelser og endre uheldige tanke- og handlingsmønstre. Målet er at du ikke lenger har behov for å overspise og kaste opp.

Lengden på behandlingen kan variere, men hver time varer i omtrent 45-50 minutter. Mange får hjemmeoppgaver som de skal gjøre til neste terapitime. Eksempler på hjemmeoppgaver kan være å skrive ned i en dagbok hva du spiser og hvor ofte du kaster opp i løpet av en dag. Eller det kan være å gjøre små endringer i hverdagen, som å spise frokost hver dag. Det er ikke uvanlig at disse øvelsene kan gjøre deg stresset i begynnelsen, men husk at sjansene er store for at behandlingen kan gjøre deg frisk eller mye bedre uten at du går opp i vekt.

Teknikkene du lærer kan du fortsette å bruke selv om du har sluttet i terapi. Dette kan bidra til at du holder deg frisk, også i fremtiden.

Mange opplever å måtte stå lenge på venteliste før de får time hos en terapeut. I mellomtiden finnes det selvhjelpsbøker og videoer du kan lese eller laste ned om bulimi. Du kan også laste ned en app som heter Stopp Bulimi.

I selvhjelpsbøkene finner du skjemaer med øvelser du kan ta i bruk. Velger du å prøve ut dette er det viktig å bruke selvhjelpsbøker som er skrevet av helsepersonell med ekspertise innen bulimi.

Legemidler

Antidepressiva ble opprinnelig brukt til å behandle depresjon, men de kan også hjelpe ved andre tilstander. Legemiddelet har vist god effekt mot oppkast og overspising hos bulimipasienter, og noen slutter helt.

Det kan ta flere uker før antidepressiva begynner å virke. I noen studier har man registrert bedring etter seks uker.

Alle antidepressiva kan ha bivirkninger. Milde, og ofte forbigående bivirkninger kan være tretthet, diaré, munntørrhet, kvalme eller problemer med sexlyst og evne til å få orgasme. Snakk med legen din dersom du får disse bivirkninger. Mange opplever bedring ved å skifte til et annet merke.

Den alvorligste bivirkningen er økt risiko for selvmord, men dette er en svært sjelden bivirkning. Risikoen ser ut til å være høyere hos ungdom og unge voksne, og de bør derfor følges nøye opp av lege.

Velger du å avslutte behandlingen, er det viktig å trappe ned i samråd med lege. Slutter du brått, kan antidepressiva gi ubehagelige abstinenssymptomer.

Har du god effekt av antidepressiva, anbefales det ofte at du fortsetter å ta dem over tid. Diskuter dette med legen din.

Det skal utvises forsiktighet med bruk av antidepressiva for ungdom under 18 år.

Kosthold og ernæringsfysiolog

Mange har god nytte av å gå til en ernæringsfysiolog. Sammen kan dere sette opp en kostholdsplan slik at du får i deg de næringsstoffene kroppen din trenger.

Bulimi og diabetes

Bulimi kan være spesielt alvorlig hvis du har diabetes, siden oppkast og overspising gir ustabilt blodsukker.

Lavt blodsukker kan gi føling, og høyt blodsukker kan på lang sikt forverre skader på blodkarene.

Personer med diabetes og bulimi kan noen ganger trenge sykehusbehandling.

Bulimi og graviditet

Bulimi hos gravide kan være farlig for fosteret, fordi ernæringsmangel hos mor kan gjøre det vanskelig for barnet å få i seg nødvendige næringsstoffer. Gravide med bulimi bør derfor henvises til ernæringsfysiolog. Her får gravide råd om hvilke matvarer som bør inngå i kostholdet for å sikre at barnet vokser normalt i svangerskapet.

Gravide kan ha nytte av samtaleterapi, som for eksempel kognitiv adferdsterapi. Det er sjelden leger anbefaler antidepressive til gravide som har bulimi. Noen får også tilbud om ekstra ultralydundersøkelser for å sjekke at alt står bra til med barnet.

Prognose ved bulimi

Mellom 50 til 75 av 100 bulimipasienter blir helt bra dersom de får riktig behandling. Dessverre er det ikke alle som søker hjelp.

Å bli frisk kan ta tid, men det viktigste steget du tar er å snakke med noen og søke profesjonell hjelp.

Hvor kan jeg få mer hjelp og støtte?

Bulimi er en alvorlig tilstand, og hjelp og støtte kan gjøre livet lettere.

Er du ungdom, kan du kontakte helsestasjon for ungdom, helsesøster på skolen eller fastlegen din.

Er du voksen, kan du kontakte fastlegen din. Han kan henvise deg videre i behandlingsapparatet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) driver siden ung.no som har mer informasjon om spiseforstyrrelser.