Schizofreni

Hva er schizofreni?

Schizofreni er en av de vanligste psykoselidelsene. Schizofreni utvikler seg ofte gradvis. Det kan ta fra noen måneder til flere år fra de første tegnene viser seg til symptomene blir tydelige. De første tegnene kommer ofte i tenårene eller tidlig i voksen alder. Tidlige tegn kan være vanskelige å oppdage fordi endringene skjer gradvis. 

Det er vanlig med perioder med mer alvorlige symptomer (episoder), etterfulgt av perioder med færre eller ingen symptomer.

Mennesker med diagnosen lever vidt forskjellige liv. Noen lever godt med diagnosen og har få perioder med symptomer, mens andre har stort behov for hjelp og mange innleggelser.  

Omtrent 1 prosent av befolkningen får diagnosen schizofreni i løpet av livet.

Symptomer på schizofreni

For å få diagnosen må du ha hatt psykotiske symptomer i minst én måned.  

Symptomene deles gjerne inn i tidlige tegn, positive symptomer og negative symptomer. 

Tidlige tegn på schizofreni

De første tegnene kan være at du ikke lenger mestrer ting du klarte før. Du kan også: 

• trekke deg unna andre 
• virke fjern eller mindre til stede 
• få endringer i søvn 
• miste energi og initiativ 
• føle deg sliten  
• ha vansker med å ta initiativ 

Positive symptomer

Positive symptomer innebærer at noe “legges til” i opplevelsen din, som sanseinntrykk eller tanker som ikke stemmer med virkeligheten. Positive symptomer ved schizofreni deles opp i hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser.  

Hallusinasjoner

Hallusinasjoner er når du opplever sanseinntrykk som ikke er reelle, for eksempel: 

• hører stemmer 
• ser ting som ikke er der 
• føler eller lukter noe som ikke finnes 

For deg kan dette oppleves helt virkelig. 

Vrangforestillinger 

Vrangforestillinger vil si at du har oppfatninger som ikke stemmer med virkeligheten, for eksempel: 

• tro at noen overvåker eller forfølger deg 
• tro at andre kan kontrollere tankene dine 
• oppleve at meldinger er rettet spesielt til deg 

Disse tankene kan være skremmende og påvirke hvordan du oppfører deg. 

Tankeforstyrrelser

Tankeforstyrrelser gjør at tankene dine blir uoversiktlige. Det kan bli vanskelig å: 

• holde en tråd i samtaler 
• uttrykke seg tydelig 
• konsentrere seg 

Negative symptomer

Negative symptomer ved schizofreni innebærer tap av funksjon eller redusert evne til å fungere som før. 

Du kan for eksempel: 

• miste interesse for aktiviteter 
• trekke deg unna andre 
• vise mindre følelser 
• ha mindre energi og initiativ 
• få problemer med å ta vare på deg selv 

Disse symptomene kan komme tidlig og utvikle seg gradvis. 

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt med lege eller annet helsepersonell hvis du opplever symptomer som kan ligne psykose. Tidlig hjelp gir bedre muligheter for behandling og oppfølging. 

Noen kan få selvmordstanker. Søk hjelp umiddelbart hvis du opplever dette. 

Er du bekymret for deg eller noen nær deg, kan du undersøke om det finnes et TIPS-team (Tidlig Intervensjon ved Psykose) i din nærhet. TIPS-team utreder og behandler mennesker med første episode psykose eller høy psykoserisiko. Ofte trengs det ingen henvisning til TIPS-team.

Behandling av schizofreni

Behandlingen tilpasses deg og dine behov. Målet med behandlingen er å redusere symptomer, forebygge tilbakefall og gi deg et godt liv.  

Behandlingen består ofte av en kombinasjon av medisiner, samtalebehandling og oppfølging. 

Mange med schizofreni har behov for langvarig oppfølging fra ulike hjelpetiltak. Du har rett til en individuell plan hvis du trenger flere tjenester over tid. Planen lages sammen med deg.  

Ventetider for behandling

Under finner du informasjon om forventet ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Hvorfor får noen schizofreni?

Mange som utvikler schizofreni, har genetisk familie med diagnosen. Det betyr at schizofreni til en viss grad er arvelig. Samtidig betyr ikke en genetisk sårbarhet, for eksempel at en forelder har schizofreni, at du selv vil utvikle sykdommen. 

Hos personer med genetisk disposisjon kan sykdommen utløses av belastninger i livet. Dette forklares med stress–sårbarhetsmodellen. Det vil si at det er et samspill mellom genetisk sårbarhet og belastende livshendelser, som traumer eller rusmisbruk, som kan føre til utvikling av schizofreni. 

Å leve med schizofreni

Å leve med schizofreni oppleves forskjellig fra person til person. Noen opplever usikkerhet, vansker med å stole på egne tanker og perioder med symptomer som gjør hverdagen krevende.  

Det å få en diagnose kan gi en bedre forståelse av egne opplevelser og gjøre det lettere å få riktig hjelp og behandling.  

Støtte fra familie, helsepersonell og andre i samme situasjon kan være viktig for å mestre hverdagen.

For noen kan åpenhet om diagnosen være nyttig, mens andre velger å være mer tilbakeholdne for å unngå stigmatisering. 

Råd til pårørende 

Som pårørende kan du være en viktig støtte. Men det er også viktig å ta vare på seg selv.

Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose har god informasjon og råd til deg som pårørende til en med psykoselidelser.

Her finner du mer informasjon for deg som er pårørende