Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand.

​​​​​​Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellige hvis samme person får flere episoder med psykose.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke oppleves av andre. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene.​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet, hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller å gjøre flere ting samtidig.

Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner

  • Er redd for å forlate huset

  • Kutter ut trening og hobbyer

  • Sover dårlig eller snur døgnet​

  • ​​Er ekstremt opptatt av et spesielt tema

  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb

  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting

  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening

  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker

  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret

  • Reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist

  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se

  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem

  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio

  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker

  • Tror tankene blir påvirket av andre

  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva en selv og de nærmeste kan erfare.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer reaksjonsmåte og oppførsel uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid. Dersom noen av de tidlige tegnene som er nevnt her oppleves, anbefales det å søke hjelp. Man kan alltid ta kontakt med sin fastlege ved spørsmål eller behov for hjelp.​

Behandling ved psykose

Behandlingstilbudet tilpasses de​n enkelte person slik at tiltakene passer, både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene​. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at de som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare seg bedre.

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

Hvor kan man få hjelp?

Fastlege eller legevakt kan hjelpe og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Flere steder finnes også ambulante team som kan komme hjem til de som er i behov av det. Mer informasjon om lokale tilbud finnes på nettsidene til kommunen/bydelen og til helseforetaket (Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og sykehusavdeling som for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling)

Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder som er åpne også på natten.