Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

​​​​​​Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet​
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på seg eller følger etter seg
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre
  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer reaksjonsmåte og oppførsel uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid. Dersom man opplever noen av de tidlige tegnene som er nevnt her, bør man søke hjelp, for eksempel hos fastlegen. ​

Behandling ved psykose

Behandlingstilbudet tilpasses de​n enkelte slik at tiltakene passer både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser, blant annet fordi det vil kunne gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene​. Dette kan bidra til at den som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare seg bedre.

Når noen erfarer en psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. Et psykoedukativ familiesamarbeid kan bedre livskvalitet både til den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner. Det kan redusere antall tilbakefall, redusere antall sykehusinnleggelser og hvor lenge de varer, og gjøre det lettere å fungere sosialt.

Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.

Hvor kan man få hjelp?

Fastlege eller legevakt kan hjelpe og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Flere steder finnes også ambulante team som kan komme hjem til de som har behov for det. Mer informasjon om lokale tilbud finnes på nettsidene til kommunen/bydelen og til helseforetaket (Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og sykehusavdeling som for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling.

Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder som er åpne også på natten.