Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Anoreksi – råd til pårørende

Det er utfordrende å være pårørende til en med anoreksi. Du blir bekymret og føler deg hjelpeløs når den du er glad i sulter seg syk. Sykdommen går sjelden over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Å snakke med noen om at de har en spiseforstyrrelse kan være vanskelig. De det gjelder vil kanskje ikke innrømme å ha et problem
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​Mennesker som har spiseforstyrrelser prøver ofte å holde det hemmelig. Men det er noen tegn du kan se etter, som kan tyde på anoreksi eller en annen spiseforstyrrelse. Det kan være grunn til bekymring, dersom noen du kjenner

  • spiser små porsjoner mat og hopper over måltider

  • unngår visse matvarer, som kjøtt og sukkerholdig mat. I stedet fylles tallerkenen med kalorifattig mat, som grønnsaker.

  • insisterer på å spise matvarene i bestemte mengder (for eksempel ti grønne bønner)

  • oppfører seg annerledes ved måltider. Skjærer maten i små biter, smuldrer den opp og flytter den rundt på tallerkenen, så det ser ut som om de spiser.

  • ønsker å spise alene

  • tilbereder store måltider for familie og venner, men spiser ikke selv, eller spiser bare en liten porsjon med kalorifattig mat

  • sier de er mette etter å ha spist bare en liten porsjon

  • er irritable og stresset, særlig rundt måltidene

  • forlater bordet under eller like etter et måltid, ofte for å gå på toalettet

  • lyver om mat og er hemmelighetsfulle. Forteller gjerne at de har spist for å unngå et måltid.

  • hamstrer mat eller samler mengdevis av oppskrifter

  • snakker stadig om mat

  • sier de føler seg veldig tykke, selv om de er veldig tynne

  • sier de er tykkere enn andre når det åpenbart ikke stemmer

  • klager over at de hater deler av kroppen sin

  • kontrollerer stadig vekten, og hvordan de ser ut i speilet

  • trener nesten hele tiden

  • har fine dunhår i ansiktet

  • fryser ofte, og bruker masse klær for å holde seg varm og for å skjule avmagring

  • drikker mye vann eller kullsyreholdig, kalorifattig drikke

  • har høyt skole- eller jobbfravær

Mange barn og tenåringer er kresne til tider. Å være kresen er ikke nødvendigvis et tegn på spiseforstyrrelse.

Råd til pårørende

Å snakke med noen om at de har en spiseforstyrrelse kan være vanskelig for dem det gjelder. Du kan bli møtt med sinne, tårer eller beskyldninger. Dersom barnet ditt har anoreksi, bør du vite at sykdommen kan gi et bestemt adferdsmønster med benektelse og manipulasjon.

Som pårørende er det viktig at du

  • er rolig og lytter med empati og respekt

  • er åpen om at du er bekymret

  • ikke avviser eller overser ham eller henne

  • ikke forsøker å lage enkle løsninger

  • tilbyr deg å bestille legetime og eventuelt bli med til legen​

Er du overbevist om at barnet ditt har en spiseforstyrrelse, eller er i faresonen for å utvikle en, må du forvente motstand mot å oppsøke hjelp. Da er det viktig at du holder fast ved at han/hun trenger profesjonell behandling.

Hva slags behandling finnes?

For å bli bedre av anoreksi er det viktig å få profesjonell hjelp. Forskning viser at sjansen for å bli frisk er størst ved tidlig behandling. Det er likevel viktig å søke hjelp selv om personen har hatt anoreksi i flere år. Jo lengre man sulter seg, desto mer helseskadelig er det.

Behandlingen hjelper den som er syk å gå opp i vekt på en kontrollert måte. Han eller hun vil få råd om hva de skal spise, og blir fulgt nøye opp. Noen trenger vitamin- og mineraltilskudd.

Samtalebehandling (psykoterapi og kognitiv atferdsterapi) kan være nyttig i behandlingen av både ungdommer og voksne med anoreksi. Disse tilnærmingene ser på hvordan tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd. Familieterapi viser også gode resultater for barn og ungdom.

Legemidler (antidepressiva) brukes mot samtidig depresjon, men det er lite sannsynlig at de hjelper mot anoreksien. Behandling på sykehus kan noen ganger være nødvendig når vekten er livstruende lav.

Her kan du få mer hjelp

​Hvis du bekymrer deg for at noen du kjenner har anoreksi, får du mer informasjon fra IKS, Interessegruppa for spiseforstyrrelser.

Foreningen kan sette deg i kontakt med lokallag for mennesker med spiseforstyrrelser og deres pårørende. Å snakke med andre i samme situasjon kan gi deg støtte og hjelp.​

Gjelder bekymringen barnet ditt, kan du ta kontakt med fastlegen. Legen skal sørge for at du og barnet ditt får den hjelpen dere trenger.