Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Bulimi

Bulimi er en alvorlig medisinsk tilstand som kan skade helsen din. Det er vanskelig, men viktig å søke om hjelp. Behandling kan hjelpe deg til å få det bedre med deg selv og hindre at bulimien tar over livet ditt.

Bulimi rammer kvinner oftere enn det rammer menn.
Foto: iStockphoto

Bulimi, på fagspråket kalt bulimia nervosa,  er tett knyttet til hvordan du føler deg. Mange tenker at det å være slank er nøkkelen til et bedre, lykkeligere liv.

Har du bulimi er du livredd for å legge på deg, og frykten påvirker hvordan du forholder deg til mat. Sykdommen kjennetegnes av episoder med overspising og påfølgende oppkast for å unngå vektoppgang. Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men dette er kortvarig. For de fleste er sykdommen forbundet med skam og skyld og en følelse av å ha mistet kontrollen over livet sitt. Mange med bulimi går langt for å skjule sin spiseforstyrrelse.

Mer enn 3 av 100 kvinner rammes av bulimi på et tidspunkt i livet. Selv om bulimi er mest vanlig hos kvinner, kan menn også få bulimi.

En annen spiseforstyrrelse du kanskje har hørt om heter anoreksi. Du kan lese mer om sykdommen

Symptomer på bulimi

De to viktigste symptomene på bulimi er overspising og «rensing». Overspising er å spise mye mat på én gang, vanligvis i skjul. Noen tilbringer hele dagen med å bestemme hva man skal spise, hvor man kan få tak i maten og hvordan man spiser den uten å bli oppdaget. Noen føler seg opphisset eller opprørsk mens de planlegger hva de skal spise. Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, etter en dårlig dag, eller bare fordi du er sulten mot slutten av dagen.

Etter overspising vil de fleste som har bulimi kaste opp. Andre tar avføringsmidler. Noen prøver å stoppe vektøkningen ved å trene for mye eller gå på veldig strenge dietter.

Etterhvert kan overspising og påfølgende «rensing» utgjøre store deler av livet. På kort sikt kan fremkalte brekninger gi deg en følelse av å ha kontroll over vekten, men det er viktig å vite at hyppig oppkast kan gi halsbrann og emaljeskader på tennene. Kraftige brekninger kan av og til lage rifter i overgangen mellom spiserøret og magesekken, og man har økt risiko for å få nyrestein.

Oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler kan forandre balansen av ulike stoffer (elektrolytter) i kroppen din. Forstyrrelsen kan i verste fall gi hjerterytmeforstyrrelse.

Bekymret for at noen du kjenner har bulimi?

Bulimi kan vær vanskelig å oppdage. De det gjelder holder som regel problemet hemmelig og er ofte normalvektige. Men noen tegn kan du være oppmerksom på.

Personer med bulimi kan klage over egen vekt og kroppsform selv om de er normalvektige. De kan fortelle at de ville føle seg mye lykkeligere om de gikk ned i vekt. Kvinner med bulimi har som regel et fokus på å være slanke. Menn vil mer sannsynlig snakke om å være velbygd.

Enkelte med bulimi går på toalettet oftere enn folk flest, gjerne rett etter måltider. Ikke alle med bulimi kaster opp med vilje. Bor du sammen med noen som har bulimi, kan det hende at store mengder mat blir borte.

Mange barn og tenåringer er kresne i perioder. Dette er ikke nødvendigvis et tegn på spiseforstyrrelse. Men hvis barnet ditt har bulimi, vil det trenge støtte og tålmodighet fra din side. Det kan være vanskelig å snakke med den det gjelder om en mulig spiseforstyrrelse. Hun vil kanskje ikke innrømme at det dreier seg om et problem, eller avslå hjelp. Du kan ende opp med at du føler deg maktesløs. Kanskje kan du motivere og tilrettelegge for et legebesøk?

Behandling av bulimi

Det finnes god behandling for bulimi. Behandlingen kan gi bedre selvfølelse og normalisere forholdet til mat igjen. Det gjelder også hvis du har hatt bulimi i lang tid.

Samtalebehandling

Samtalebehandling, som for eksempel kognitiv atferdsterapi, kan hjelpe hvis du har bulimi. I en vitenskapelig undersøkelse sluttet omtrent halvparten å overspise, målt over et kort tidsrom. Noen overspiste sjeldnere. Målet med kognitiv atferdsterapi er å endre uheldige måter å tenke og handle på. I timene hos terapeuten vil man lære hvordan man kan takle vonde følelser og tanker som ikke er til hjelp. Terapien skal hjelpe deg å bli kvitt behovet for overspising og «rensing».

Legemidler

Leger forskriver noen ganger legemidler kalt antidepressiva (SSRI) mot bulimi. SSRI står for selektiv serotoninreopptakshemmer. SSRI ble opprinnelig brukt til å behandle depresjon, men kan også hjelpe ved andre tilstander. Vanligvis tas antidepressiva som tabletter.

Det kan ta en stund før antidepressiva begynner å virke. I noen studier har man registrert bedring etter seks uker. Antidepressiva hjalp de som var med i forsøkene til sjeldnere å overspise eller kvitte seg med mat. Noen sluttet helt.

Har du god effekt av antidepressiva, kan legen foreslå at du fortsetter å ta dem over tid. Én studie fant at antidepressiva fortsatt var til hjelp ett år senere.

Alle antidepressiva kan ha bivirkninger. Milde, og ofte forbigående bivirkninger kan være tretthet, diaré, munntørrhet, kvalme eller problemer med sexlyst og evne til å få orgasme. Den alvorligste bivirkningen er økt risiko for selvmord, men dette er en svært sjelden bivirkning i oppstartfasen av behandlingen av depresjon. Det er usikkert om det finnes en risiko for selvmord når antidepressiva brukes for å behandle bulimi.

Snakk med legen din dersom du får bivirkninger. Han kan foreslå et annet antidepressivum. Velger du å avslutte behandlingen er det viktig at du trapper ned i samråd med lege. Antidepressiva kan gi ubehagelige abstinenssymptomer dersom du slutter brått.

Hvordan går det med meg?

Rundt halvparten av alle som behandles for bulimi, blir fullstendig friske. Men det er en prosess som kan ta tid. Det viktigste steget du kan ta er å snakke med noen og søke hjelp hos fastlegen. Selv om du ikke blir helt frisk, kan behandlingen hjelpe mot overspising og fremkalt oppkast.

Hvor kan jeg få mer hjelp eller støtte?

Bulimi er en alvorlig tilstand, og hjelp og støtte kan gjøre livet lettere.  Er du ungdom kan du kontakte helsestasjon for ungdom eller helsesøster på skolen. Er du voksen kan du kontakte fastlegen din, som kan henvise deg videre i behandlingsapparatet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) driver siden ung.no som har en egen side om spiseforstyrrelser.